Aktivert nervesystem

[AnonymBruker]

Jeg har for tiden et ekstremt aktivert nervesystem. 
 

Jeg er vokst opp i en meget turbulent barndom med omsorgssvikt. Klarer meg godt idag, men jeg trenger litt ekstra trygghet/bekreftelse i blant som en god klem eller en muntlig bekreftelse med at samboer blir. Ikke overdrevent mye, men iblant (ca 1 gang i mnd som er litt avhengig av syklusen). Jeg tror mange kvinner kjenner seg igjen hvordan syklus kan påvitke.
 

Dette har jeg vært veldig ærlig om fra starten av. (og for dere som kanskje skriver at det må være tungt for han, så er jeg til dels enig, men lite og be om men det er også tungt å ha det slik)

I forholdet som snart har vart i tre år har mitt behov for trygghet alltid ført til diskusjon og krangler jo lenger ut i forholdet vi kommer.
 

Jeg er på et punkt jeg tenker at jeg er problemet. Jeg må finne tryggheten inni meg selv for jeg får det ikke fra min samboer, og det er helt klart noe jeg jobber med. 

Jeg får ofte høre hva jeg kan tilby ham, hvis han skal gi meg noe. Og jeg ender ofte opp med å måtte trøste ham hvis jeg trenger trøst. Det er veldig tungt. Jeg tenker ofte at det blir bedre med tiden og at jeg kanskje blir sterkere på dette viset, men jeg kjenner at nervesystemet mitt er veldig aktivert for tiden og klarer ikke helt å roe det helt på egenhånd, derfor kan jeg av og til kjenne på at jeg trenger en klem fra han, noe han imøtekommer men venter på at klemmen skal bli ferdig. 
 

Det er svært tungt i hjemmet og jeg opplever at jeg overanalyserer og grubler mye på om jeg egentlig har det noe fint i forholdet da jeg føler jeg ikke får det jeg trenger av mine behov og om vi rett og slett er for inkompatible. 

Noen som er i samme situasjon/opplevd det samme? 
 

han er i 40 årene, jeg i 30… 

Anonymkode: bbade...425

[AnonymBruker]

En klem i måneden er ikke mye å be om. Men jeg tror det ligger mer bak enn den ene klemmen for at han reagerer slik han gjør.

Det er ikke hans jobb å "fikse" deg. Det må du gjøre selv. Det er nok utrolig slitsomt å være den som må bekrefte og trygge hele tiden.

Anonymkode: 860b6...dd2

[skeiv-ostepop]

Jeg antar det ligger mer under her enn hva som kommer frem i HI. For det virker litt for enkelt om du har et "aktivert nervesystem for tiden" og "trenger en klem i måneden". Det er sjeldent så enkelt.

Det er ikke hans jobb å "fikse deg". Jeg vil nesten og påstå at det ikke er hans jobb å "trygge deg". Dette er ting du må prosessere og få hjelp med fra noen som faktisk kan hjelpe (ikke partner).

Men du bør være brutalt ærlig med deg selv om dere faktisk er kompatible. Om han alltid får diskusjoner og ytringer om behov til å handle om seg selv og sine behov så tenker jeg det er helt fair å stille spørsmål om dere er rett for hverandre.

[AnonymBruker]

Har du bearbeidet barndommen din?

Anonymkode: a3719...a6b

[AnonymBruker]

Dere er ikke kompatible. Jeg var selv i et slikt forhold, samtidig som jeg gikk i traumeterapi. Jeg var overhode ikke needy og masete, men hendte seg en sjelden gang at jeg brøt sammen og trengte han. Da endte det nesten alltid opp med at det var han som ble sittende å gråte og jeg måtte trøste han. Ikke fordi han hadde traumer og vond barndom, men andre ting som at han var lei av konflikt med kompis o.l. Selvfølgelig skal folk få lov til å gråte og være lei seg for det de vil. Men jeg følte meg overhode ikke sett eller at han forsto prosessen jeg gikk gjennom. 

Det ble brudd, og merket fort at jeg taklet denne vonde tiden best som singel.

Anonymkode: 2933e...935

[AnonymBruker]

Takk for svar folkens. 
 

Nei jeg har ikke bearbeidet barndommen på ordentlig vis. Har ofte tenkt at jeg klarer det selv, men har faktisk bestilt time for EQterapi ! Gleder meg ! 
 

TS

Anonymkode: bbade...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar folkens. 
 

Nei jeg har ikke bearbeidet barndommen på ordentlig vis. Har ofte tenkt at jeg klarer det selv, men har faktisk bestilt time for EQterapi ! Gleder meg ! 
 

TS

Anonymkode: bbade...425

Så bra at du skal få hjelp, det er ofte de nærmeste det går utover når man har det vanskelig, men man også huske at de ikke er profesjonelle og har de verktøyene som kreves for å nødvendigvis hjelpe med så alvorlige ting som du har vært gjennom.

Håper du får god hjelp.

Anonymkode: a3719...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2026 den 9.55):

Jeg har for tiden et ekstremt aktivert nervesystem. 
 

Jeg er vokst opp i en meget turbulent barndom med omsorgssvikt. Klarer meg godt idag, men jeg trenger litt ekstra trygghet/bekreftelse i blant som en god klem eller en muntlig bekreftelse med at samboer blir. Ikke overdrevent mye, men iblant (ca 1 gang i mnd som er litt avhengig av syklusen). Jeg tror mange kvinner kjenner seg igjen hvordan syklus kan påvitke.
 

Dette har jeg vært veldig ærlig om fra starten av. (og for dere som kanskje skriver at det må være tungt for han, så er jeg til dels enig, men lite og be om men det er også tungt å ha det slik)

I forholdet som snart har vart i tre år har mitt behov for trygghet alltid ført til diskusjon og krangler jo lenger ut i forholdet vi kommer.
 

Jeg er på et punkt jeg tenker at jeg er problemet. Jeg må finne tryggheten inni meg selv for jeg får det ikke fra min samboer, og det er helt klart noe jeg jobber med. 

Jeg får ofte høre hva jeg kan tilby ham, hvis han skal gi meg noe. Og jeg ender ofte opp med å måtte trøste ham hvis jeg trenger trøst. Det er veldig tungt. Jeg tenker ofte at det blir bedre med tiden og at jeg kanskje blir sterkere på dette viset, men jeg kjenner at nervesystemet mitt er veldig aktivert for tiden og klarer ikke helt å roe det helt på egenhånd, derfor kan jeg av og til kjenne på at jeg trenger en klem fra han, noe han imøtekommer men venter på at klemmen skal bli ferdig. 
 

Det er svært tungt i hjemmet og jeg opplever at jeg overanalyserer og grubler mye på om jeg egentlig har det noe fint i forholdet da jeg føler jeg ikke får det jeg trenger av mine behov og om vi rett og slett er for inkompatible. 

Noen som er i samme situasjon/opplevd det samme? 
 

han er i 40 årene, jeg i 30… 

Anonymkode: bbade...425

Du er sammen med en person som er lik de du vokste opp med. Fordi det er det du er vant med. 

Du burde bryte med ham og bo alene. Lære deg å sette grenser og pleie sunne relasjoner, ikke skadelige (som dette. Og det er ikke fordi du er problematisk for han, men fordi han utnytter sårbarheten din). 

Ikke bra. 

Anonymkode: 22be2...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2026 den 10.49):

Har du bearbeidet barndommen din?

Anonymkode: a3719...a6b

Hvordan gjør man det? 

Anonymkode: afba2...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvordan gjør man det? 

Anonymkode: afba2...cfa

I terapi med profesjonelle fagfolk.

Anonymkode: a3719...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2026 den 9.55):

Jeg har for tiden et ekstremt aktivert nervesystem. 
 

Jeg er vokst opp i en meget turbulent barndom med omsorgssvikt. Klarer meg godt idag, men jeg trenger litt ekstra trygghet/bekreftelse i blant som en god klem eller en muntlig bekreftelse med at samboer blir. Ikke overdrevent mye, men iblant (ca 1 gang i mnd som er litt avhengig av syklusen). Jeg tror mange kvinner kjenner seg igjen hvordan syklus kan påvitke.
 

Dette har jeg vært veldig ærlig om fra starten av. (og for dere som kanskje skriver at det må være tungt for han, så er jeg til dels enig, men lite og be om men det er også tungt å ha det slik)

I forholdet som snart har vart i tre år har mitt behov for trygghet alltid ført til diskusjon og krangler jo lenger ut i forholdet vi kommer.
 

Jeg er på et punkt jeg tenker at jeg er problemet. Jeg må finne tryggheten inni meg selv for jeg får det ikke fra min samboer, og det er helt klart noe jeg jobber med. 

Jeg får ofte høre hva jeg kan tilby ham, hvis han skal gi meg noe. Og jeg ender ofte opp med å måtte trøste ham hvis jeg trenger trøst. Det er veldig tungt. Jeg tenker ofte at det blir bedre med tiden og at jeg kanskje blir sterkere på dette viset, men jeg kjenner at nervesystemet mitt er veldig aktivert for tiden og klarer ikke helt å roe det helt på egenhånd, derfor kan jeg av og til kjenne på at jeg trenger en klem fra han, noe han imøtekommer men venter på at klemmen skal bli ferdig. 
 

Det er svært tungt i hjemmet og jeg opplever at jeg overanalyserer og grubler mye på om jeg egentlig har det noe fint i forholdet da jeg føler jeg ikke får det jeg trenger av mine behov og om vi rett og slett er for inkompatible. 

Noen som er i samme situasjon/opplevd det samme? 
 

han er i 40 årene, jeg i 30… 

Anonymkode: bbade...425

Jeg er delvis uenig i mange av svarene her som sier det er "din jobb å trygge deg selv!".

Ja, at the end er det vår egen oppgave å bygge oss selv opp å finne ro inni oss selv, spesielt for de med traumer ( jeg har ekstreme traumer og aldri opplevd trygghet før jeg var nesten 40 år.. dårlige foreldre, voldelige menn og en eks var overgriper), uansett så kunne jeg ALDRI akseptert et forhold nå der han ikke gav meg ekstra trygghet nettopp pga jeg trenger det. 

Vi har og vært sammen i 3 år. Jeg får bekretelser ofte hver eneste dag enten det er klem når vi ses eller fine ord. Selvfølgelig har det tidvis vært ekstremt tøft for han leve med ei som kan reagere med utrygghet og redsel på nesten alt, MEN jeg mener at det er helt nødvendig ha en partner som ser dine behov.

Derfor visste jeg også veldig godt hvilken mann jeg ikke ville ha når jeg var singel sist...Jeg visste jeg trengte en emmosjonelt  moden,tolmodig og snill mann som så meg akkurat for den du er.

Din mann virker ikke til å være rett for deg. Du blir mer utrygg enn du allerede er høres det ut som i denne relasjonen. 

Anonymkode: 3039d...956

[AnonymBruker]

Selvfølgelig må du jobbe med deg selv, og finne trygghet i deg selv. Men det er også viktig med trygghet og støtte fra partner. En klem i måneden er lite å forlange. Jeg og typen klemmer flere ganger om dagen. Jeg kan prate med han om alt, han er emosjobelt moden. Så det handler mye om det å passe sammen. Det er ikke sikkert at typen din er riktig for deg. Jeg var sammen med en fyr i mange år som ikke var riktig for meg, og jeg tror heller ikke at jeg var riktig for han som sleit med mye barndomstraumer. Det er lurt å være singel en stund og finne ut hva som er viktig for deg i en relasjon, hvilke grenser det er greit å sette og hvilke forventinger du skal ha...  og itilegg jobbe med traumene dine

Anonymkode: 70be5...48b

[AnonymBruker]

Årr takk for svar. Så ekstremt deilig å kjenne på at noen skriver at jeg ikke kun bare skal jobbe med meg selv. (Selvom jeg skal det!) Jeg ønsker veldig gjerne en trygg og god partner jeg kan senke skuldrene til og godta meg som jeg er. Jeg gir ekstremt mye mer enn jeg får, og det er tungt i lengden. Takk for gode og fine svar fine mennesker ♥️ 

Anonymkode: bbade...425

[AnonymBruker]

Jeg er mye yngre enn deg, men har også hatt en traumatisk oppvekst og et nervesystem som er i full endring per i dag.
Kjæresten min avviser meg aldri, i hvertfall ikke når jeg føler meg usikker. Det finnes menn der ute som kan og ønsker å gi deg all bekreftelsen du trenger. Sånn som du skriver om kjæresten din, virker det ut som om han bare bekrefter det gamle aktiveringsmønsteret ditt, slik at kroppen din til den dag i dag enda lærer at de uriktige følelsene er riktige. Jeg har vært sammen med min kjæreste i ett år og har hatt enorm utvikling og blitt mye tryggere enn hva jeg var, nettopp fordi han igjen og igjen deaktiverer det gamle mønsteret.

Ønsker deg alt det beste, dette hørtes vondt ut❤️

Anonymkode: f9a58...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er mye yngre enn deg, men har også hatt en traumatisk oppvekst og et nervesystem som er i full endring per i dag.
Kjæresten min avviser meg aldri, i hvertfall ikke når jeg føler meg usikker. Det finnes menn der ute som kan og ønsker å gi deg all bekreftelsen du trenger. Sånn som du skriver om kjæresten din, virker det ut som om han bare bekrefter det gamle aktiveringsmønsteret ditt, slik at kroppen din til den dag i dag enda lærer at de uriktige følelsene er riktige. Jeg har vært sammen med min kjæreste i ett år og har hatt enorm utvikling og blitt mye tryggere enn hva jeg var, nettopp fordi han igjen og igjen deaktiverer det gamle mønsteret.

Ønsker deg alt det beste, dette hørtes vondt ut❤️

Anonymkode: f9a58...e1a

Så bra ❤️ Jeg er 43 og har endelig funnet en trygg mann sånn som du har. Det er så utrolig deilig. De finnes.

Anonymkode: 52a9d...08d

[AnonymBruker]

Jeg er mye eldre enn deg, og jeg har ingen barndomstraumer. 
Men livet har lært meg: Du skal ikke utslette dine egne behov. Menn er flinkere til å kreve og dårligere på å gi (generelt, gjelder ikke alle). Ja, du skal jobbe med dine traumer. Men du skal også forvente at partner støtter og hjelper deg med traumene dine. Ingen er perfekte. Derfor må vi alle gi støtte og hjelp til våre partnere. 
 

Ikke gjør deg selv mindre, fordi mannen ikke klarer å komme seg i møte. Da vil du til sist oppleve å bli så liten at du mister deg selv. 

Anonymkode: 26ec6...16c

[AnonymBruker]

TS her… 🌼

 

fy søren så deilig å lese hva dere skriver.. Tusen tusen takk for at dere gir meg styrke og veiledning. 🥰

Så glad for dere har en trygg partner ♥️

Anonymkode: bbade...425