Jeg savner mannen som mishandlet meg

[AnonymBruker]

Hva feiler det meg?

Jeg møtte det jeg trodde var drømmemannen på TikTok. Vi hadde et par kjente, pratet sammen i timesvis på telefonen hver dag, etter 2-3 mnd så reiste jeg til han. Han bor i et annet land. 
 

De første par dagene jeg var der, så var han fantastisk. Jeg ble forelsket med en gang. Vi drømte om et liv sammen. 
Jeg merket raskt at sjalusien hans var sterk. Jeg måtte kutte kontakten med mange av mine mannlige venner. Han måtte alltid lese meldingene mine. Måtte vite hvem jeg snakket med. 
Så tok han passet mitt. Bankkortene mine. Jeg fikk ikke lov til å gå ut av leiligheten uten han. 
Han jobber fulltid som TikTok creator, så han var sjeldent ute av huset. Kun når han reiste på trening, men selv da var jeg så vettskremt at jeg ikke turte å gjøre noe. Hvor skulle jeg dra? Hvem kunne jeg oppsøke? Jeg kjente ingen andre i samme by. 
 

Jeg merket også at han ikke hadde særlig med venner. Kun hundretusenvis av damer som siklet etter han på nett…

Så begynte han å slå, kveling. Voldtekter, men jeg følte det vel ikke som voldtekter der og da, for vi var jo kjærester, men jeg ser nå at det selvfølgelig var det. 
 

lang historie kort, jeg kom meg bort, etter at en god venn hjalp meg. 
 

Det er noen år siden nå, men jeg drømmer fortsatt om han. I drømmene er alt fint, og når jeg våkner så savner jeg han. Jeg må jo være helt skrudd. 
 

Jeg prøvde å anmelde han, men måtte anmeldes i hjemlandet hans, da handlingene fant sted der. Jeg orket ikke å følge det opp, så det rant ut.. 

jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte få det ut et sted. 

Anonymkode: f1377...94f

[AnonymBruker]

Savner du faktisk HAM eller drømmen om hva han kunne vært, hvis han var en snill mann? 

Anonymkode: 41c8b...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Savner du faktisk HAM eller drømmen om hva han kunne vært, hvis han var en snill mann? 

Anonymkode: 41c8b...321

Nei, det vet jeg ikke. 

Anonymkode: f1377...94f

[AnonymBruker]

Takk hva enn du tror på at du ikke fikk barn med han. 

Anonymkode: 2688c...2b3

[AnonymBruker]

Har du snakket med noen profesjonelle om dette?

Anonymkode: ebcf2...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk hva enn du tror på at du ikke fikk barn med han. 

Anonymkode: 2688c...2b3

Hva om jeg fikk det? 

Anonymkode: f1377...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du snakket med noen profesjonelle om dette?

Anonymkode: ebcf2...bc7

Nei, jeg har kun snakket med en eneste venn om dette. Jeg vil ikke at andre skal vite det. Ikke folk jeg kjenner. 

Anonymkode: f1377...94f

[AnonymBruker]

Jeg gjør også det til tider. Jeg ble voldtatt, slått, spyttet på, kalt hore og ble tatt kvelertak på. Han jeg datet bare endret seg totalt en natt han ble svært beruset, og stoppet ikke da jeg gråt i panikk og ba han slutte.

Jeg klarer fortsatt ikke å forstå at han har gjort dette her. Så i stedet for å fokusere på hans handlinger og det han har gjort, så tenker jeg på de positive sidene jeg så i starten. Den mannen jeg ble kjent med var så gavmild, positiv, empatisk og verdens beste pappa. Jeg har nå sett to ulike versjoner av samme person og vet ikke hvem som er den ekte han.

Jeg synes også synd på han som ble hentet av politiet på trening uten forvarsel og satt i arresten i flere døgn, jeg har dårlig samvittighet overfor hans datter og jeg lurer på hva som kommer til å skje med han fremover. Vi fikk heller ingen normal avslutning på relasjonen da politiet gav han forbud mot å kontakte meg av hensyn til etterforskningen - og det er vanskelig å bearbeide for hjernen etter å ha sett hverandre ukentlig i flere måneder.

Selv går jeg i traumeterapi og får oppfølgning på sykehus for dette, da jeg også fikk fysiske skader.

Anonymkode: 85809...63c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva om jeg fikk det? 

Anonymkode: f1377...94f

Da ville du vel fortsatt møtt vedkommende og hatt store problemer med samværsavtaler.

 

Anonymkode: 2688c...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gjør også det til tider. Jeg ble voldtatt, slått, spyttet på, kalt hore og ble tatt kvelertak på. Han jeg datet bare endret seg totalt en natt han ble svært beruset, og stoppet ikke da jeg gråt i panikk og ba han slutte.

Jeg klarer fortsatt ikke å forstå at han har gjort dette her. Så i stedet for å fokusere på hans handlinger og det han har gjort, så tenker jeg på de positive sidene jeg så i starten. Den mannen jeg ble kjent med var så gavmild, positiv, empatisk og verdens beste pappa. Jeg har nå sett to ulike versjoner av samme person og vet ikke hvem som er den ekte han.

Jeg synes også synd på han som ble hentet av politiet på trening uten forvarsel og satt i arresten i flere døgn, jeg har dårlig samvittighet overfor hans datter og jeg lurer på hva som kommer til å skje med han fremover. Vi fikk heller ingen normal avslutning på relasjonen da politiet gav han forbud mot å kontakte meg av hensyn til etterforskningen - og det er vanskelig å bearbeide for hjernen etter å ha sett hverandre ukentlig i flere måneder.

Selv går jeg i traumeterapi og får oppfølgning på sykehus for dette, da jeg også fikk fysiske skader.

Anonymkode: 85809...63c

Så leit å høre om din opplevelse! Jeg er glad for at du får behandling. 
 

Selv fikk jeg ikke verre fysiske skader enn noen hevelser og blåmerker. Ingenting jeg trengte behandling for. Det var vel mer det at jeg levde i dette marerittet hver dag. Jeg bodde jo hos han. Etter tre mnd kom jeg meg bort, men vi fikk heller ingen ordentlig avslutning. Jeg ble hentet og dro mens han var på trening. 
Jeg håper det går bra med deg. 

Anonymkode: f1377...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da ville du vel fortsatt møtt vedkommende og hatt store problemer med samværsavtaler.

 

Anonymkode: 2688c...2b3

Ikke nødvendigvis, nei. 

Anonymkode: f1377...94f

[AnonymBruker]

Du drømmer jo på en måte om det alternativ virkelighet, det du ønsket forekomme. At han elsker deg nok til å behandle deg bra. 

Men vil virkelig pratet med noen, trenger ikke å være profesjonelle 

Anonymkode: ed775...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nei, jeg har kun snakket med en eneste venn om dette. Jeg vil ikke at andre skal vite det. Ikke folk jeg kjenner. 

Anonymkode: f1377...94f

Du burde snakke med noen profesjonelle om dette for å få hjelp til å bearbeide det.

Anonymkode: ebcf2...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du burde snakke med noen profesjonelle om dette for å få hjelp til å bearbeide det.

Anonymkode: ebcf2...bc7

Ja, jeg vet at jeg burde det, men jeg er redd for at jeg ikke blir trodd. Også er det veldig vanskelig for meg. Jeg er ikke så god til å snakke om følelser, jeg begynner bare å gråte. Ikke liker jeg at noen synes synd på meg heller. 

Anonymkode: f1377...94f

[Langline]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hva feiler det meg?

Jeg møtte det jeg trodde var drømmemannen på TikTok. Vi hadde et par kjente, pratet sammen i timesvis på telefonen hver dag, etter 2-3 mnd så reiste jeg til han. Han bor i et annet land. 
 

De første par dagene jeg var der, så var han fantastisk. Jeg ble forelsket med en gang. Vi drømte om et liv sammen. 
Jeg merket raskt at sjalusien hans var sterk. Jeg måtte kutte kontakten med mange av mine mannlige venner. Han måtte alltid lese meldingene mine. Måtte vite hvem jeg snakket med. 
Så tok han passet mitt. Bankkortene mine. Jeg fikk ikke lov til å gå ut av leiligheten uten han. 
Han jobber fulltid som TikTok creator, så han var sjeldent ute av huset. Kun når han reiste på trening, men selv da var jeg så vettskremt at jeg ikke turte å gjøre noe. Hvor skulle jeg dra? Hvem kunne jeg oppsøke? Jeg kjente ingen andre i samme by. 
 

Jeg merket også at han ikke hadde særlig med venner. Kun hundretusenvis av damer som siklet etter han på nett…

Så begynte han å slå, kveling. Voldtekter, men jeg følte det vel ikke som voldtekter der og da, for vi var jo kjærester, men jeg ser nå at det selvfølgelig var det. 
 

lang historie kort, jeg kom meg bort, etter at en god venn hjalp meg. 
 

Det er noen år siden nå, men jeg drømmer fortsatt om han. I drømmene er alt fint, og når jeg våkner så savner jeg han. Jeg må jo være helt skrudd. 
 

Jeg prøvde å anmelde han, men måtte anmeldes i hjemlandet hans, da handlingene fant sted der. Jeg orket ikke å følge det opp, så det rant ut.. 

jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte få det ut et sted. 

Anonymkode: f1377...94f

Råder deg til å lese det Sissel Gran skriver om «hekt». Hun skriver bl a: «Et hekt er en kompleks emosjonell tilstand». Tror kanskje du vil finne litt av forklaringen der. 

[AnonymBruker]

Langline skrev (1 minutt siden):

Råder deg til å lese det Sissel Gran skriver om «hekt». Hun skriver bl a: «Et hekt er en kompleks emosjonell tilstand». Tror kanskje du vil finne litt av forklaringen der. 

Men jeg er egentlig ikke hektet. Jeg kan gå lange perioder uten å savne han nevneverdig mye, men så kommer drømmene og jeg savner intenst igjen. 

Anonymkode: f1377...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg vet at jeg burde det, men jeg er redd for at jeg ikke blir trodd. Også er det veldig vanskelig for meg. Jeg er ikke så god til å snakke om følelser, jeg begynner bare å gråte. Ikke liker jeg at noen synes synd på meg heller. 

Anonymkode: f1377...94f

Hvorfor skulle du ikke blitt trodd? Det er bedre at du får hjelp enn at det skal prege livet ditt resten av livet. Jeg skjønner at du synes det er skummelt, men husk at terapeutene har god erfaring og utdanning for å hjelpe mennesker.

Anonymkode: ebcf2...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor skulle du ikke blitt trodd? Det er bedre at du får hjelp enn at det skal prege livet ditt resten av livet. Jeg skjønner at du synes det er skummelt, men husk at terapeutene har god erfaring og utdanning for å hjelpe mennesker.

Anonymkode: ebcf2...bc7

Jeg vet ikke. 

Anonymkode: f1377...94f