Veldig bekymret for sønnen min

[Apis]

Gaming om natta?

[AnonymBruker]

Har han ingen venner? Høres ut som en gamer med islett av autisme. 

Anonymkode: 63b4b...782

[AnonymBruker]

Gå tilbake til skolen og ta en yrkesfaglig vei.

Anonymkode: ef4cc...c6e

[Amadeus89]

Dere enabler han. Kutt all økonomisk bistand og hjelp. Han må lære selv. Få han til å flytte ut eller betale husleie. Evt militæret. 

[AnonymBruker]

Hanner fortsatt ung. Høres utvann han trenger et «friår». Hva med å la ham reise? Har han ingen venner som skal ha friår? Jeg syns ikke dere skal være veldig trenge med ham ennå. Han trenger mestringsfølelse, å kjenne at han får til ting. Men gaming om natten, hvis han driver med det, må han slutte med

Anonymkode: aa2ad...0b9

[AnonymBruker]

Mange bombastiske mennesker her med lite kunnskap om ungdom, høres det ut som. Dere har gjort en god jobb og han orker nok bare ikke. Han vil nok ‘våkne’ etter hvert, men kanskje la han få litt ferie først? 
Kanskje nav kan hjelpe i august? Han er ung og ingenting er ‘ødelagt ‘

Anonymkode: 43cca...206

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Eldstemann er ferdig med videregående nå og har ingen planer for fremtiden. Jeg er veldig bekymret for hvordan det skal gå med han, han virker så umotivert. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, men føler veldig skyldig og det gnager på meg. Veit bare ikke hvor jeg feilet… og hva jeg kunne gjort annerledes. Det er jo slik at vi foreldre prøver vårt beste, men det er ikke alltid det går som planlagt. 

Han vil ikke studere, og har per nå en liten deltidsjobb pappaen har skaffet han. Men selv der har vi fått dårlige tilbakemeldinger fra sjefen. Min mann kjenner sjefen og det var slik vi skaffet han den jobben. Vi har snakket med han om veien videre, sagt at han må jobbe hvis han ikke vil studere. Vi har også tilbudt ham et år på folkehøgskole der vi betaler for alt, så han slipper studielån allerede nå, men det frister heller ikke. Enda de har så mange fine linjer på folkehøyskolene nå. Han vil ingenting og det virker ikke som han forstår alvoret med å bli voksen og selvstendig. 
 

De siste to årene har vært tøffe for oss. Det er bare takket være en enorm innsats fra vår side at guttungen fullførte vgs. Han kom seg ikke opp om morgenen og greide ikke å komme seg til skolen. Far endret turnusen sin for å kjøre han til skolen daglig, det var en kamp å få han opp om morgenen. Alt av prøver, innleveringer og annet satt jeg og hjalp han med. Jeg måtte ta alle kampene og presse han til å gjøre det han skal. Nå har han heldigvis fullført, og har et vitnemål. Heldigvis er fraværet også relativt lavt. For dere som leser dette høres det sikkert helt vilt ut at foreldre sitter å pugger sammen med en voksen mann, men det var det som måtte til. Vi søkte om hjelp hos skolerådgiveren og BUP, men ingenting annet enn god gammeldags «tvang» hjalp. Vi var redde for at han skal havne helt utenfor arbeidslivet og samfunnet, hvis han droppet ut av vgs. 
 

Nå må vi gjøre det samme med hans nåværende jobb. Vi må kjøre han bort dit hver gang for at han skal greie å holde på den lille stillingen han har. Og det bekymrer meg veldig. Hva skal han gjøre med livet sitt? 
 

Dette er en veldig ukjent problemstilling i min familie der alle har høyere utdanning og gode jobber. Søsteren hans er veldig skoleflink og selvgående, selvom hun er 4 år yngre. Vi har aldri måtte holde på slik med henne. Men med han så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre… Har dere noen gode råd? For dette kan ikke fortsette….
 

 

 

Anonymkode: 18d8f...86a

Skal han ikke i militæret? Evt hva med folkehøgskole? Kanskje det hadde vært noe?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Eldstemann er ferdig med videregående nå og har ingen planer for fremtiden. Jeg er veldig bekymret for hvordan det skal gå med han, han virker så umotivert. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, men føler veldig skyldig og det gnager på meg. Veit bare ikke hvor jeg feilet… og hva jeg kunne gjort annerledes. Det er jo slik at vi foreldre prøver vårt beste, men det er ikke alltid det går som planlagt. 

Han vil ikke studere, og har per nå en liten deltidsjobb pappaen har skaffet han. Men selv der har vi fått dårlige tilbakemeldinger fra sjefen. Min mann kjenner sjefen og det var slik vi skaffet han den jobben. Vi har snakket med han om veien videre, sagt at han må jobbe hvis han ikke vil studere. Vi har også tilbudt ham et år på folkehøgskole der vi betaler for alt, så han slipper studielån allerede nå, men det frister heller ikke. Enda de har så mange fine linjer på folkehøyskolene nå. Han vil ingenting og det virker ikke som han forstår alvoret med å bli voksen og selvstendig. 
 

De siste to årene har vært tøffe for oss. Det er bare takket være en enorm innsats fra vår side at guttungen fullførte vgs. Han kom seg ikke opp om morgenen og greide ikke å komme seg til skolen. Far endret turnusen sin for å kjøre han til skolen daglig, det var en kamp å få han opp om morgenen. Alt av prøver, innleveringer og annet satt jeg og hjalp han med. Jeg måtte ta alle kampene og presse han til å gjøre det han skal. Nå har han heldigvis fullført, og har et vitnemål. Heldigvis er fraværet også relativt lavt. For dere som leser dette høres det sikkert helt vilt ut at foreldre sitter å pugger sammen med en voksen mann, men det var det som måtte til. Vi søkte om hjelp hos skolerådgiveren og BUP, men ingenting annet enn god gammeldags «tvang» hjalp. Vi var redde for at han skal havne helt utenfor arbeidslivet og samfunnet, hvis han droppet ut av vgs. 
 

Nå må vi gjøre det samme med hans nåværende jobb. Vi må kjøre han bort dit hver gang for at han skal greie å holde på den lille stillingen han har. Og det bekymrer meg veldig. Hva skal han gjøre med livet sitt? 
 

Dette er en veldig ukjent problemstilling i min familie der alle har høyere utdanning og gode jobber. Søsteren hans er veldig skoleflink og selvgående, selvom hun er 4 år yngre. Vi har aldri måtte holde på slik med henne. Men med han så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre… Har dere noen gode råd? For dette kan ikke fortsette….
 

 

 

Anonymkode: 18d8f...86a

Åja svarer på nytt her. Tenker dere må bli strengere altså. Ikke fullf med han bare fortell om livets realiteter. Still krav. Enten får han begynne å ta jobben seriøst eller han får ts et år på folkehøgskole eller så løfter dere ikke en finger for å hjelpe han med noe som helst

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mange bombastiske mennesker her med lite kunnskap om ungdom, høres det ut som. Dere har gjort en god jobb og han orker nok bare ikke. Han vil nok ‘våkne’ etter hvert, men kanskje la han få litt ferie først? 
Kanskje nav kan hjelpe i august? Han er ung og ingenting er ‘ødelagt ‘

Anonymkode: 43cca...206

Han er voksen. Myndig. Ikke 14 år. Hvis vi skal la myndige mennesker fortsatt få lov å være barn/ungdom då må man øke myndighetsalderen 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hanner fortsatt ung. Høres utvann han trenger et «friår». Hva med å la ham reise? Har han ingen venner som skal ha friår? Jeg syns ikke dere skal være veldig trenge med ham ennå. Han trenger mestringsfølelse, å kjenne at han får til ting. Men gaming om natten, hvis han driver med det, må han slutte med

Anonymkode: aa2ad...0b9

Da hadde folkehøgskole vært helt genialt 

[AnonymBruker]

Hvis han i utgangspunktet var så lei og umotivert burde han aldri gått studiespesialiserende, men yrkesfag. Var det han selv som valgte retning på vgs, eller ble det valgt på bakgrunn av deres forventing om høyere utdanning?

Anonymkode: cca66...5ac

[AnonymBruker]

Folkehøyskole er den dårligste ideen. Det utsetter bare problemene ett år. Dessuten er det beintøft hvis han ikke klarervregler. Der er masse skrevne regler for internat og oppmøte.

I tillegg er der masse uskrevne regler mellom elevene. 

Folkehøyskole er ikke for han.

Ikke utsett problemet. 

Anonymkode: 4c312...49d

[AnonymBruker]

Er vel ikke så uvanlig å ha et friår i den alderen… selvsagt uten økonomisk støtte. Han får ordne seg «lommepenger» ++ selv, ha noen plikter hjemme mens han finner ut hva han vil. 
Min gjorde det, helt uproblematisk… lysten og ønske om videre studier kom etter et snaut år med deltidsjobbing og «drive dank»

Anonymkode: 33786...4c9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er vel ikke så uvanlig å ha et friår i den alderen… selvsagt uten økonomisk støtte. Han får ordne seg «lommepenger» ++ selv, ha noen plikter hjemme mens han finner ut hva han vil. 
Min gjorde det, helt uproblematisk… lysten og ønske om videre studier kom etter et snaut år med deltidsjobbing og «drive dank»

Anonymkode: 33786...4c9

I slike friår pleier man å jobbe da... Det må de jo nesten om de skal ordne seg lommepenger selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ble ferdig med videregående på slutten av 80-tallet. Da var det vanlig å flytte hjemmefra, enten for å studere, avtjene førstegangstjenesten, gå på folkehøgskole, være au pair og lære fremmedspråk eller dra ut i verden som ryggsekkturist (der man tjente til livets opphold underveis med å plukke epler på New Zealand o.l.). De få som ble boende hjemme fikk krav fra foreldrene om at de enten måtte gå på skole/studere eller arbeide. Det var mindre vanlig å betale husholdningspenger hjemme (skjønt jeg måtte det det året jeg bodde hjemme mens jeg studerte), men det var sjelden at foreldre lot voksne barn bli boende hjemme for å drive dank. 

Anonymkode: dd89a...132

Måtte du bare fortelle dette? Dette vet jo TS, men problemet er at de har ikke fått til noe enda. Kom heller med et konkret råd. Hva når man krever, og det ikke hjelper  

Anonymkode: 461f7...996

[AnonymBruker]

LivetErEnLek skrev (1 time siden):

Jeg tror dere, i beste mening, har tatt fra ham muligheten til å mestre eget liv og utvikle autonomi. Når dere vekker ham, kjører ham til skolen, gjør skolearbeid sammen med ham og nå kjører ham til jobb, blir det dere som bærer ansvaret for livet hans. Han har derfor aldri fått kjenne de naturlige konsekvensene av egne valg eller oppleve at han faktisk kan klare ting selv.

Jeg sier ikke dette for å kritisere dere. Det er lett å forstå at dere gjorde det av kjærlighet og frykt for at han skulle falle utenfor. Men det som hjelper på kort sikt, kan noen ganger hindre utvikling på lang sikt.

Hvis dette skal endre seg, må dere gradvis trekke dere tilbake og la ham ta mer ansvar, også om det innebærer at han mislykkes innimellom. Det er ofte gjennom å møte konsekvenser og løse egne problemer at voksne mennesker utvikler selvstendighet og motivasjon. 

Jeg tror ikke dette handler om at han velger å ikke ta styringen. Slik innlegget beskriver situasjonen, virker det mer som om han aldri har fått utviklet evnen til å ta ansvar for eget liv. Når dere over mange år har organisert hverdagen hans, vekket ham, kjørt ham, presset ham gjennom skolearbeid og nå sørger for at han kommer seg på jobb, har dere  (i beste mening) overtatt funksjoner han selv burde fått øve på. At dette i tillegg har blitt gjort i de årene man løsrevet seg og finner seg selv, gjør det ikke noe bedre.

Autonomi og mestring utvikles gjennom erfaring. Når noen stadig tar over ansvaret, får man ikke trent opp disse ferdighetene. Det betyr ikke at dee har ønsket dette utfallet, men konsekvensen har blitt en ung voksen som ikke vet hvordan han skal ta styringen fordi han aldri har fått mulighet til å lære det.

Jeg er ikke-vestlig med deg i dette. Jeg har vært i ts sine sko…. Som foreldre mener jeg at vi har ansvar for å gi barna våre utdanning på videregående nivå, når vgs er fullført er barna myndige og kan gå veien videre selv. 
 

Samarbeidet med skolen ble gull verdt for oss, og det var noen år med nøye oppfølging med kjøring til skole, tett dialog m lærere og til tider en kamp for å få vårt barn til å fullføre vgs.

Etterpå ble det noen år med litt forskjellige skoler og vikarjobber før vårt barn fant sin vei og tok videre utdanning. I dag er det full jobb, bolig osv, og alle år etter vgs var med ansvar for eget liv. 
 

Vi har andre barn som har kommet seg gjennom vgs uten samme oppfølging, alle har fått trent ferdigheter, fått ansvar osv. Ikke alle barn klarer å komme gjennom vgs likevel. 
 

Jeg er sjeleglad vi sto på og sjeleglad at det ordnet seg til slutt

Anonymkode: 52338...d2a

[Fossegrimen]

Men korfor skal han endre seg? Han lever jo som ein hotellgjest, berre at det er gratis. Slik eg ser det har han jo nesten ingen insentiv for å gjera noko annleis.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Folkehøyskole er den dårligste ideen. Det utsetter bare problemene ett år. Dessuten er det beintøft hvis han ikke klarervregler. Der er masse skrevne regler for internat og oppmøte.

I tillegg er der masse uskrevne regler mellom elevene. 

Folkehøyskole er ikke for han.

Ikke utsett problemet. 

Anonymkode: 4c312...49d

Kødder du? Hvorfor er det en dårlig ide? Han lærer jo å klare regler da uten dulling fra foreldre. De fleste blomstrer på folkehøgskole og lærer å bli mer selvstendig

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Måtte du bare fortelle dette? Dette vet jo TS, men problemet er at de har ikke fått til noe enda. Kom heller med et konkret råd. Hva når man krever, og det ikke hjelper  

Anonymkode: 461f7...996

Da kaster man han ut

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (4 minutter siden):

Kødder du? Hvorfor er det en dårlig ide? Han lærer jo å klare regler da uten dulling fra foreldre. De fleste blomstrer på folkehøgskole og lærer å bli mer selvstendig

De fleste ja som kommer seg på skolen selv. 

Anonymkode: 4c312...49d