Venninne som er kognitiv skadet?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ei venninne siden barndommen. Av og på kontakt gjennom livet da vi har fått barn , partner og vært ulike steder i livet. 
hun er veldig snill, hjelpsom, stiller alltid opp, kreativ og morsom. Lojal og snakker ikke bak ryggen din. 
Men, hun kan være voldsom, prater hele tiden, og historiene endrer seg og det er mye fantasi i bildet. Har adhd, og levd et rotete liv økonomisk. 
barndommen hennes har vært preget av voldelig far som har sittet i fengsel, en mor som ble slått og banket av far og hun har bodd mye på krisesenter som barn med mor og søsken. Mye uro i hjemmet, preget av krangling og manglende grenser. Aldri vært borti rusmidler. Men har vært grenseløs på mange ting. Lyver litt og stjeler litt. Nå er vi i 40 årene men hun har liksom ikke blitt voksen enda. 
Jeg er veldig glad i henne, men innser at hun aldri kommer til å nå oss andre igjen hvis det er en måte å si det på. Noen som har vokst opp som henne og som kjenner seg igjen i beskrivelsen? 

Anonymkode: 671fb...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt ei venninne siden barndommen. Av og på kontakt gjennom livet da vi har fått barn , partner og vært ulike steder i livet. 
hun er veldig snill, hjelpsom, stiller alltid opp, kreativ og morsom. Lojal og snakker ikke bak ryggen din. 
Men, hun kan være voldsom, prater hele tiden, og historiene endrer seg og det er mye fantasi i bildet. Har adhd, og levd et rotete liv økonomisk. 
barndommen hennes har vært preget av voldelig far som har sittet i fengsel, en mor som ble slått og banket av far og hun har bodd mye på krisesenter som barn med mor og søsken. Mye uro i hjemmet, preget av krangling og manglende grenser. Aldri vært borti rusmidler. Men har vært grenseløs på mange ting. Lyver litt og stjeler litt. Nå er vi i 40 årene men hun har liksom ikke blitt voksen enda. 
Jeg er veldig glad i henne, men innser at hun aldri kommer til å nå oss andre igjen hvis det er en måte å si det på. Noen som har vokst opp som henne og som kjenner seg igjen i beskrivelsen? 

Anonymkode: 671fb...f36

Jeg! 
 

Tror det er ADHD’en. De blir ikke det du vil betegne som «voksen» noengang virker det som.  Jeg kan late som jeg er voksen for fremmede, oppføre meg skikkelig i offentligheten osv men jeg vil alltid være et barn på innsiden 🤣 er godt over 30 nå. Jeg klarer ikke forstå hvordan folk får til å leve så voksent.. jeg følte meg kastet ut i voksen livet. Regninger?!! Ha kontroll på økonomi?? Ansvar for ting å tang? 😵🤢 Det er bare noe jeg ikke får til. Takk gud for autogiro altså, ellers hadde jeg hatt store økonomiske problemer hver mnd. 

Har forresten tatt IQ test å jeg er langt fra dum. Kanskje jeg bare ikke klarer å utnytte det? Vet ikke. Samtidig ønsker jeg ikke å være en person som sitter rett opp og ned på stolen og er «uptight». 
 

Hvorfor skal hun nå deg igjen da? Om du ikke liker henne så trenger dere ikke å være venner vet du. 

Anonymkode: 48a4e...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har hatt ei venninne siden barndommen. Av og på kontakt gjennom livet da vi har fått barn , partner og vært ulike steder i livet. 
hun er veldig snill, hjelpsom, stiller alltid opp, kreativ og morsom. Lojal og snakker ikke bak ryggen din. 
Men, hun kan være voldsom, prater hele tiden, og historiene endrer seg og det er mye fantasi i bildet. Har adhd, og levd et rotete liv økonomisk. 
barndommen hennes har vært preget av voldelig far som har sittet i fengsel, en mor som ble slått og banket av far og hun har bodd mye på krisesenter som barn med mor og søsken. Mye uro i hjemmet, preget av krangling og manglende grenser. Aldri vært borti rusmidler. Men har vært grenseløs på mange ting. Lyver litt og stjeler litt. Nå er vi i 40 årene men hun har liksom ikke blitt voksen enda. 
Jeg er veldig glad i henne, men innser at hun aldri kommer til å nå oss andre igjen hvis det er en måte å si det på. Noen som har vokst opp som henne og som kjenner seg igjen i beskrivelsen? 

Anonymkode: 671fb...f36

Når man omgås slike folk blir man sjokkert over hvor mye "selvsagt" de som vokste opp i belastede hjem gikk glipp av. Hun er nok mer moden enn deg på noen ting, men du ser det ikke selv. Det er uansett ikke sikkert hun noen gang blir "voksen" dvs kan bli kvitt traumene sine. Tenk litt over hva det er som faktisk foregår. 

Anonymkode: 67eda...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg! 
 

Tror det er ADHD’en. De blir ikke det du vil betegne som «voksen» noengang virker det som.  Jeg kan late som jeg er voksen for fremmede, oppføre meg skikkelig i offentligheten osv men jeg vil alltid være et barn på innsiden 🤣 er godt over 30 nå. Jeg klarer ikke forstå hvordan folk får til å leve så voksent.. jeg følte meg kastet ut i voksen livet. Regninger?!! Ha kontroll på økonomi?? Ansvar for ting å tang? 😵🤢 Det er bare noe jeg ikke får til. Takk gud for autogiro altså, ellers hadde jeg hatt store økonomiske problemer hver mnd. 

Har forresten tatt IQ test å jeg er langt fra dum. Kanskje jeg bare ikke klarer å utnytte det? Vet ikke. Samtidig ønsker jeg ikke å være en person som sitter rett opp og ned på stolen og er «uptight». 
 

Hvorfor skal hun nå deg igjen da? Om du ikke liker henne så trenger dere ikke å være venner vet du. 

Anonymkode: 48a4e...dd0

Jeg har også ADHD og har via maskering klart å skjule så og si alt av symptomer. Jeg har stålkontroll på alt, men det koster nok meg mer enn andre å holde meg på det normale nivået.

 

Jeg har mer tro på at hun er påvirket av oppveksten. Du går glipp av mye når du har foreldre som ikke mestrer omsorgsoppgaven. Dissa barna må bruke tiden og oppmerksomheten sin på å manøvrerer rundt vold, dårlig stemning, være synlig/usynlig på de rette tidene osv. De har ikke tid til å fange opp det vi regner som vanlig livskunnskap.

Og uansett diagnose eller oppvekst så er vi alle forskjellige. Noen har bare en happy go lucky-tilnærming til livet.

Anonymkode: e88af...a92

[AnonymBruker]

Dette høres vel tvert imot ut som om mye er i veien - men nettopp ikke det kognitive. Høres derimot ut som hun sliter med emosjonell og sosial regulering. 

Anonymkode: 2759a...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette høres vel tvert imot ut som om mye er i veien - men nettopp ikke det kognitive. Høres derimot ut som hun sliter med emosjonell og sosial regulering. 

Anonymkode: 2759a...e69

… Hvilket ikke er så rart, gitt historien hennes. 
 

Man blir påvirket av en slik barndom. Ødelagt, nærmest. 

Anonymkode: 88e7e...bc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

… Hvilket ikke er så rart, gitt historien hennes. 
 

Man blir påvirket av en slik barndom. Ødelagt, nærmest. 

Anonymkode: 88e7e...bc4

Nei, absolutt ikke. Hun har fått utdelt elendige kort og det er fullt forståelig og dessverre normalt at det har konsekvenser resten av livet. Det bør også gjøre at man utviser ekstra stor forståelse for denne typen atferd. Ville bare nevne at det vel er helt motsatt her, at det kognitive fremstår helt upåfallende og mye annet preget av oppveksten. 

Anonymkode: 2759a...e69

[AnonymBruker]

Jeg har selv adhd, men er på motsatt side av bordet. Har ei venninne som jeg kjenner det er vanskelig å forholde seg til. Hun har ikke adhd, men mange år bak seg i psykiatrien. Hun har aldri lært seg selvregulering eller å lese  rommet. Hun er veldig smart, men følelsesmessig er det som om jeg er med en pubertal tenåring i sin andre trassalder. Alt skal og kan kveruleres på, hun har ikke selvinnsikt, evner innrette seg og strever med relasjonen til folk rundt seg. Det er faktisk blitt så slitsomt at jeg med stor sorg innser at vennskapet er på vei til å dø 

Anonymkode: 3a036...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har hatt ei venninne siden barndommen. Av og på kontakt gjennom livet da vi har fått barn , partner og vært ulike steder i livet. 
hun er veldig snill, hjelpsom, stiller alltid opp, kreativ og morsom. Lojal og snakker ikke bak ryggen din. 
Men, hun kan være voldsom, prater hele tiden, og historiene endrer seg og det er mye fantasi i bildet. Har adhd, og levd et rotete liv økonomisk. 
barndommen hennes har vært preget av voldelig far som har sittet i fengsel, en mor som ble slått og banket av far og hun har bodd mye på krisesenter som barn med mor og søsken. Mye uro i hjemmet, preget av krangling og manglende grenser. Aldri vært borti rusmidler. Men har vært grenseløs på mange ting. Lyver litt og stjeler litt. Nå er vi i 40 årene men hun har liksom ikke blitt voksen enda. 
Jeg er veldig glad i henne, men innser at hun aldri kommer til å nå oss andre igjen hvis det er en måte å si det på. Noen som har vokst opp som henne og som kjenner seg igjen i beskrivelsen? 

Anonymkode: 671fb...f36

Høres ut som ei jeg kjenner. 

Hun blir 45 år, men høres ut som at hun er 13 år. 
 

Hun prater høyt, på inn og utpust, i en evighet. 

Alle historiene er helt spektakulære. 
 

Det finnes ikke en rockeartist eller metallband hun ikke har festet med, eller blitt venn med.

Når en kjent artist dør så skriver hun lange nekrologer på Facebook som er så tåredryppende at man skulle tro det var hennes egne slektninger. 
 

Hun eier ikke nåla i veggen. 
Huseier er en kødd som ikke vil la henne åpne et kattehjem for alle byens hjemløse katter.
NAV er satan.
Kreditorene er ute etter henne.
Fastlegen er kjip som ikke skriver ut mer sobril. 

Hun har alltid penger til sigaretter, alkohol og tatoveringer, men ikke til strømregninger, telefonregninger, bussbilletter, osv. 

Hun har råd til to pakker sigg om dagen, men har ikke 400,- til å bruke på trening i måneden.

Når hun spør om råd så vil hun egentlig ikke ha råd, men sympati. 
For det finnes ingen som har det like fælt som henne.

Jeg tolerer henne i små doser, når det går lang tid mellom hver gang vi treffes.

Men jeg låner henne ikke penger, tilbyr ikke tjenester og hun «får ikke lillefingeren» av meg.

Anonymkode: 56470...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høres ut som ei jeg kjenner. 

Hun blir 45 år, men høres ut som at hun er 13 år. 
 

Hun prater høyt, på inn og utpust, i en evighet. 

Alle historiene er helt spektakulære. 
 

Det finnes ikke en rockeartist eller metallband hun ikke har festet med, eller blitt venn med.

Når en kjent artist dør så skriver hun lange nekrologer på Facebook som er så tåredryppende at man skulle tro det var hennes egne slektninger. 
 

Hun eier ikke nåla i veggen. 
Huseier er en kødd som ikke vil la henne åpne et kattehjem for alle byens hjemløse katter.
NAV er satan.
Kreditorene er ute etter henne.
Fastlegen er kjip som ikke skriver ut mer sobril. 

Hun har alltid penger til sigaretter, alkohol og tatoveringer, men ikke til strømregninger, telefonregninger, bussbilletter, osv. 

Hun har råd til to pakker sigg om dagen, men har ikke 400,- til å bruke på trening i måneden.

Når hun spør om råd så vil hun egentlig ikke ha råd, men sympati. 
For det finnes ingen som har det like fælt som henne.

Jeg tolerer henne i små doser, når det går lang tid mellom hver gang vi treffes.

Men jeg låner henne ikke penger, tilbyr ikke tjenester og hun «får ikke lillefingeren» av meg.

Anonymkode: 56470...104

Slitsomt. Jeg har ingen slike venner, bortsett fra henne. Men har kjent henne hele livet, så hun betyr mye også. Hun jobber som hjelpepleier og står i jobb. Men det er masse kaos og drama hele tiden. Folk hun musiker er syk i hodet, fittekjerring osv. har lite ordforråd til å sette ord på. Hun stiller opp og viser omsorg men er ikke til å stole på når det gjelder avtaler. Jeg kjeder meg av irritasjon i store doser, så en gang i måneden er nok. 
jeg lytter for å hjelpe, men hun vil ikke ha råd. Kun empati. Men historien endrer seg da hun glemmer hva har sagt. Hun forteller som fra et eventyr og krydrer detaljer. Jeg orker ikke det. Nr jeg konfronterer henne faller hun ut å sier hæ? Blir fjern og skifter tema 

Anonymkode: 671fb...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er veldig glad i henne, men innser at hun aldri kommer til å nå oss andre igjen hvis det er en måte å si det på.

wtf? Fordi din måte å leve på er perfekt og eneste riktige? Jeg skjønner hva du prøver å si, tror jeg, men at du 1. sitter og tenker på dette, og 2. forumlerer deg på denne måten sier noe om holdningene dine TS. Jeg ser du skriver at du er glad i henne, men samtidig sier du ganske rett ut at hun ikke er like god som deg, eller verdt like mye. Jobb med deg selv. Vær takknemmelig for at vennina di i det hele tatt fungerer etter den oppveksten. Prøv å være åpen og nysgjerrig på at andre kan leve livet sitt på andre måter enn deg.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Noen som har vokst opp som henne og som kjenner seg igjen i beskrivelsen? 

Jeg har ikke samme barnbommen, men jeg lever et liv som ligner på hennes (slik du beskriver det, selv om du ikke vet alt om henne). Og hadde jeg vært venninna di, og visst at du tenkte slik om meg, så hadde jeg blitt skikkelig skuffa. :(

Anonymkode: 3a2fe...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slitsomt. Jeg har ingen slike venner, bortsett fra henne. Men har kjent henne hele livet, så hun betyr mye også. Hun jobber som hjelpepleier og står i jobb. Men det er masse kaos og drama hele tiden. Folk hun musiker er syk i hodet, fittekjerring osv. har lite ordforråd til å sette ord på. Hun stiller opp og viser omsorg men er ikke til å stole på når det gjelder avtaler. Jeg kjeder meg av irritasjon i store doser, så en gang i måneden er nok. 
jeg lytter for å hjelpe, men hun vil ikke ha råd. Kun empati. Men historien endrer seg da hun glemmer hva har sagt. Hun forteller som fra et eventyr og krydrer detaljer. Jeg orker ikke det. Nr jeg konfronterer henne faller hun ut å sier hæ? Blir fjern og skifter tema 

Anonymkode: 671fb...f36

Men er du sikker på at hun endrer på historiene og glemmer hva som er sagt? 
 

Jeg for eksempel har en «rask» hjerne. IQ er målt til godt over gjennomsnittet. Jeg endrer mening ganske raskt, basert på ny informasjon og ny kunnskap. Det vil si at du kan snakke med meg denne uka og jeg sier at vegansk omega 3 er bedre enn fiskeolje hvor jeg da argumenterer for det. Uka etterpå kan jeg ha fått ny informasjon, som da gjør at jeg endrer mening og argumenterer for det motsatte. Dette kan oppleves som at jeg vrir på ting for andre som ikke henger med i svingene. Det samme kan gjelde situasjoner med andre. Kanskje er jeg av en oppfatning angående historien den ene uka, å måneden etter har jeg reflektert, lært mer eller videre slik at neste gang vi snakker om det samme, står jeg på andre siden. Noen ganger krydrer jeg historier for å være morsom, skape engasjement eller lignende. Noen ganger er det folk som kommenterer slikt til meg også, hvor jeg da «overser» spørsmålet siden jeg opplever det som for innviklet å forklare hele tankerekken jeg sitter med. Om du forstår? Kanskje spørsmålet er kritisk eller lignende, å jeg vet at du eller den andre sitter med den oppfatningen av at jeg mente å «lyve», eller «dramatisere», å det orker jeg ikke å ta i på. 
 

Ikke vet jeg. Men slik er det for min del 😃

Anonymkode: 48a4e...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har hatt ei venninne siden barndommen. Av og på kontakt gjennom livet da vi har fått barn , partner og vært ulike steder i livet. 
hun er veldig snill, hjelpsom, stiller alltid opp, kreativ og morsom. Lojal og snakker ikke bak ryggen din. 
Men, hun kan være voldsom, prater hele tiden, og historiene endrer seg og det er mye fantasi i bildet. Har adhd, og levd et rotete liv økonomisk. 
barndommen hennes har vært preget av voldelig far som har sittet i fengsel, en mor som ble slått og banket av far og hun har bodd mye på krisesenter som barn med mor og søsken. Mye uro i hjemmet, preget av krangling og manglende grenser. Aldri vært borti rusmidler. Men har vært grenseløs på mange ting. Lyver litt og stjeler litt. Nå er vi i 40 årene men hun har liksom ikke blitt voksen enda. 
Jeg er veldig glad i henne, men innser at hun aldri kommer til å nå oss andre igjen hvis det er en måte å si det på. Noen som har vokst opp som henne og som kjenner seg igjen i beskrivelsen? 

Anonymkode: 671fb...f36

Du synes ikke du fremstår noe arrogant når du skriver sånn? Har hun flere venner er deg? Såfall tenker jeg hun har det bedre uten deg.  Hun kommer ikke til å nå dere igjen sier du. Men det kan jo hende hun har det bra som hun har det. Er ikke alle som ønsker akkurat det samme livet å er ikke alle som er like.

Anonymkode: e2ca1...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har også ADHD og har via maskering klart å skjule så og si alt av symptomer. Jeg har stålkontroll på alt, men det koster nok meg mer enn andre å holde meg på det normale nivået.

 

Jeg har mer tro på at hun er påvirket av oppveksten. Du går glipp av mye når du har foreldre som ikke mestrer omsorgsoppgaven. Dissa barna må bruke tiden og oppmerksomheten sin på å manøvrerer rundt vold, dårlig stemning, være synlig/usynlig på de rette tidene osv. De har ikke tid til å fange opp det vi regner som vanlig livskunnskap.

Og uansett diagnose eller oppvekst så er vi alle forskjellige. Noen har bare en happy go lucky-tilnærming til livet.

Anonymkode: e88af...a92

Samme her. Jeg klarte meg ganske greit på skolen, men ingen så all jobben og peset jeg måtte gjøre for å klare det. Når jeg skulle ut i voksenlivet var det som å ta thunder coaster på tusenfryd, strake vegen nedover fordi jeg har ikke lært livsmestring hjemmefra.

Til ts du må gi omsorg til venninnen din, men på samme tid grenser hvis hun gjør ting i vennskapet som påvirker deg i en negativ retning. 

Anonymkode: 7ece6...29b

[AnonymBruker]

Ja. Jeg fikk også diagnose ADHD. Den ble etterhvert tatt bort da omsorgssvikt i barndommen kan gi barn samme symptomer som ADHD. Jeg var skadet pga. min oppvekst. Har gått i traumebehandling og mye terapi.

Har det bedre nå

 

Anonymkode: 928f6...a43

[AnonymBruker]

Høres ut akkurat som min vennine. Hun har ADHD, men sier selv at hun tror hun har autisme også. 

Hun er veldig umoden, og ødelegger mye for seg selv.

Men vi er venner, og har vært det lenge. Hun er utrolig snill og omtenksom, hjelper alltid andre rundt, og er en god person. Jeg er veldig glad i henne, og forsvarer henne når andre venner kritiserer henne.

Vi er på forskjellige steder i livet, og det er ting jeg tror hun kanskje ikke kommer til å forstå, men vi har det hyggelig sammen, og jeg kommer ikke til å kutte henne ut

Anonymkode: e3de8...c24

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp litt i samme gate men er veldig straight og kontrollert på tross av diagnosene. Jeg har lettere for å bli for striks enn å la ting gå og har for eksempel måtte lære meg at det er greit å tråkke feil for jeg har svingt fra helt galematias i oppvekst og tenåra til å bli så firkanta at jeg må lære at det er lov å dele en flaske vin med mannen til middag på finere restaurant på ferie. Jeg fullførte aldri vgs, kunne omtrent ingenting av det grunnleggende som feks hygiene, husarbeid, økonomi, matlaging osv når jeg flyttet for meg selv men det kom jo på plass. 

Halvsøstra mi som er 15 år yngre enn meg er et evig barn. Hun hverken vil eller kan ta tak i ting, alt er noen andres feil og hun har luftslott-mentalitet på det meste. En dag skal hun bli makeupartist og tar opp lån for å gå på kurs, så kjøper hun seg hest og skal bli cowgirl på tross av å aldri ha hatt noen erfaring med hest ut over å se Yellowstone på tv. Hun er 30 nå og er virkelig som en ungdomsskoleelev mentalt. Det interessante er at vi voks opp helt ulikt og har ulike fedre, hennes var trygg og stabil, derfor var mamma det også. Min var utrygg og det var mamma også. Så hun har hatt en veldig A4 oppvekst der middagen sto på bordet, alle snakka med hverandre, om følelser og alt ble fulgt opp. Det er altså mer enn bare oppvekst involvert når folk blir så forskjellige. Hun har en  helsøster som er ett år eldre uten diagnoser som også er veldig straight og fornuftig så det er liksom som å ha kasta mynt og kron.

Anonymkode: 16a38...d31