Er så ufattelig lei

[AnonymBruker]

Jeg vil ingenting med denne tråden jeg vil ikke ha råd om hvordan bli gravid jeg vil bare få ut det jeg har på hjertet...

Jeg er så ufattelig lei av å gå rundt å få negative tester gang etter gang. Hver gang blir jeg så skuffet når mensen kommer. 

Det begynner å ta over det daglige. Sjekker forum, googler ting, bekymrer meg for at noe er skikkelig galt og prøver å finne "svar".

Jeg hadde gått av pilla for flere år siden hvis jeg visste at det var så UHORDELIG vanskelig å bli gravid.

Attpåtil hadde jeg nok en kjemisk denne gang. Fikk svak strek og nå blør jeg igjen. SÅ KLART. En skulle ikke tro det ble født mennesker på denne jorda så dårlige er oddsen.

Jeg er lei. Jeg orker ikke dette styret. Jeg føler meg mindre verdt. Har sluttet å smile like mye og sluttet å le like mye. Vil bare krype inn i et hull.

Anonymkode: 14466...ae8

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du prøvd da? Jeg prøvde i ett år med sistemann, plutselig satt han.

Anonymkode: f682e...6f6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folk lar seg selv fortsette nedover denne spiralen år etter år. Glad jeg og partner ble enige om null testing med mindre det var mistanke om graviditet og maks 1 år uten prevensjon. Det koster den psykiske helsa og ofte forholdet etterhvert.

Kanskje det er på tide å sette strek og fokusere på andre gode ting i livet?

Anonymkode: 0eed8...713

[smurfebuss]

Jeg kjenner følelsen. Nå er det mange mange år siden for min del - har barn som blir 19 og 20 i år. Men første tok to og et halvt år å få til. Vi var i gang med ivf, men skulle bare ha en lang sommerferie først. Og som du skjønner av alderen deres ble det to tette. Begge lagd på egen hånd.
 

Man kan gi mange gode råd om å slappe av og tenke på noe annet, men det er jo fadermeg helt umulig når man står midt oppi det. Skap likevel gode minner og ha fine opplevelser. Dra på den konserten, drikk det glasset med vin, ta den turen med jentegjengen. 
 

Og når tiden er inne for at dere har prøvd lenge nok; søk hjelp. 

[Irol]

Når jeg leste dette innlegget begynte jeg nesten å lure på om det var jeg som hadde skrevet det. Jeg skrev nesten akkurat det samme til ChatGPT i morges. Jeg kjenner meg SÅ igjen ❤️ Jeg er så drittlei hele dette opplegget. Testet negativt etter mitt tredje IVF-forsøk i dag… Da jeg og samboeren min fant ut at VM skulle være i USA, ble vi enige om at dit skulle vi reise, fordi vi begge er glad i fotball og USA(ja, upopulær mening). Det ble enda bedre da Norge kvalifiserte seg. Men vi kunne ikke dra likevel på grunn av IVF.. I stedet har jeg droppet å se kampene ute fordi alt har dreid seg om medisiner, uttak, innsett, venting og å få nok søvn. Nå sitter jeg igjen med følelsen av at jeg har gitt opp så mye, uten at det førte til noe. Jeg har ingen planer i sommer pga dette. Og det føles så bittert.

Jeg merker at jeg nesten har sluttet å leve fordi alt handler om IVF/å bli gravid. Jeg har blitt en bitter versjon av meg, som bare har skjøvet alt og alle unna, og nå føles alt helt håpløst.

Hvis jeg skal si én ting til deg, så er det: Prøv så godt du kan å lev livet, og ikke sett ting på vent fordi du kanskje blir gravid. Jeg vet det er mye lettere sagt enn gjort, og jeg har ikke klart det selv, men vi vil aldri få disse årene tilbake.