Deprimert samboer

[AnonymBruker]

(lengre innlegg enn jeg trodde, men jeg trenger å lufte hode…)
Vi har vært sammen i 8 år, bodd sammen i ca 6 år.

Det har skjedd mye. Vi har begge mistet foreldre, mistet og sagt opp jobber, flyttet, studert, og jeg har også hatt problemer med spiseforstyrrelser og depresjon oppe i alt dette.

Nå sliter samboer og fått diagnosen depresjon og sosial angst. Han har startet med terapi og samtaler og går regelmessig til dette. 
 

Jeg trodde kanskje jeg skulle være bedre til å forstå med min egen fortid, men ingen depresjon er lik. Men jeg synes det er vanskelig, jeg føler jeg må gå litt på eggeskall rundt han.

Senest i dag snakker jeg om at jeg synes det er kjedelig at jeg er så redd for flyplasser( jeg jobber enda med agorafobi min) og for å fly for jeg har så lyst til å ut å se noe annet enn kommunene og nærmeste storby. Dette ender han opp med å ta personlig, selv om jeg presiserer at jeg selv er problemet, men han tar det personlig og går i kjelleren fordi han føler jeg ikke er glad og han klarer ikke gjøre meg glad…

jeg kan også ymte frempå at jeg er sjalu på vennekretsen hans, men unner han å dra ut på toppturer, fisketurer og generelt bare « heng». Jeg er rimelig venneløs og har ikke venninner av ulike årsaker ( jeg har prøvd, opptil flere ganger)  dette tar han også personlig og gir meg beskjed om at han ikke trenger å dra vis det bare gjør meg deppa. Jeg er utrolig glad for at han har venner som drar han med ut på ting (spesielt nå) men jeg kjenner jo litt på det selv. Må jo gå an å ha to følelser samtidig uten at den ene er feil? 
 

jeg bare… aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg lengre. Jeg spør om hvordan jeg skal formulere meg, hvordan jeg skal kunne kommunisere best mulig og hvordan jeg skal bistå, men jeg får ikke noe ordentlig svar…. 
jeg har egentlig ikke noe spørsmål, det er mer et hjertesukk og en følelse av håpløshet…

Jeg vet det er depresjon som råder her, men jeg føler det ikke er plass til mine følelser lengre, og har jeg dem så handler det automatisk om han…

 

Anonymkode: 80a96...05a

[AnonymBruker]

Her ville jeg gått til parterapi for å få ordna opp i hvordan dere kan kommuniserer. Det du beskriver høres ufattelig slitsomt ut og veldig lite bærekraftig.

Anonymkode: 58442...e44

[Ritter]

Kan dere ikke finne på noe sammen? Komme dere ut dørene.  

Det trenger ikke være store ting, dere kan gå turer sammen, ut å spise, i det hele tatt gjøre noe sammen som får tankene inn i andre baner. Det kan virke som at samboeren din drar på turer med andre, det må da være fint om dere kan skape egne opplevelser, også.

Han føler kanskje på at du klandrer han for ting, og hvis begge kjeder seg, havner dere i en ond sirkel.

[AprilLudgate]

Denne tenker jeg er «enkel» å løse ved et par timer hos parterapeut for å lære bedre kommunikasjon.

For eksempel kan du si «jeg er ensom, skulle gjerne fått til det sosiale» fremfor å si «sjalu på deg som x og y». 
 

Ofte handler det om formuleringen og timingen på ting. 

[AnonymBruker]

Ts her.

Parterapi tror jeg må vurderes om samtalene og behandlingen hans ikke hjelper med tiden, men akkurat nå tror jeg både terapi med meg og terapi for hans egen del, blir litt mye på engang. Men blir ikke ting bedre etter hvert skal jeg ta det opp med han.

Ritter skrev (6 minutter siden):

Kan dere ikke finne på noe sammen? Komme dere ut dørene.  

Det trenger ikke være store ting, dere kan gå turer sammen, ut å spise, i det hele tatt gjøre noe sammen som får tankene inn i andre baner. Det kan virke som at samboeren din drar på turer med andre, det må da være fint om dere kan skape egne opplevelser, også.

Han føler kanskje på at du klandrer han for ting, og hvis begge kjeder seg, havner dere i en ond sirkel.

Vi gjør dette, vi er ofte på gåturer, og lager datenights hjemme ( vi bor sånn at vi må kjøre til og fra feks restaurant og matbutikk)

Jeg bare kjenner veldig på at jeg til tider savner min egen gjeng å dra av gårde med.  Jeg skulle veldig gjerne ha dratt på vinkvelder og shopping turer, eller mulighet til å prate med andre…

Anonymkode: 80a96...05a

[Ritter]

Kommer du ikke overens med vennene hans? Eller er det kun kamerater, kanskje.

Vanskelig å si hva du skal gjøre hvis du har prøvd å bli kjent med andre, men uten å lykkes. Kanskje dere kunne flyttet til et større sted, det er ikke alle som klarer å trives på bygda.

Det er i hvert fall viktig at du støtter ham, og selvsagt at han støtter deg. Sånn småkrangling gjør situasjonen stadig verre. Det kan virke som at han har dårlig samvittighet for at du er mye alene, og at det er tungt for ham. Siden det allerede er behandlere inne i bildet, så blir det vel gradvis tatt tak i.

[AnonymBruker]

Han er tydeligvis en (kanskje litt for) sympatisk og empatisk person. Og det er dessverre ikke uvanlig at pårørende til deprimerte selv blir deprimerte, og det virker som om han nå har blitt det.

Jeg er enig med @AprilLudgate, jeg tror mye vil løse seg med noen timer hos parterapeut. Tror imidlertid det vil ta mer enn et par timer siden dere begge to nå også er deprimerte. Men løsningen er nok bedre kommunikasjon.

I tillegg tenker jeg at dere har fått et usunt mønster i forholdet. Han har forsøkt å opprettholde sine gode vennskap i disse årene, men har slitt med dårlig samvittighet fordi du snakker om at du ikke har venner, at du er sjalu på ham og hans vennskap. Selv om du ev. oppriktig unner ham disse vennene og aktivitetene han får med dem, så sier du jo også til ham at du er sjalu på det han har - og hans reaksjon er å forsøke å tilfredsstille deg med å si at han kan droppe å møte sine venner og aktiviteter med dem. Du må se din rolle i dette også! Du skaper skyldfølelse hos ham, dårlig samvittighet og kanskje til og med skamfølelse. Han er ansvarlig for seg selv og sette egne grenser, men du må også ta ansvar for eget liv, ikke alltid ha et "men" til det som er positivt i hans liv og samtidig sette deg i en offerrolle - for det er så ødeleggende for partner (og deg selv). Dette har tydeligvis fått foregå i så mange år at når du kom med kommentaren om flyreiser, så følte han automatisk at han ikke kan gjøre noe riktig, selv om han tydeligvis forsøker, og det går utover hans selvfølelse. 

Hans kommentar til det du sa om flyplasser kom ikke fra et vakum, hans følelser og kommentar kom fordi dere tydeligvis har hatt usunne mønster i forholdet over mange år, og trolig har han strukket seg langt, og kanskje også lenger enn han burde, for å tilpasse seg din depresjon og din spiseforstyrrelse.

Dette er vondt for dere begge to, Ts! Du føler at han må kunne ha to tanker samtidig, eller du selv må det. Det er riktig det, det greier man som regel også hvis begge to er noenlunde ovenpå og i balanse. Men nå er dere begge to ute av balanse, han er ikke den klippen du er vant med at du alltid har kunnet regne med at han var. Nå trenger han din støtte og din forståelse minst like mye som du trenger hans, og jeg tror du gjør lurt i å vise stor raushet nå som han sliter!

Om du ikke fremdeles går i terapi, så tenker jeg du bør tilbake i terapi igjen, da med fokus på hvordan bli mer sosial, hvordan takle det sosiale, skape vennskap, og kanskje se på hva som er årsak til at vennskap ikke har fungert for deg tidligere. Og ikke minst, for at du alene skal kunne diskutere med en terapeut hvordan det er å være pårørende til noen som sliter fysisk og /eller psykisk. Dette kan og bør dere også diskutere i parterapi, men jeg tror det også er lurt at dere går til hver deres terapeut utenom parterapien også.

Ellers ville jeg sjekket hva som finnes av frivillig arbeid der dere bor, og også sjekket om du kan få tilbud gjennom Røde Kors (besøks- eller aktivitetsvenn). Mye gode folk som jobber i frivillig arbeid, det er oftest stor takhøyde og mye omsorg der. Avhengig av hva du velger å involvere deg i i frivillig arbeid, så kan det også være en god arena for å trene deg på å tørre mer, og gjøre det i mer kontrollerte situasjoner. Kanskje du også kan høre om det finnes terapigruppe som du kan bli med i.

 

Dere må begge to samarbeide nå, og dere må ha stor raushet og vilje til å lære å kommunisere bedre. Gjør dere det kan dere begge få det bra sammen.

 

Anonymkode: 04fcd...9f0