Fler mans rom

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Joda men det å snakke i høytalere inne på rommet hvor det ligger flere så bør man klarer å skjønne at sånt gjør man ikke eller se på youtub med lyden på , altså jeg kan skjønne det hvis det er med et uhell men det var ikke det her siden den var på så lenge 

Nå har dem også skyvet på skille veggen så vi har mindre plass noe dem allerede hadde mye mer av på forhond pluss egen plass til bagasjen noe vi ikke har så her er det trangt å jeg er koblet til masse ledinger så di setter seg fast hele tiden når jeg skal på do eller ta ungen 

Anonymkode: 2dfc5...83f

Det eneste du kan gjøre med det, er å si ifra. Det er ditt ansvar som voksen, når du mener noe er feil. 

Anonymkode: c84eb...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ikke så lett å si ifra når man har sykt vondt og klarer ikke få ut et eneste ord 

Anonymkode: 2dfc5...83f

Da er det rart du klarer å henge på kg 

Anonymkode: 489c3...578

[AnonymBruker]

Brunhilde skrev (1 time siden):

Så får du benytte en pause til å bruke ord og si fra. Vi kan ikke gjøre det for deg. 

Jeg har ikke sagt at noen her skal løse det for meg. Jeg ønsket bare å lufte frustrasjonen og høre om andre har opplevd det samme. Det er vel også noe av poenget med et diskusjonsforum.

Anonymkode: 2dfc5...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da er det rart du klarer å henge på kg 

Anonymkode: 489c3...578

Det er stor forskjell på å skrive noen setninger på telefonen når smertene roer seg litt, og å skulle ta en konfrontasjon ansikt til ansikt når man er nyforløst, utslitt og har sterke smerter. Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 2dfc5...83f

[AnonymBruker]

Jeg dro da de ville flytte meg på flermannsrom. Fikk første natt på enerom med mannen min, deretter dro vi. Hadde en totalruptur++ og mista veldig mye blod, var kjempedårlig og hadde umenneskelig vondt, men takke seg til å være dårlig hjemme. Toalettbesøk var et skue av de sjeldne, hadde ikke skjedd at jeg delte bad med fremmede 😅 

Så du kan jo bare dra hjem🤷🏽‍♀️ De prøvde å protestere da jeg dro også, men de færreste barselkvinner er tvangsinnlagt så er bare å reise. Jeg visste med 200% sikkerhet at jeg ville ha det bedre hjemme enn på flermannsrom. Og det stemte. Jerntablettene og smertestillende kunne jeg likegodt ta hjemme, og mannen min kunne gi meg tusen ganger mer hjelp og avlastning enn hva de på barsel hadde tid til. Så det var en no brainer.

Anonymkode: 46b85...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg dro da de ville flytte meg på flermannsrom. Fikk første natt på enerom med mannen min, deretter dro vi. Hadde en totalruptur++ og mista veldig mye blod, var kjempedårlig og hadde umenneskelig vondt, men takke seg til å være dårlig hjemme. Toalettbesøk var et skue av de sjeldne, hadde ikke skjedd at jeg delte bad med fremmede 😅 

Så du kan jo bare dra hjem🤷🏽‍♀️ De prøvde å protestere da jeg dro også, men de færreste barselkvinner er tvangsinnlagt så er bare å reise. Jeg visste med 200% sikkerhet at jeg ville ha det bedre hjemme enn på flermannsrom. Og det stemte. Jerntablettene og smertestillende kunne jeg likegodt ta hjemme, og mannen min kunne gi meg tusen ganger mer hjelp og avlastning enn hva de på barsel hadde tid til. Så det var en no brainer.

Anonymkode: 46b85...dcf

Det er fint at det fungerte for deg, men situasjonene våre er ikke nødvendigvis sammenlignbare. Jeg kan ikke bare reise hjem når jeg fortsatt er innlagt og ikke er skrevet ut av legene. Jeg trenger fortsatt oppfølging, så det er ikke et reelt alternativ for meg å pakke sammen og dra.

Anonymkode: 2dfc5...83f

[AnonymBruker]

Jeg er så evig takknemlig for at jeg hadde enerom etter mine fødsler. Begge kunne gått galt, og jeg var verken fysisk eller psykisk tilgjengelig for å vise folkeskikk som å ikke gråte kl 22 på kvelden, prompe, drite og pisse om hverandre uten kontroll og svettet så mye at se skiftet på senga mi med hvert vaktbytte. 

Anonymkode: b5e52...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er fint at det fungerte for deg, men situasjonene våre er ikke nødvendigvis sammenlignbare. Jeg kan ikke bare reise hjem når jeg fortsatt er innlagt og ikke er skrevet ut av legene. Jeg trenger fortsatt oppfølging, så det er ikke et reelt alternativ for meg å pakke sammen og dra.

Anonymkode: 2dfc5...83f

Jo det er jo det jeg sier - du kan bare reise hjem selv om du er innlagt og ikke skrevet ut  Kanskje du ikke føler for det/har lyst, men det er nå et alternativ når du mistrives sånn på flermannsrom og ikke vil snakke med de du bor med. Da er det ikke mye annet å gjøre enn å enten bite tenna sammen, eller dra hjem 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 46b85...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jo det er jo det jeg sier - du kan bare reise hjem selv om du er innlagt og ikke skrevet ut  Kanskje du ikke føler for det/har lyst, men det er nå et alternativ når du mistrives sånn på flermannsrom og ikke vil snakke med de du bor med. Da er det ikke mye annet å gjøre enn å enten bite tenna sammen, eller dra hjem 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 46b85...dcf

Jeg skjønner hva du mener, men det er faktisk ikke så enkelt som at man bare kan «dra hjem» fordi man mistrives på et flermannsrom. Man skal heller ikke føle seg presset til å reise hjem før man faktisk er klar for det og i stand til å dra hjem. Jeg er fortsatt innlagt av en grunn, og det er ikke bare et spørsmål om hva jeg har lyst til eller ikke.

Jeg er heller ikke så uansvarlig at jeg tar med sønnen min hjem før han har kommet seg og det faktisk er forsvarlig å reise hjem. Faren hans har også en del å si i denne situasjonen, så det er ikke bare opp til meg å bestemme at vi skal pakke sammen og dra.

Så nei, jeg synes ikke løsningen på at folk ikke tar hensyn på et flermannsrom skal være at den som er syk og trenger oppfølging, bare skal «bite tennene sammen eller dra hjem». Det må være lov å forvente at folk viser litt hensyn, uten at man skal måtte velge mellom å tåle det eller reise hjem før man egentlig er klar for det.

Anonymkode: 2dfc5...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er stor forskjell på å skrive noen setninger på telefonen når smertene roer seg litt, og å skulle ta en konfrontasjon ansikt til ansikt når man er nyforløst, utslitt og har sterke smerter. Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 2dfc5...83f

Noen setninger? Du drar jo i gang en ganske grei diskusjon, så jeg tviler på at du faktisk ikke klarer å be noen on å ta litt hensyn. I så fall er det på tide å be om noen sterkere smertestillende, eller be mannen din om å trå til litt. 

Anonymkode: 489c3...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har ikke sagt at noen her skal løse det for meg. Jeg ønsket bare å lufte frustrasjonen og høre om andre har opplevd det samme. Det er vel også noe av poenget med et diskusjonsforum.

Anonymkode: 2dfc5...83f

Nei, du er den eneste som har opplevd «fler mans rom».

Anonymkode: cdbad...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen setninger? Du drar jo i gang en ganske grei diskusjon, så jeg tviler på at du faktisk ikke klarer å be noen on å ta litt hensyn. I så fall er det på tide å be om noen sterkere smertestillende, eller be mannen din om å trå til litt. 

Anonymkode: 489c3...578

At jeg klarer å skrive noen setninger på KG betyr ikke at jeg sitter her hele dagen eller at jeg er i god form. Jeg får sterke smertestillende, og det kan gå mange timer mellom hver gang jeg i det hele tatt tar opp telefonen og skriver noe. Jeg skriver når jeg har en bedre periode og klarer å konsentrere meg litt, og så legger jeg bort telefonen igjen.

Det er en ganske stor forskjell på å skrive noen setninger på telefonen når smertene har roet seg litt, og det å skulle ta en konfrontasjon ansikt til ansikt med fremmede mennesker når jeg er nyforløst, har sterke smerter og er utslitt.

Og mannen min «trår til» så godt han kan. Han kan hjelpe meg med meg og barnet vårt, men han kan ikke akkurat gå rundt og passe på at andre voksne mennesker viser hensyn på rommet.

Så jeg synes faktisk det blir ganske useriøst å bruke det at jeg skriver litt på KG som et argument for at jeg tydeligvis er frisk nok til å ta opp alt med de andre på rommet. Jeg kan være i stand til å skrive noen setninger i en god periode og samtidig være for dårlig til å orke en konfrontasjon. De to tingene utelukker ikke hverandre 

Anonymkode: 2dfc5...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er fint at det fungerte for deg, men situasjonene våre er ikke nødvendigvis sammenlignbare. Jeg kan ikke bare reise hjem når jeg fortsatt er innlagt og ikke er skrevet ut av legene. Jeg trenger fortsatt oppfølging, så det er ikke et reelt alternativ for meg å pakke sammen og dra.

Anonymkode: 2dfc5...83f

Fikk oppfølging hjemme. Hjemmesykepleien kom innom flere ganger daglig frem til legene mente det var greit de sluttet.

Man skriver under skjema at man gjør dette av fri vilje og at man ikke kan holde sykhuset ansvarlig hvis man blir dårligere.

Anonymkode: dad68...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Fikk oppfølging hjemme. Hjemmesykepleien kom innom flere ganger daglig frem til legene mente det var greit de sluttet.

Man skriver under skjema at man gjør dette av fri vilje og at man ikke kan holde sykhuset ansvarlig hvis man blir dårligere.

Anonymkode: dad68...548

Jeg tror faktisk ikke du har forstått poenget mitt. At du kunne reise hjem og få oppfølging av hjemmesykepleien, betyr ikke at det automatisk er en mulighet for meg. Situasjonene våre kan være helt forskjellige, både medisinsk og praktisk.

Jeg har sterke smerter og er fortsatt såpass dårlig at jeg har problemer med helt grunnleggende ting. Vi bor dessuten i et hus med mange trapper som jeg akkurat nå ikke kommer meg opp og ned i. Sønnen min har også for lav vekt til at vi bare kan reise hjem uten videre, og han trenger oppfølging han ikke nødvendigvis kan få hjemme. I tillegg er det ikke bare jeg som bestemmer når vi skal reise hjem – faren hans er også en del av dette, og det må være forsvarlig for oss begge.

Så det blir feil å si at jeg «bare kan dra hjem» fordi jeg synes det er belastende å ligge på et flermannsrom. For deg var det kanskje en løsning fordi du hadde mulighet til å få den oppfølgingen du trengte hjemme. Det betyr ikke at alle andre har samme mulighet.

Det jeg prøver å si, og som dere tydeligvis ikke vil forstå, er at det er ganske spesielt at løsningen på at andre ikke klarer å ta hensyn, skal være at jeg som faktisk er syk og trenger sykehusbehandling, skal reise hjem før jeg er klar for det. Hvorfor er det jeg som skal måtte forlate sykehuset fordi andre voksne mennesker ikke klarer å vise litt hensyn på et rom de deler med andre? Det er jo nettopp dette som er hele poenget mitt 

Anonymkode: 2dfc5...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At jeg klarer å skrive noen setninger på KG betyr ikke at jeg sitter her hele dagen eller at jeg er i god form. Jeg får sterke smertestillende, og det kan gå mange timer mellom hver gang jeg i det hele tatt tar opp telefonen og skriver noe. Jeg skriver når jeg har en bedre periode og klarer å konsentrere meg litt, og så legger jeg bort telefonen igjen.

Det er en ganske stor forskjell på å skrive noen setninger på telefonen når smertene har roet seg litt, og det å skulle ta en konfrontasjon ansikt til ansikt med fremmede mennesker når jeg er nyforløst, har sterke smerter og er utslitt.

Og mannen min «trår til» så godt han kan. Han kan hjelpe meg med meg og barnet vårt, men han kan ikke akkurat gå rundt og passe på at andre voksne mennesker viser hensyn på rommet.

Så jeg synes faktisk det blir ganske useriøst å bruke det at jeg skriver litt på KG som et argument for at jeg tydeligvis er frisk nok til å ta opp alt med de andre på rommet. Jeg kan være i stand til å skrive noen setninger i en god periode og samtidig være for dårlig til å orke en konfrontasjon. De to tingene utelukker ikke hverandre 

Anonymkode: 2dfc5...83f

Du er jo ikke ute etter annet enn medlidenhet. Du er ikke villig til å prøve å bedre det ved å få noen til å si ifra hvis du selv ikke er i stand. 

Anonymkode: 489c3...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er jo ikke ute etter annet enn medlidenhet. Du er ikke villig til å prøve å bedre det ved å få noen til å si ifra hvis du selv ikke er i stand. 

Anonymkode: 489c3...578

Det handler ikke om at jeg er ute etter medlidenhet, men om at jeg mener det er en ganske urimelig forventning at en nyforløst person med sterke smerter skal måtte ta ansvar for å konfrontere andre voksne mennesker som ikke viser hensyn. Poenget mitt er nettopp at man ikke burde havne i den situasjonen i utgangspunktet. Det handler om helt vanlig folkeskikk og hensyn til andre, ikke om at jeg ønsker å bli synes synd på.

At jeg skriver noen setninger på KG når jeg har en bedre periode, betyr heller ikke at jeg har overskudd til å ta en konfrontasjon ansikt til ansikt. Det er to helt forskjellige ting

Anonymkode: 2dfc5...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror faktisk ikke du har forstått poenget mitt. At du kunne reise hjem og få oppfølging av hjemmesykepleien, betyr ikke at det automatisk er en mulighet for meg. Situasjonene våre kan være helt forskjellige, både medisinsk og praktisk.

Jeg har sterke smerter og er fortsatt såpass dårlig at jeg har problemer med helt grunnleggende ting. Vi bor dessuten i et hus med mange trapper som jeg akkurat nå ikke kommer meg opp og ned i. Sønnen min har også for lav vekt til at vi bare kan reise hjem uten videre, og han trenger oppfølging han ikke nødvendigvis kan få hjemme. I tillegg er det ikke bare jeg som bestemmer når vi skal reise hjem – faren hans er også en del av dette, og det må være forsvarlig for oss begge.

Så det blir feil å si at jeg «bare kan dra hjem» fordi jeg synes det er belastende å ligge på et flermannsrom. For deg var det kanskje en løsning fordi du hadde mulighet til å få den oppfølgingen du trengte hjemme. Det betyr ikke at alle andre har samme mulighet.

Det jeg prøver å si, og som dere tydeligvis ikke vil forstå, er at det er ganske spesielt at løsningen på at andre ikke klarer å ta hensyn, skal være at jeg som faktisk er syk og trenger sykehusbehandling, skal reise hjem før jeg er klar for det. Hvorfor er det jeg som skal måtte forlate sykehuset fordi andre voksne mennesker ikke klarer å vise litt hensyn på et rom de deler med andre? Det er jo nettopp dette som er hele poenget mitt 

Anonymkode: 2dfc5...83f

Jeg - som først skrev at jeg reiste hjem - og denne personen som fikk hjemmesykepleie er to ulike personer. Så det er tydeligvis flere som mener det faktisk er mulig å reise hjem. Og jo, jeg hadde enorme smerter og klarte ikke ivareta meg selv i det hele tatt, likevel var det bedre hjemme. Så det er en mulighet, selv om du ikke vil  som nevnt i forrige innlegg - om du ikke vil hjem, og ikke vil snakke med de du bor med, så forstår jeg ikke hva du er ute etter her. Sånn er det å være på sykehus, du risikerer å måtte dele rom med hvem som helst. Men det er ingen tvang å være der. 

Anonymkode: 46b85...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror faktisk ikke du har forstått poenget mitt. At du kunne reise hjem og få oppfølging av hjemmesykepleien, betyr ikke at det automatisk er en mulighet for meg. Situasjonene våre kan være helt forskjellige, både medisinsk og praktisk.

Jeg har sterke smerter og er fortsatt såpass dårlig at jeg har problemer med helt grunnleggende ting. Vi bor dessuten i et hus med mange trapper som jeg akkurat nå ikke kommer meg opp og ned i. Sønnen min har også for lav vekt til at vi bare kan reise hjem uten videre, og han trenger oppfølging han ikke nødvendigvis kan få hjemme. I tillegg er det ikke bare jeg som bestemmer når vi skal reise hjem – faren hans er også en del av dette, og det må være forsvarlig for oss begge.

Så det blir feil å si at jeg «bare kan dra hjem» fordi jeg synes det er belastende å ligge på et flermannsrom. For deg var det kanskje en løsning fordi du hadde mulighet til å få den oppfølgingen du trengte hjemme. Det betyr ikke at alle andre har samme mulighet.

Det jeg prøver å si, og som dere tydeligvis ikke vil forstå, er at det er ganske spesielt at løsningen på at andre ikke klarer å ta hensyn, skal være at jeg som faktisk er syk og trenger sykehusbehandling, skal reise hjem før jeg er klar for det. Hvorfor er det jeg som skal måtte forlate sykehuset fordi andre voksne mennesker ikke klarer å vise litt hensyn på et rom de deler med andre? Det er jo nettopp dette som er hele poenget mitt 

Anonymkode: 2dfc5...83f

Jeg var veldig syk, lå i sengen hjemme, fikk smertelindring og dostol på rommet. Så er mulig hvis der er ille på sykhus. De første dagene hadde jeg enerom fordi jeg var for syk for å dele. Deler man rom er man ikke syk nok.

Anonymkode: dad68...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg - som først skrev at jeg reiste hjem - og denne personen som fikk hjemmesykepleie er to ulike personer. Så det er tydeligvis flere som mener det faktisk er mulig å reise hjem. Og jo, jeg hadde enorme smerter og klarte ikke ivareta meg selv i det hele tatt, likevel var det bedre hjemme. Så det er en mulighet, selv om du ikke vil  som nevnt i forrige innlegg - om du ikke vil hjem, og ikke vil snakke med de du bor med, så forstår jeg ikke hva du er ute etter her. Sånn er det å være på sykehus, du risikerer å måtte dele rom med hvem som helst. Men det er ingen tvang å være der. 

Anonymkode: 46b85...dcf

Det er kommunen/hjemmespl som avgjør om de har kapasitet til å innvilge hjelp og pleie hjemme. Det er ikke noe som kan bestilles etter eget forgodtbefinnende. Er behovet stort vil de kreve at du mottar hjelpen i innstitusjon der ressursene er samlet.

Anonymkode: 7bf74...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er kommunen/hjemmespl som avgjør om de har kapasitet til å innvilge hjelp og pleie hjemme. Det er ikke noe som kan bestilles etter eget forgodtbefinnende. Er behovet stort vil de kreve at du mottar hjelpen i innstitusjon der ressursene er samlet.

Anonymkode: 7bf74...f8f

De må finne plass hvis sykhuset skriver ut. Selv om man skriver seg ut mot legers annbefaling. Men ja, de kan si du skal flytte inn på sykehjem, da får man enerom, så løser jo TS sitt problem.

Anonymkode: dad68...548