AnonymBruker Skrevet 4. juli #1 Skrevet 4. juli Hvordan reagerer dere når barna reiser til den andre forelderen? For meg er det skikkelig vondt og trist. Spesielt de første 2 dagene. Hva gjør du for å få det bedre? Anonymkode: 11278...ae4
Jadasikkert29 Skrevet 4. juli #2 Skrevet 4. juli (endret) Bruker mye tid på hobbyer,trening , venner og reiser endel på stand up eller konserter. Kjenner også at ting blir litt tomt og tungt uten barnet mitt så tenker det er viktig å gjøre noe for meg selv den tiden jeg er alene😊 Endret 4. juli av Jadasikkert29 1
AnonymBruker Skrevet 4. juli #3 Skrevet 4. juli Ja,husker det var trist og tomt. Nei,måtte jo fortsette dagene som vanlig og telle ned til neste gang. Hadde jo selvfølgelig 50/50,samt fleksibilitet. Gikk mye tid til å tenke og savne. Bretting av de små klærne,rydding av leker og titte på tegninger. Nesten så man ikke ville vaske glass og tallerken som det hadde blitt spist av sist.... Anonymkode: 8f663...977
AnonymBruker Skrevet 4. juli #4 Skrevet 4. juli Jeg synes det er deilig, stort sett. De har det fint der, jeg ser dem vanligvis flere ganger i løpet av uka de er borte og det er nydelig med litt fri fra særlig barnet som har svært omfattende behov. Det var litt mer vemodig i blant da de var yngre, men har alltid vært greit. Anonymkode: c966d...7f7 3
AnonymBruker Skrevet 5. juli #5 Skrevet 5. juli Syns det er vanskelig og tomt og trist.. Når jeg kommer hjem vasker jeg og rydder, slik at det er voksen-stue. Det hjelper litt å ikke gå hele uken å se på lekene osv. Jobber mer når jeg er alene. Legger planer med venner, går på tur, storhandler, spiser andre middager som bare jeg liker - eller dropper å lage middag. Hjelper å holde seg opptatt Anonymkode: 32b7b...375
AnonymBruker Skrevet 5. juli #6 Skrevet 5. juli Syns det er pyton. Barna blir sendt til en forelder jeg syns er helt uegnet. Anonymkode: d724f...2a8 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli #7 Skrevet 5. juli AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Syns det er pyton. Barna blir sendt til en forelder jeg syns er helt uegnet. Anonymkode: d724f...2a8 Hvorfor sender du barna dit da? Det e rditt ansvar å beskytte dem Anonymkode: 801e4...3bb
AnonymBruker Skrevet 5. juli #8 Skrevet 5. juli Det går fint! Da gjør jeg ting jeg ikke har tid til ellers. Har bl.a begynt på videreutdanning som jeg tar ved siden av jobben. Så bruker tid på å studere. Har også begynt å trene en del når barna er borte. Du må skape deg et eget liv, barna er der ikke for alltid. De blir raskt ungdommer og voksne som ikke lenger bruker like mye tid med deg. Så holder jeg kontakt med dem mens de er hos far. Og ser dem også innimellom når de er der. Anonymkode: 24da4...142 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli #9 Skrevet 5. juli Jeg vet han har det veldig fint hos far og bonusmor så jeg blir aldri trist. Jeg kan savne han, men det går an å savne uten å være trist. Jeg jobber mye de ukene han er med far. Ellers lever jeg som vanlig. Anonymkode: 7becd...661 1 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli #10 Skrevet 5. juli Jeg har to barnehagejenter 50/50. Vi bytter mandager, og noen ganger starter de søndag kveld med krangling og mye følelser. Mandag morgen er da en kamp. Da kjenner jeg ofte at jeg gleder meg til å levere og ikke hente. Så angrer jeg i sekundet jeg går ut av avdelingen i barnehagen. De har det godt hos pappaen sin, og de har det godt her. Vi er ett år inn i dette nå, men de sliter fortsatt med at de alltid savner en av oss, og de følelsene bobler over og blir til krangling med hverandre, meltdowns osv siste kveld/morgen. Barna er flinke fra før til å rydde alt sitt på kvelden fordi vi har robotstøvsuger, men jeg rydder alt av benker osv i oppholdsrom så det er «barnefritt». Så drar jeg på trening etter jobb, passer på å ha planer med venner eller kjæreste osv. Også går det helt ærlig over. Jeg sitter ikke hele uken og kjenner på savnet. Det kan dukke opp i blant, men ikke lenge av gangen. Anonymkode: fc7f9...e7b
AnonymBruker Skrevet 5. juli #11 Skrevet 5. juli AnonymBruker skrev (48 minutter siden): Hvorfor sender du barna dit da? Det e rditt ansvar å beskytte dem Anonymkode: 801e4...3bb Har fått beskjed av div instanser om å gjøre det, for det er ingen andre alternativ. Er selv endel på sykehus pga alvorlig sykdom. Anonymkode: d724f...2a8
Brunello Skrevet 5. juli #12 Skrevet 5. juli AnonymBruker skrev (13 timer siden): Hvordan reagerer dere når barna reiser til den andre forelderen? For meg er det skikkelig vondt og trist. Spesielt de første 2 dagene. Hva gjør du for å få det bedre? Anonymkode: 11278...ae4 Slapp av, det går raskt til barnefri blir din beste tid. Da kan du feste masse og oppføre deg som du var 20 år yngre.
AnonymBruker Skrevet 5. juli #13 Skrevet 5. juli Ble fosterhjem for kjæledyr. Det ble egentlig redningen for tankegangen. Nå går tiden fort og savnet er lite. Anonymkode: 1fc35...cc7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå