Manglende evne eller vilje?

[AnonymBruker]

Noen ganger lurer jeg på om jeg er i ferd med å miste det helt. Min samboer har en ekstrem evne til å skape kaos rundt seg.

Eksempler: Jeg bruker to timer på å rydde boden mens barna er ute av huset. Boden som han har rotet til når han skal legge ting på plass. Det går et par dager til en uke så ser boden ut som den aldri har vært ryddet fordi han skulle hente noe. Når jeg påpeker dette blir han først sint, og så finner han et par timer mens barna er hjemme og gjerne skal ha middag, rene bleier og trøst til å rydde. Nå tenker du sikkert det er flott han rydder, men problemet er når jeg kommer ned i boden og ser den er like rotete. Han har riktignok byttet plass på rotet, men tingene er like utilgjengelige og døren er gjerne halvveis sperret av et eller annet som han så smart har plassert. 

Han har ansvaret for kjøkkenet. Det innebærer at kjøkkenet aldri kan være helt ryddig. Det må ligge igjen matrester i vasken, smuler på bordet, melkekartonger og stekepanne på benken og søppelsortering er ikke noe han skjønner eller gidder.

Han skal levere et barn på aktivitet. Da er det obligatorisk å glemme minst en ting. Det kan være alt fra klær og ting de har med til å levere de helt feil sted. Han glemmer også å hente. Har fått mange morsomme telefoner etter han skulle ta ansvar. 

Og slik er det på alle områder i livet. Alt er så halvveis. Jeg lurer noen ganger på om jeg faktisk ryddet den boden, sendte den listen med gjøremål, vasket det kjøkkenet og skrev, så begynte å ta bilder.

Er det kun jeg som har en slik mann? 

 

Anonymkode: 6122f...141

[AnonymBruker]

Den eneste måten å skille EVNE fra VILJE er hvordan han selv ser på atferden sin. 
 

Syns han selv dette er et ømt punkt han tåler å snakke om? Ser han selv at dette er problematisk for andre rundt han? Kan dere snakke om dette - uten at han ankalger deg for å anklage han? Prøver han i det minste gjøre noe med dette? Ser du at han blir lei seg for egen atferd? Tar han initiativ til å snakke on dette? 
 

Hvis nei på spørsmålene: det handler om vilje, og du får det bedre uten denne sabotøren i ditt hus. 
 

Hvis ja: det handler om evne. 
 

Hva tenker du selv?

Anonymkode: 3756a...0b9

[AnonymBruker]

Jeg er på noen punkter lik. Rydding for meg er egentlig bare å rote mer - selv om intensjonen er god. Bodet - haha ! der er det kaos nesten med en gang. Det handler delvis om vilje, delvis om evne. Jeg har gode intensjoner, skal rydde noe inn i boden også setter jeg det rett innafor døra, med en tanke om at jeg rydder det videre en annen gang. Rydder på rommet - tømmer klesskap etc, også plutselig er det middag, eller kveld eller noe annet, også går det tre uker før jeg tar opp tråden, og da er hele rommet kaos fordi hva er vitsen med å rydde vekk noe når alle klærna ligger rundt.

Min samboer stakkar må leve med meg. Så har jeg mange andre gode sider. Jeg lever fint med hans mindre gode sider også. Så, gi og ta?

Anonymkode: 095c6...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er på noen punkter lik. Rydding for meg er egentlig bare å rote mer - selv om intensjonen er god. Bodet - haha ! der er det kaos nesten med en gang. Det handler delvis om vilje, delvis om evne. Jeg har gode intensjoner, skal rydde noe inn i boden også setter jeg det rett innafor døra, med en tanke om at jeg rydder det videre en annen gang. Rydder på rommet - tømmer klesskap etc, også plutselig er det middag, eller kveld eller noe annet, også går det tre uker før jeg tar opp tråden, og da er hele rommet kaos fordi hva er vitsen med å rydde vekk noe når alle klærna ligger rundt.

Min samboer stakkar må leve med meg. Så har jeg mange andre gode sider. Jeg lever fint med hans mindre gode sider også. Så, gi og ta?

Anonymkode: 095c6...de3

Man kan faktisk lære seg å rydde, men man må vite hvordan man gjør det og kanskje ha et system. Første skritt til god orden er å kvitte seg med alt overflødig. Det neste er å gi alle ting et "hjem". Trinn 3 er å opprettholde systemet, altså innarbeide vaner. Sier ikke at det er lett, og jeg er ikke i mål, men jeg har blitt mye bedre.

Anonymkode: 707c7...1ce

[AnonymBruker]

Sluttet å lese da jeg kom til "han har ansvaret for kjøkkenet".

Anonymkode: 25aa2...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Noen ganger lurer jeg på om jeg er i ferd med å miste det helt. Min samboer har en ekstrem evne til å skape kaos rundt seg.

Eksempler: Jeg bruker to timer på å rydde boden mens barna er ute av huset. Boden som han har rotet til når han skal legge ting på plass. Det går et par dager til en uke så ser boden ut som den aldri har vært ryddet fordi han skulle hente noe. Når jeg påpeker dette blir han først sint, og så finner han et par timer mens barna er hjemme og gjerne skal ha middag, rene bleier og trøst til å rydde. Nå tenker du sikkert det er flott han rydder, men problemet er når jeg kommer ned i boden og ser den er like rotete. Han har riktignok byttet plass på rotet, men tingene er like utilgjengelige og døren er gjerne halvveis sperret av et eller annet som han så smart har plassert. 

Han har ansvaret for kjøkkenet. Det innebærer at kjøkkenet aldri kan være helt ryddig. Det må ligge igjen matrester i vasken, smuler på bordet, melkekartonger og stekepanne på benken og søppelsortering er ikke noe han skjønner eller gidder.

Han skal levere et barn på aktivitet. Da er det obligatorisk å glemme minst en ting. Det kan være alt fra klær og ting de har med til å levere de helt feil sted. Han glemmer også å hente. Har fått mange morsomme telefoner etter han skulle ta ansvar. 

Og slik er det på alle områder i livet. Alt er så halvveis. Jeg lurer noen ganger på om jeg faktisk ryddet den boden, sendte den listen med gjøremål, vasket det kjøkkenet og skrev, så begynte å ta bilder.

Er det kun jeg som har en slik mann? 

 

Anonymkode: 6122f...141

Er det gaslightning ? Mot deg selv ? Du gir en oppgave som han ikke utfører og så begynner du å lure på deg selv om du har gitt han oppgaven. Ikke bra. Bare det at du må dokumentere med bilder viser at dette ikke er greit. Da har du enten for mye å tenke på eller lagt lista for høy.

Fint at dere har fordelt oppgavene deres imellom, men da må du enten la han styre på med oppgavene sine i fred eller han må bli fratatt de oppgavene han ikke takler. Glemmer han noe mtp barneaktiviteten eller han ikke har en ren stekepanne når han skal lage middag, så er jo det en konsekvens som han må leve med og du ikke må overstyre. 

Anonymkode: 0713a...0e2

[AnonymBruker]

Lær han at har ting et hjem er det lettere. Kan kanskje fungere. Så fremt han ikke trives i rotet om det er et sted han bruker mest og det ikke er faglig rot.

Anonymkode: 61b54...43e

[AnonymBruker]

Å ha en partner man ikke kan stole på, det hadde jeg ikke orket. 
 

Bekymringene, det å ikke kunne overlate ting til hen hadde tatt knekken på meg. En ting et rot, men at hen ikke klarer det organisatoriske rundt barna, det hadde jeg ikke orket. 

Anonymkode: c9c2b...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Den eneste måten å skille EVNE fra VILJE er hvordan han selv ser på atferden sin. 
 

Syns han selv dette er et ømt punkt han tåler å snakke om? Ser han selv at dette er problematisk for andre rundt han? Kan dere snakke om dette - uten at han ankalger deg for å anklage han? Prøver han i det minste gjøre noe med dette? Ser du at han blir lei seg for egen atferd? Tar han initiativ til å snakke on dette? 
 

Hvis nei på spørsmålene: det handler om vilje, og du får det bedre uten denne sabotøren i ditt hus. 
 

Hvis ja: det handler om evne. 
 

Hva tenker du selv?

Anonymkode: 3756a...0b9

Han sier han er klar over det og skal skjerpe seg etter han er ferdig med å være sint eller ta offerrollen. Det blir ingen bedring over tid, kanskje noen dager. 

Han snakker ikke om det med mindre jeg tar det opp. Jeg har sagt jeg kan slutte å si noe, har gjort det i flere måneder tidligere, til ingen nytte. Det var behagelig for meg å tre ut av mammarollen, men måtte også ta ansvaret for alt selv. 

Han prøver en kort stund, skifter mellom å være lei seg, sint, ta offerrolle og være passiv aggressiv. 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er det gaslightning ? Mot deg selv ? Du gir en oppgave som han ikke utfører og så begynner du å lure på deg selv om du har gitt han oppgaven. Ikke bra. Bare det at du må dokumentere med bilder viser at dette ikke er greit. Da har du enten for mye å tenke på eller lagt lista for høy.

Fint at dere har fordelt oppgavene deres imellom, men da må du enten la han styre på med oppgavene sine i fred eller han må bli fratatt de oppgavene han ikke takler. Glemmer han noe mtp barneaktiviteten eller han ikke har en ren stekepanne når han skal lage middag, så er jo det en konsekvens som han må leve med og du ikke må overstyre. 

Anonymkode: 0713a...0e2

Jeg tok bilder fordi jeg begynte å lure på om jeg faktisk ryddet boden, kjøkkenet, stua, gangen osv slik jeg så det. Iom det ble rotete omtrent i samme øyeblikk som jeg forlot huset begynte jeg å tvile på det jeg hadde gjort. 

Utfordringen med å la han ta ansvaret er det at jeg er den som blir ringt når barnet mangler noe, jeg må vaske den stekepannen for å få laget middag fordi han ikke er hjemme og jeg må trøste barnet som ikke har blitt hentet som avtalt. Det er lett for andre å si jeg skal slippe ansvaret, men jeg ikke klarer fordi det ender opp med veldig økt arbeidsmengde for min del. 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Lær han at har ting et hjem er det lettere. Kan kanskje fungere. Så fremt han ikke trives i rotet om det er et sted han bruker mest og det ikke er faglig rot.

Anonymkode: 61b54...43e

Alt har en plass her hjemme. Alltid hatt det. Han legger ikke ting der det skal. Som regel blir ting slengt på nærmeste ledige overflate, det være seg søppel eller ting. 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Å ha en partner man ikke kan stole på, det hadde jeg ikke orket. 
 

Bekymringene, det å ikke kunne overlate ting til hen hadde tatt knekken på meg. En ting et rot, men at hen ikke klarer det organisatoriske rundt barna, det hadde jeg ikke orket. 

Anonymkode: c9c2b...caf

Det har jeg også innsett. Jeg blir veldig sliten av å leve med han. 

Anonymkode: 6122f...141

[AnonymBruker]

Adhd? 

Parterapi?

Det at du kan rydde før du går hjemmefra, og så er det like rotete når du kommer hjem - der hadde jeg virkelig lurt på om han gjorde det med vilje.

Han gjør jo tilværelsen usikker for sine barn også.

Jeg hadde ikke maktet å leve slik i lengden, fordi det ville tappet meg totalt for energi. Jeg ville gått rundt i beredskap og frustrasjon i vente på hva det neste blir. 

 

 

Anonymkode: 0d680...b77

[AnonymBruker]

Det høres ut som han har ADHD.

Les deg opp på "eksekutiv dysfunksjon" og se om det ringer noen bjeller.

Anonymkode: de2cf...18f

[AnonymBruker]

Exn min har add og kunne ikke satt en kopp som har hatt sin plass i 3 år på plassen om han ville, men vi snakket ikke om at ting har en plass. Det er derfor jeg sier, for jeg ser slike organiseringer videoer hvor folk med adhd og lignende får hjelp til å organisere eget kaos. Å det hjelper dem å bli klar over at alt har et hjem. Men det at tingene har dette hjemmet uten at det er fortalt dem, betyr ikke at de vet. De tar tingen og tenker ikke over det på samme måte. Tror jeg. 

Anonymkode: 61b54...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Exn min har add og kunne ikke satt en kopp som har hatt sin plass i 3 år på plassen om han ville, men vi snakket ikke om at ting har en plass. Det er derfor jeg sier, for jeg ser slike organiseringer videoer hvor folk med adhd og lignende får hjelp til å organisere eget kaos. Å det hjelper dem å bli klar over at alt har et hjem. Men det at tingene har dette hjemmet uten at det er fortalt dem, betyr ikke at de vet. De tar tingen og tenker ikke over det på samme måte. Tror jeg. 

Anonymkode: 61b54...43e

Jeg har vist, jeg har fortalt, jeg har ryddet med han som om han skulle vært et barn, jeg har prøvd lapper og jeg har tilrettelagt på alle mulige måter. 

Anonymkode: 6122f...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har vist, jeg har fortalt, jeg har ryddet med han som om han skulle vært et barn, jeg har prøvd lapper og jeg har tilrettelagt på alle mulige måter. 

Anonymkode: 6122f...141

Problemet er nok at du har gjort dette, men han trenger å finne ut av dette selv.

Du kan hjelpe ham, men han må innse at han sliter og ville fikse det selv.

Anonymkode: de2cf...18f

[AnonymBruker]

Har han noensinne bodd for seg selv ? Ikke rett fra hjelpsomme mamma som bortskjemte han til deg som krever noe av han ? 

Eksen min var hjelpeløs ene alene fordi han slapp å gjøre noe som helst når han vokste opp. Moren gjorde alt for han. Så når vi flyttet sammen, hadde han null peiling. Dumme meg tok over jobben til moren ellers ville ikke noe bli gjort. Og det gjaldt absolutt alt inni huset, utenfor huset og økonomien. Det tragiske var at vi fikk barn opp i dette. Som igjen førte til at døgnet ikke hadde nok timer for meg å rekke over alt. Ga beskjed og vi bestemte begge to for å redde forholdet og familien, at han måtte ta sin del av arbeidet hjemme, men som han dessverre ikke evnet å utføre skikkelig. Tømme oppvaskmaskinen betydde at de fleste tingene fikk nye plasser, regninger ble ikke betalt i tide, barna gikk på skolen uten matpakke, osv. Han visste ikke hvordan vaske klær eller klippe plenen. Jeg lurte faktisk på om han hadde problemer med hukommelsen, begynnende demens eller var evneveik. Jeg gikk tilbake til å gjøre alt igjen. Ble bare sliten av å følge han opp. Han ble igjen opptatt med sitt, jobben og sitte ute i boden, røyke/ta seg en øl (det var kun det han interesserte seg for). Begynte å se ned på han, mistet respekten for han og etterhvert forakt. Klarte ikke å se på han som en likeverdig partner, som jeg kunne ha tillit til. For det var det som gjorde at jeg gikk til slutt. Jeg kunne rett og slett ikke stole på at han ville klare å ta seg av meg eller barna viss vi trengte det. Og den følelsen var ikke god spesielt mtp at vi ble eldre og en dag ville det bli bare oss to. 

Leser at du har prøvd mye og du er sliten. Kanskje han trenger en aha-opplevelse, der du reiser på en husmorferie og lar han ta styringen hjemme. Sitter nok langt inne mtp hva som potensielt vil møte deg etter ferien, men da vet du om han kan viss han vil og må. 

Anonymkode: 0713a...0e2

[Million]

Virker som en del menn mangler begge deler, både evne og vilje. Min eksmann vasket nesten aldri komfyren, selv om han (som din) hadde "ansvaret" for kjøkken og matlaging. Han laget maten (overkokte alt og tok aldri tiden på noe, mente han "følte på seg" når noe var ferdig...) men han vasket ikke benker og komfyr og vask etter seg. Det var jeg nødt til å gjøre i blant, for at det ikke skulle bli helt ubeboelig der.

Han og jeg var sammen i over 18 år. På alle de årene vasket han badet TO ganger, og da etter massivt press og mas fra meg. Så sto han der og latet som han ikke skjønte hva han skulle gjøre og hvordan man vasker noe... selv etter at jeg forklarte det. Jeg skjønte jo at han bare latet som for å slippe, men hva f... skal man gjøre med en voksen mann som står der og ikke evner å vaske sitt eget bad?

Før jeg kom inn i bildet var det moren hans som kom til leiligheten hans med jevne mellomrom og skiftet sengetøy, vasket opp etc. Det burde jo fått alarmklokkene mine til å ringe allerede da...

[AnonymBruker]

Hvorfor har han ansvar for kjøkkenet? Du vet han ikke klarer det. Gi han ansvar for å vaske sine egne klær. Det går kun ut over han selv. Glemmer han å ta ut klærne, så legg de i en kurv, så får de ligge der å myglet. 

Kan han ha en egen bod som kun er sin? At du har felles ting i en annen bod DU har ansvar for? 

Anonymkode: 9403c...4e5