Autistisk utbrenthet

[AnonymBruker]

Er det noen her som har hatt dette?
 

Jeg har aldri mistenkt at jeg har autisme eller nevrodivergens egentlig. Har vært velfungerende på de fleste plan. Men har nok vært det jeg nå i senere tid kan kalle litt høysensitiv.

Ble i alle fall utbrent og syk, men når jeg leser litt rundt så opplever jeg nesten at den formen for utbrenthet/ sykdom som jeg har, passer med beskrivelse av autistisk utbrenthet. Så begynte å lure på om man kan ha hatt en uoppdaga nevrodivergens og så fått en sånn type utbrent?

Jeg opplever at utmattelsen jeg har fått har gjort meg helt annerledes og jeg er ikke lenger meg selv eller i kontakt med meg selv , og er sterkt kogntnivt rammet. Jeg føler nesten at jeg har FÅTT autistiske og adhd trekk ETTER jeg ble utbrent og syk😅

Men det jeg lurer på er jo om dersom man skulle ha en slik type utbrenthet, kan man bli seg selv igjen slik man var før man ble utbrent? Altså få tilbake personlighet, følelser, minner, egenskaper og slikt? Eller har man blitt en annen/blitt mer autistisk eller slik? Jeg forstår at man uansett årsak antagelig må leve litt annerledes enn man gjorde før for å ikke bli syk igjen. Men jeg tenker på selve det som er blitt rammet nå, med personlighet, følelser, kognitiv funskjon og slikt, om man kan komme tilbake til den man «var». 
 

Er redd jeg har «blitt» sånn her/fått autisme/adhd (ikke det at det er noe galt med det men jeg vil jo ha tilbake «meg»)

Anonymkode: 90f46...98a

[AnonymBruker]

Omtrent alle som blir utbrent/kronisk syk får symptomer som ligner på adhd. Det handler om at nervesystemet er dysregulert. Da er det stressmestring som skal til. Les om vagusnerven, bl.a. 

Anonymkode: b73af...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Omtrent alle som blir utbrent/kronisk syk får symptomer som ligner på adhd. Det handler om at nervesystemet er dysregulert. Da er det stressmestring som skal til. Les om vagusnerven, bl.a. 

Anonymkode: b73af...81e

Ja det er kanskje sant. Er litt det jeg ikke får til da, så derfor jeg også tenkte på om dette var noe mer. Men kanskje ikke da 😊

Jeg har ikke hørt om så mange med vanlig utbrenthet som får slik depersonalisering og kognitivt blir en annen og frakoblet, men er det også vanlig ved allutbrenthet uten at det er autistisk /adhd?

Anonymkode: 90f46...98a

[AnonymBruker]

Dette kan absolutt stemme med det du sier. Mange «høytfungerende» autister maskerer store deler av livet, helt til det ikke lenger går. Derfor mange får diagnosen i voksen alder. Uansett, lege, oppfølging, DPS. Ta dette på alvor.

Anonymkode: 365c6...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette kan absolutt stemme med det du sier. Mange «høytfungerende» autister maskerer store deler av livet, helt til det ikke lenger går. Derfor mange får diagnosen i voksen alder. Uansett, lege, oppfølging, DPS. Ta dette på alvor.

Anonymkode: 365c6...e91

Føler ikke jeg har maskert noe men.

Uansett- det jeg lurer på er jo om jeg nå «har blitt sånn her og ikke meg selv» og ikkke kan mi meg selv igjen i hodet?

Behandlingen for en slik type utbrent er kanskje uansett den samme som for annen utbrenthet?

Anonymkode: 90f46...98a

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som vablig utbrenthet. Hjernen kobler seg så klart av når den har fått for mye. Er kroppen utbrent så er jo hjernen det også.

Anonymkode: 7cbf3...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Dette kan absolutt stemme med det du sier. Mange «høytfungerende» autister maskerer store deler av livet, helt til det ikke lenger går. Derfor mange får diagnosen i voksen alder. Uansett, lege, oppfølging, DPS. Ta dette på alvor.

Anonymkode: 365c6...e91

Slutt med dette tullet. TS beskriver ingen "maskering", sosiale problemer, utenforskap eller annet som tyder på autisme.

Jeg fikk diagnosen da jeg var over 40. En såkalt høyføtfungerende autist er ikke høytfungerende i livet, men i relasjon til andre autister. Det er ikke noe som plutselig oppstår.

Anonymkode: 098cc...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det noen her som har hatt dette?
 

Jeg har aldri mistenkt at jeg har autisme eller nevrodivergens egentlig. Har vært velfungerende på de fleste plan. Men har nok vært det jeg nå i senere tid kan kalle litt høysensitiv.

Ble i alle fall utbrent og syk, men når jeg leser litt rundt så opplever jeg nesten at den formen for utbrenthet/ sykdom som jeg har, passer med beskrivelse av autistisk utbrenthet. Så begynte å lure på om man kan ha hatt en uoppdaga nevrodivergens og så fått en sånn type utbrent?

Jeg opplever at utmattelsen jeg har fått har gjort meg helt annerledes og jeg er ikke lenger meg selv eller i kontakt med meg selv , og er sterkt kogntnivt rammet. Jeg føler nesten at jeg har FÅTT autistiske og adhd trekk ETTER jeg ble utbrent og syk😅

Men det jeg lurer på er jo om dersom man skulle ha en slik type utbrenthet, kan man bli seg selv igjen slik man var før man ble utbrent? Altså få tilbake personlighet, følelser, minner, egenskaper og slikt? Eller har man blitt en annen/blitt mer autistisk eller slik? Jeg forstår at man uansett årsak antagelig må leve litt annerledes enn man gjorde før for å ikke bli syk igjen. Men jeg tenker på selve det som er blitt rammet nå, med personlighet, følelser, kognitiv funskjon og slikt, om man kan komme tilbake til den man «var». 
 

Er redd jeg har «blitt» sånn her/fått autisme/adhd (ikke det at det er noe galt med det men jeg vil jo ha tilbake «meg»)

Anonymkode: 90f46...98a

Du bør nok ikke blande inn autisme her. Autisme og ADHD er medfødt.

Det du beskriver med endring i følelser, kognisjon, minner og personlighet kan høres ut som en depresjon. 

En del som har vært utbrenthet kan ha blitt litt mer lyd- og lyssensitive, og ha en litt lavere stresstoleranse enn før. 

Anonymkode: aed30...6ed

[AnonymBruker]

Selv om man snakker om noe økt risiko for utbrenthet både ved ADHD, ADD og autisme, så er årsaken til de aller fleste tilfellene av utbrenthet arbeid og/eller privatliv. 

Anonymkode: aed30...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er det noen her som har hatt dette?
 

Jeg har aldri mistenkt at jeg har autisme eller nevrodivergens egentlig. Har vært velfungerende på de fleste plan. Men har nok vært det jeg nå i senere tid kan kalle litt høysensitiv.

Ble i alle fall utbrent og syk, men når jeg leser litt rundt så opplever jeg nesten at den formen for utbrenthet/ sykdom som jeg har, passer med beskrivelse av autistisk utbrenthet. Så begynte å lure på om man kan ha hatt en uoppdaga nevrodivergens og så fått en sånn type utbrent?

Jeg opplever at utmattelsen jeg har fått har gjort meg helt annerledes og jeg er ikke lenger meg selv eller i kontakt med meg selv , og er sterkt kogntnivt rammet. Jeg føler nesten at jeg har FÅTT autistiske og adhd trekk ETTER jeg ble utbrent og syk😅

Men det jeg lurer på er jo om dersom man skulle ha en slik type utbrenthet, kan man bli seg selv igjen slik man var før man ble utbrent? Altså få tilbake personlighet, følelser, minner, egenskaper og slikt? Eller har man blitt en annen/blitt mer autistisk eller slik? Jeg forstår at man uansett årsak antagelig må leve litt annerledes enn man gjorde før for å ikke bli syk igjen. Men jeg tenker på selve det som er blitt rammet nå, med personlighet, følelser, kognitiv funskjon og slikt, om man kan komme tilbake til den man «var». 
 

Er redd jeg har «blitt» sånn her/fått autisme/adhd (ikke det at det er noe galt med det men jeg vil jo ha tilbake «meg»)

Anonymkode: 90f46...98a

Vagusnerven - les deg opp

Anonymkode: d9441...0be

[AnonymBruker]

Ofte er det andre nære eller en selv som mistenker aspergers og autisme lenge før man blir utbrent. At hverken du selv eller andre har mistenkt dette før i livet ditt er gjerne et tegn på at du ikke har det, da det er medfødt.

Anonymkode: 34206...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv om man snakker om noe økt risiko for utbrenthet både ved ADHD, ADD og autisme, så er årsaken til de aller fleste tilfellene av utbrenthet arbeid og/eller privatliv. 

Anonymkode: aed30...6ed

Så autistisk utbrenthet er egentlig bare «vanlig» utbrenthet, og ikke en egen form for utbrenthet som gir mer adhd/autistiske symptomer og sånn depersonalisering og mer kognitive dissosiasjon og svikt ?

Anonymkode: 90f46...98a

[AnonymBruker]

Utbrenthet er utbrenthet. At den er "autistisk" sier noe om hva som er grunnen til at noen kjenner på utbrenthet. Når du aldri har mistenkt at du har noen form for ND, så er du nok "bare" helt vanlig utbrent.

Anonymkode: 68eeb...cbf

[AprilLudgate]

Du har ikke autistisk/adhd burnout om du ikke kan se tilbake på barndom og voksenliv og ha en sterk magefølelse på at du hadde dette også da. 
 

Du ville hatt en opplevelse av disse hindringene også uten utbrenthet, men ikke skjønt hvorfor. 
 

Så nei, om du ikke har oppfylt kriteriene før så har du en ordinær burnout, som jo kan likne på alle slags former. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så autistisk utbrenthet er egentlig bare «vanlig» utbrenthet, og ikke en egen form for utbrenthet som gir mer adhd/autistiske symptomer og sånn depersonalisering og mer kognitive dissosiasjon og svikt ?

Anonymkode: 90f46...98a

Dette varierer jo innad i gruppen nevrodivergent burnout,

Det er ikke en spesifikk måte å ha det på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Slutt med dette tullet. TS beskriver ingen "maskering", sosiale problemer, utenforskap eller annet som tyder på autisme.

Jeg fikk diagnosen da jeg var over 40. En såkalt høyføtfungerende autist er ikke høytfungerende i livet, men i relasjon til andre autister. Det er ikke noe som plutselig oppstår.

Anonymkode: 098cc...243

Slutt selv, det jeg beskrev har skjedd meg. Jeg ble diagnostisert med autisme for noen år siden, etter å ha opplevd å bli utbrent, som for meg kom av mer og mer maskering over tid. Jeg kan ikke noe for at ts skrev ting etter min post som kan vise til at hen ikke har autisme, med mindre maskeringen er så høy at hen ikke er klar over at det er maskering. 

Du er virkelig nødt til å lære deg hvordan du møter andre. Kanskje kommunikasjon og det sosiale er det du strever mest med i spekteret hos deg? Da burde du lære deg dette. 

Anonymkode: 365c6...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slutt selv, det jeg beskrev har skjedd meg. Jeg ble diagnostisert med autisme for noen år siden, etter å ha opplevd å bli utbrent, som for meg kom av mer og mer maskering over tid. Jeg kan ikke noe for at ts skrev ting etter min post som kan vise til at hen ikke har autisme, med mindre maskeringen er så høy at hen ikke er klar over at det er maskering. 

Du er virkelig nødt til å lære deg hvordan du møter andre. Kanskje kommunikasjon og det sosiale er det du strever mest med i spekteret hos deg? Da burde du lære deg dette. 

Anonymkode: 365c6...e91

Kan du fortelle litt mer om hvordan du var før du ble utbrent og fikk diagnose da? Og hvordan var utbrentheten? Og ble du bra av den og deg selv igjen ?

hilsen ts

Anonymkode: 90f46...98a

[AnonymBruker]

Jeg er også utbrent og skal utredes for autisme i den sammenheng. Jeg fikk ADHD-diagnose for noen år tilbake, og har alltid mistenkt at jeg var "litt" autistisk, men bare ikke sett poenget i noen diagnose før nå. Jeg trodde ikke at jeg maskerte heller (og er fremdeles litt usikker), men etter å ha lest meg opp på det så mistenker jeg at det er fordi jeg tolket maskering litt for bokstavelig... hvilket er ironisk om man vet litt om diagnose-kriteriene for autisme (svart-hvitt-tenking er utbredt. Jeg trodde selvsagt ikke at jeg hadde det heller, for jeg tolket det også altfor bokstavelig) 😂

Min "baseline" som jeg kanskje ikke ønsker meg tilbake til, men jeg skulle gjerne hatt tilbake overskuddet til å "kun" være her: Jeg øver meg på samtaler i forkant, leser gjennom e-poster og meldinger flere ganger før jeg sender de, bruker mye krefter på å tolke andre både underveis og i etterkant av samtaler (sarkasme er noe jeg har jobbet mye med å forstå, f.eks.). Jeg undertrykker behovet for stimming, eller skjuler det. Jeg tvinger meg selv til å holde øyenkontakt og bruker mye krefter på å beregne "riktig mengde" øyenkontakt, og ikke minst så koster selve øyenkontakten mye. Jeg takler ikke visse lyder og lukter, og får ikke til å tenke hvis sanseinntrykkene blir for intense eller plagsomme. Jeg har snevre interesser som kan oppsluke meg fullstendig, og synes det er fysisk plagsomt å skulle gjøre kjedelige/meningsløse oppgaver over lengre tid (særlig hvis det krever konsentrasjon og/eller nøyaktighet). Etc, etc.

Jeg trodde ikke min baseline var så ille før jeg gikk på veggen skikkelig. Selv ikke mine tidligere møter med veggen var noe jeg forstod på ordentlig - jeg trodde bare jeg var lei av skolen eller lei av jobben, og ignorerte at jeg kræsjet såpass hardt at jeg droppet ut av skole/arbeidsliv i lange perioder av gangen. Noen ganger er man fryktelig dårlig på å evaluere egen funksjon, og samfunnet er veldig flinke til å mistenkeliggjøre de av oss som ikke går rundt og mestrer livet perfekt - har vi egentlig prøvd hardt nok? Har vi prøvd yoga? Nok søvn? Jeg har klart å fullføre studieløp og lande gode jobber, og dermed har jeg tenkt at jeg burde klare å prestere på et høyt nivå jevnt og trutt, men kroppen min er tydeligvis ikke helt enig.

Med utbrentheten denne gangen klarer jeg KUN å gjøre det som motiverer meg/gir umiddelbar dopamin, i små posjoner, og selv da er det vanskelig. Jeg sliter enormt med å gjøre hverdagslige oppgaver som krever flere steg (lage mat: planlegge, handle, hakke grønnsaker, steke, spise, rydde bort... aaaaaah!!!). Jeg sliter med å følge med i samtaler, i så stor grad at jeg noen ganger ikke legger merke til at samboeren min snakker til meg. TV og film er enten for stressende, eller så klarer jeg ikke følge med. Eller velge hva jeg skal se - helt enkle valg er superslitsomme. Jeg sover elendig, og er anspent til enhver tid i så stor grad at jeg plages av konstante smerter. Og mye mer. Andre jeg har snakket med har fortalt om en funksjonsevne som aldri helt kom tilbake, og jeg vil ikke lenger tilbake til slik det har vært heller. Det å kunne gå under radaren og samtidig jevnlig brenne seg ut er ikke verdt det, så livet mitt må endre seg uansett, og hvem vet hvordan jeg er når jeg kommer ut på andre siden. Nevrodivergent eller ei, ta signalene fra kroppen på alvor. Tvi tvi!

Anonymkode: d699a...139