Forskjellsbehandling av tanter

[AnonymBruker]

Jeg har en niese på snart fem. Min samboer er bror til hennes far. Så vi mødrene er svigerinner. 
Hun er veldig familiekjær og mye med sin søster, som da òg er barnløs. De er mye sammen denne lille jenta. 
Jeg har barn selv og er nok mye travlere. 

Jeg vil ikke få det samme nære forholdet til henne som den andre tanta, for jeg kommer aldri i posisjon til det. Jeg har tilbydd meg å passe, jeg leker mye med henne når vi er sammen. Mor er alltid med om vi er sammen, så får aldri den alene tiden, og det ødelegger litt bygginga av relasjon når mor alltid er der. Sånn har det vært siden hun var baby. Jeg har sagt jeg kan hente og vi kan dra å lunsje, leke osv. 

Jeg føler jeg prøver innenfor de rammene vi har med tre barn selv. Selv om de er masse masse med hennes søster; det er litt sårt. Noen tips, eller skal jeg bare gi f?

Anonymkode: 54590...e65

[AnonymBruker]

Hvis du har tilbudt deg, er det ikke noe mer du kan gjøre. 

Anonymkode: 4c8e0...4bc

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig at man er nærere sin egen biologiske familie, enn inngiftede svigerinner/svogere og inngiftede tanter/onkler.

Er heller ikke uvanlig å miste kontakten ved skilsmisse. 

Jeg tenker at du kan ta initiativ til det du mener at er naturlig for deg, men jeg tror det er urealistisk å skulle oppnå en «likestilt» posisjon som det biologisk tante har.

Anonymkode: 4f41a...023

[AnonymBruker]

Hun vil nok ha et nærmere forhold til sin søster enn deg, - er naturlig det.

Men tantebarnet ser deg jo når dere er sammen ellers, og når de blir voksne så gjør man ikke så stor forskjell på tantene sine tenker jeg. Da kan det heller være at de foretrekker de som ikke har vært så mye i livet deres, men kommen an på hvordan de har blitt behandlet. Personlig så synes jeg det ikke er så viktig. 

Anonymkode: 2ab39...011

[Daria]

Man har ikke krav på relasjoner med andre. Tante sier noe om familieforhold, det er ikke en tittel som gir rettigheter og minstekrav. Jeg har et mye nærmere forhold til og henger mer med min søster enn min svigerinne, det er helt naturlig. 

Her er for øvrig jeg den barnløse - jeg har et nærmere forhold til min søsters barn enn til min brors, men samtidig har min søsters barn et nærmere forhold til min svigerinne enn til meg, fordi søskenbarna er glad i hverandre og treffes jevnlig. Synes jeg det kan være litt sårt? Absolutt? Skjønner jeg hvorfor det er sånn og at det egentlig ikke handler om at jeg velges bort? Absolutt. 

[Brunello]

Jeg skjønner ikke hva problemet er? 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har en niese på snart fem. Min samboer er bror til hennes far. Så vi mødrene er svigerinner. 
Hun er veldig familiekjær og mye med sin søster, som da òg er barnløs. De er mye sammen denne lille jenta. 
Jeg har barn selv og er nok mye travlere. 

Jeg vil ikke få det samme nære forholdet til henne som den andre tanta, for jeg kommer aldri i posisjon til det. Jeg har tilbydd meg å passe, jeg leker mye med henne når vi er sammen. Mor er alltid med om vi er sammen, så får aldri den alene tiden, og det ødelegger litt bygginga av relasjon når mor alltid er der. Sånn har det vært siden hun var baby. Jeg har sagt jeg kan hente og vi kan dra å lunsje, leke osv. 

Jeg føler jeg prøver innenfor de rammene vi har med tre barn selv. Selv om de er masse masse med hennes søster; det er litt sårt. Noen tips, eller skal jeg bare gi f?

Anonymkode: 54590...e65

Men hun må da få lov til å omgås de hun ønsker, og være med sitt eget barn.
Hvorfor er ikke mannens bror mer opptatt av sin del av familien? 

Anonymkode: 8afb5...9c3

[AnonymBruker]

Søsteren til barnets mor kommer jo naturlig nok nærmere barnet enn deg. En annen faktor er at hun er barnløs, mens du har egne barn. Relasjonen du får til barnet blir som den skal være. Ei filletante som hun ser innimellom. Jeg har også nærere relasjon til min biologiske tante enn til alle filletantene mine. Dette hadde jeg ikke brukt energi på. 

Anonymkode: 94a6b...74f

[AnonymBruker]

Det er jo ikke forskjellsbehandling, det er helt naturlig at hun har et tettere forhold med sin egen søster enn deg.

Anonymkode: 0aae2...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en niese på snart fem. Min samboer er bror til hennes far. Så vi mødrene er svigerinner. 
Hun er veldig familiekjær og mye med sin søster, som da òg er barnløs. De er mye sammen denne lille jenta. 
Jeg har barn selv og er nok mye travlere. 

Jeg vil ikke få det samme nære forholdet til henne som den andre tanta, for jeg kommer aldri i posisjon til det. Jeg har tilbydd meg å passe, jeg leker mye med henne når vi er sammen. Mor er alltid med om vi er sammen, så får aldri den alene tiden, og det ødelegger litt bygginga av relasjon når mor alltid er der. Sånn har det vært siden hun var baby. Jeg har sagt jeg kan hente og vi kan dra å lunsje, leke osv. 

Jeg føler jeg prøver innenfor de rammene vi har med tre barn selv. Selv om de er masse masse med hennes søster; det er litt sårt. Noen tips, eller skal jeg bare gi f?

Anonymkode: 54590...e65

Du er ikke tante. Du er filletante (det ble inngift tante kalt da jeg var barn. Samme med filleonkel). De forsvinner også ved brudd. Så det er naturlig at du ikke er en stor del av barnets liv.

Anonymkode: 262dd...a18

[Mezzosoprena]

Hun er selvfølgelig nærmere sin egen søster enn samboeren til broren sin - det sier seg selv og du må være voksen nok til å forstå dette.

[AnonymBruker]

Det er jo samboeren din som burde forsøke å være superonkel? Og dere er bedre posisjonert på den måten at dere «kan tilby» søskenbarn. Hvis niesen er enebarn er jo det gull verd. Bare forsøk å være en så god og nær tante du ønsker og kan, uten at det er noen konkurranse eller snakk om å være best, mest, eller lik. 

Anonymkode: a1e66...0ad

[AnonymBruker]

Bare fortsett slik som du gjør i dag.

Når barna du er tante til blir større (og voksne) kan det like gjerne være deg som de søker mest til. Det skal jo heller ikke være en konkurranse om hvem de ser mest.

Jeg har for eksempel en tante som jeg veldig sjelden ser (bor i Tyskland), men vi har et utrolig godt forhold, og har det veldig fint sammen hver gang vi møtes. Det er ikke sikkert at de som barna er mest sammen med nødvendigvis blir de nærmeste senere i livet.

Anonymkode: a2840...74e

[AnonymBruker]

Har masse tanter og onkler, INGEN av de har prøvd å invitere meg inn til noe, så da har jeg ikke brydd meg om de. 

Fortsett å tilby så vil de nok komme.

Anonymkode: 515e8...1ef

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (På 16.7.2026 den 15.57):

Hun er selvfølgelig nærmere sin egen søster enn samboeren til broren sin - det sier seg selv og du må være voksen nok til å forstå dette.

For et nedlatende svar 

Anonymkode: 89fa4...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2026 den 15.53):

Du er ikke tante. Du er filletante (det ble inngift tante kalt da jeg var barn. Samme med filleonkel). De forsvinner også ved brudd. Så det er naturlig at du ikke er en stor del av barnets liv.

Anonymkode: 262dd...a18

For noe tull, man er tante og nei man forsvinner ikke nødvendigvis ved skilsmisse 

Anonymkode: 89fa4...c95

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

For et nedlatende svar 

Anonymkode: 89fa4...c95

Det er sannheten 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2026 den 15.53):

Du er ikke tante. Du er filletante (det ble inngift tante kalt da jeg var barn. Samme med filleonkel). De forsvinner også ved brudd. Så det er naturlig at du ikke er en stor del av barnets liv.

Anonymkode: 262dd...a18

For noe tull! Hun er ikke filletante, hun er TANTE! Min onkel er gift for, eeh, femte gang eller noe sånt, men den som fremdeles er der for meg, snart førti år siden skilsmissen, er kone nr to! Han og nåværende kone har jeg null kontakt med!

Anonymkode: 7133d...cab

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt jeg! 
 

vi har også et slikt tantebarn..  der er det mor som styrer alt av sosialt for gutten. Så uansett når vi tilbyr, elle spør har han planer med den ene fetteren sin. 
Men nå har vi bare innsett at det er en lost case, og at vi får et annet forhold til han i forhold til de andre.

Anonymkode: 1c71a...f27

[AnonymBruker]

Hvis barnet knapt er fem år tenker jeg du kanskje har litt høye forventninger. Det kan være mer naturlig å være mer sammen fra 7-8-9 år. Så tenker jeg relasjonen til deres barn/ søskenbarna kanskje er det viktige? 
 

Ble invitert med mine søskenbarn på helgebesøk, ferie osv fra jeg gikk i 2./3. kl. , og det var veldig stas å være sammen med de store søskenbarna. Det var de inngiftede tantene som sto for det, ikke de biologiske onklene de var gift med. De tantene hadde også en særskilt posisjon senere - også om de ble skilt fra onkel. De nye damene deres nådde ikke opp ifht dem som hadde lyst til å være sammen med oss. Så bare fortsett å invitere.

Anonymkode: 7d5b8...6e2