Hvor mange venner har du?

[AnonymBruker]

Sånn utenom familie/søsken, 2 nære venninner. Jeg har tidligere vært i en større jentegjeng og også hatt mange venner utenom, men mange vennskap ble oppløst under covid og i tiden etterpå. 

Anonymkode: 87138...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

4 nære venninner, møter de ikke ofte men vi reiser på tur sammen annenhvert år. Daglig kontakt på nett. Helt perfekt! hadde ikke hatt tid til dem om de bodde nært. 1 jeg snakker med omtrent daglig i ukedager og møter gjennom felles interesse nå og da. Vi drikker kaffe sammen i telefonen hver morgen på tur til jobb😆Mannen er nok min nærmeste venn. Han ser jeg nesten hver dag. 

Anonymkode: 810d8...816

Det høres så koselig ut, og det kommer fra meg som hater å prate i tlf😆

Anonymkode: 87138...122

[AnonymBruker]

En håndfull ekte venner er ikke få når du ikke tar med bekjente.
Jeg har mange bekjente, men det er en glidende overgang. Det er flere bekjente som er blitt venner, men ikke så nære enda.

Familiesituaajik og tidsklemma setter begrensninger for hvor ofte vi treffes.

Hvor setter du grensen for hva som er bekjente og venner? 
 

Anonymkode: c73d0...fb5

[AnonymBruker]

Selv om vi har en gjeng som av og til samles, er det kun et par av de som er nær, de andre er mer bekjente hvor vi selvfølgelig prater om alt mulig, men ikke nødvendigvis de dypeste temaer. 
 

Oppsummert har jeg to barndomsminner som jeg møter litt oftere enn resten av gjengen, ei søster og to venninner utenom jeg har møtt gjennom jobb og tidligere vennegjeng. Det blir vel 5, mennesker jeg kan prate om det meste med. Mannen er min aller beste venn. 

Anonymkode: fd64d...7fb

[AnonymBruker]

Vi har et vennepar og tre andre nære venner.

Anonymkode: be40e...6f6

[AnonymBruker]

Jeg har en bestevenn som jeg snakket med nesten hver dag, og har ellers tre nære venner. Jeg har også rundt 7 stk som er venner, men vi sees bare av og til, som f. eks spise middag sammen og dra på konsert noen ganger i løpet av året. 
 

Jeg føler meg heldig som har venner, men det krever også av og til en del energi å opprettholde vennskap. Det har det alltid gjort. Men jeg setter veldig pris på alle sammen. Jeg trives veldig godt i eget selskap, og føler meg sjeldent ensom. 

Anonymkode: 001bf...215

[AnonymBruker]

Har en barndomsgjeng, en studiegjeng og en vennepargjeng som jeg annser som mine venner og som jeg treffer i sosiale lag både en og en og gruppevis, ca. rundt 40 stk til sammen.

Anonymkode: cc3ff...8d9

[AnonymBruker]

Har en vennegjeng som er fra bhg/barneskole/ungdomsskole - vi er 7 stk, der 4 av de står meg nær, 1 av de veldig nær. Vi prøver å møtes til jul, påske og sommerferie om alle er i hjemtraktene samtidig. Veldig koselig. Så har jeg 1 veldig nær venninne fra vgs - men det forholdet er litt periodisk, alt etter som om hun er på vei inn i et nytt forhold eller ikke..  Så har jeg en bestevenninne fra min første jobb. Hun bor også 5 min fra meg, så vi kan gå turer i lag (begge har hund) mellom 3-4 ganger i uken. Veldig koselig. Jeg er en person som sliter med tillit og det og skulle slippe folk helt inn på meg. Så så nær er det nok kun hun som er. Hun kan jeg fortelle alt til uten å bli dømt. Og ting er veldig gjensidig. I mange vennskap føler jeg at det av og til kan bli en som gir og gir og en som aldri gir tilbake. Mellom oss så gir vi og tar vi begge to. Det er veldig godt. Og det er vel det jeg vil kalle et ekte solid vennskap. Men som voksen vil jeg si vennskap går i perioder. Vi alle er opptatt med jobb, fritid og annet. Mange har barn og partner og velger bort venner. Det er helt greit og av og til vokser vennskapet sammen igjen når barna blir større. Men jeg mener også at en har litt ansvar for å vedlikeholde vennskap selv med barn og mann; for en kan ikke forvente at noen står klar for å være der om det blir slutt og du ikke har tatt bryet med å holde kontakt per melding en gang

Anonymkode: 7837b...dd8