Fødselsdepresjon

[AnonymBruker]

Hei. 

Lurer på om noen her har opplevd fødselsdepresjon- og hvordan symptomene utartet seg hos deg/dere? 

Baby her er 7 måneder. Tror jeg er deprimert - og har vært det en stund nå. Men har god tilknytning til babyen så vet ikke om det er en fødselsdepresjon eller om jeg bare er utmattet og nedstemt. 
 

Håper på svar  

Anonymkode: f4108...940

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg har hatt det med begge barna mine. Med første forsto jeg det egentlig ikke på lenge, nettopp fordi tilknytningen til barnet var helt normalt. Men utviklet ekstrem angst for at noe skulle skje med henne, sov nesten ikke i frykt for at noe skulle skje mens jeg sov. Var generelt veldig nedstemt og fant lite (eller ingen) glede i livet og alt som skjedde. Selvom jeg elsket barnet så ble alt overskygget av angsten og kontrollbehovet. Med henne gikk det etterhvert over av seg selv, heldigvis. 
 

Med andre barnet var det mer «klassisk» fødselsdepresjon. Var under korona, måtte føde alene og hadde mange uker på nyfødtintensiv hvor jeg ikke fikk møte eldste barnet og fikk kun kortere besøk av far. I starten hadde jeg normale følelser for barnet, men tror jeg utviklet en slags distanse til han fordi det skjedde så mye de første ukene hvor jeg var ekstremt redd for å miste han. Og måtte stå «alene» med det, i tillegg til savnet etter de hjemme. Så da vi kom hjem ville jeg helst at mannen min skulle ta alt med han. Jeg gjorde det jeg måtte, men med stor grad av likegyldighet. Alt var bare pes, ville helst kun forholde meg til eldste barnet. Kjenner jeg blir kvalm av å tenke tilbake på det. Oppsøkte heldigvis hjelp tidlig og gikk til psykolog ukentlig i 8 mnd. 

Dersom du tenker at det kan være en depresjon råder jeg deg til å ta det opp med helsestasjonen. Får man god hjelp kan ting snu seg relativt raskt, bare det ikke går for langt før man får hjelp. Også vil jeg legge til at uansett hvor tungt eller vanskelig ting er nå, så vil det gå seg til ♥️ 

Lykke til! 

Anonymkode: 234a4...b04

[yupzup]

Samme som AB over her skriver så ville jeg ikke ha noe med baby å gjøre i begynnelsen, faktisk ikke på halvannen måned. Mye likegyldighet til ting jeg tidligere har hatt glede av, angret på at vi fikk barn, var mye trist og lei. Kunne bli rasende for bagateller. Heldigvis har ting blitt mye bedre nå, baby er 8 mnd. 

Hvis du tror at du kjenner på en depresjon så vær så snill å oppsøke hjelp. Det er ikke noe poeng i å vente eller i å la være ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei. 

Lurer på om noen her har opplevd fødselsdepresjon- og hvordan symptomene utartet seg hos deg/dere? 

Baby her er 7 måneder. Tror jeg er deprimert - og har vært det en stund nå. Men har god tilknytning til babyen så vet ikke om det er en fødselsdepresjon eller om jeg bare er utmattet og nedstemt. 
 

Håper på svar  

Anonymkode: f4108...940

Kom snikende innen et par uker etter fødselen men jeg slet med store smerter i flere måneder, som hadde stor innvirkning på søvn de første ukene, så i mitt tilfelle var det vurdert som en trigger. Følte at jeg var glad i barnet, litt fordi jeg var biologisk anlagt til det men ingen lykkefølelse, bare nummen. Følte jeg dødssliten hele tiden, batteriet var på 10 %, fikk aldri tatt meg inn igjen (her igjen pga smertene som tok mye energi), hadde til tider katastrofe+innvaderende tanker som var plagsomme og skamfulle.  Gikk ned i vekt, spiste lite, emosjonelt avflatet, gråt mye, følte meg ofte håpløs og mislykket og at jeg bare burde dra, særlig når jeg ikke fikk til å feks roe henne, tenkte stakkars hun som har meg som mor..  Jeg var problemet, alle andre var bedre på å roe og lese henne enn jeg. 
Mitt tips- snakk med fastlege og se om helsestasjonen din har psykologtjeneste,. Det er helt essensielt at du får snakket med noen om dette.  Er det lang ventetid offentlig så vurder å bruke egne penger på privat psykolog, det er så viktig! 

Det irriterte meg så kraftig når folk sa: åh det er normalt, det går over,.. for der og da så var det så vanskelig og jeg tenkte "herregud, jeg kommer meg aldri ut av dette, hva har jeg gjort". Men jeg lover deg at man kan bli frisk fra fødselsdepresjon, men du må bearbeide det, og da trenger du hjelp! Jeg gikk til psykolog månedlig i ca 9 måneder, og har blitt mye bedre, og nå 2 år senere føler den gleden og kjærligheten ovenfor henne som jeg så sårt skulle ønske jeg kjente fra begynnelsen. 

Husk, du er en god mor! 💗

Anonymkode: 8186d...311