AnonymBruker Skrevet 1 time siden #1 Skrevet 1 time siden Jeg vokste opp med voldelige foreldre og to yngre søsken. Pappa slo både mamma og meg og hundene våre, men ikke de to yngre søsknene mine. Mamma sladret til pappa når jeg hadde gjort noe galt, og brukte også vold selv - men kanskje mest psykisk. Nå er de gamle. Og de trenger hjelp. De har ikke bedt meg om hjelp, de spør bare søsteren min. Så hun gjør egentlig alt, og jeg gjør ingenting. Burde jeg prøve å gjøre mer? Jeg tror egentlig at de verken liker meg eller er glad i meg, og de tar nesten aldri kontakt. Anonymkode: 6fe53...5d5 3
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #2 Skrevet 1 time siden Hadde hjulpet dem, men ikke direkte. Hva sier søsteren din om situasjonen da? Anonymkode: d2413...65d
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #3 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hadde hjulpet dem, men ikke direkte. Hva sier søsteren din om situasjonen da? Anonymkode: d2413...65d Hva mener du med ikke direkte? Søsteren min har vært hjelperen i familien helt siden hun var liten. Det var liksom rollen hennes. Jeg var det svarte fåret og broren min var gullungen. Hun sier egentlig ikke så mye. Jeg tror egentlig at hun gjør mye uten at de spør og så føler hun at hun ofrer seg etterpå. Litt sånn martyr, eller at hun bare er i den gamle rollen automatisk. Det er litt vanskelig å snakke om. Hun har på en måte akseptert mine foreldres verdensbilde. Anonymkode: 6fe53...5d5
alfathealfa Skrevet 1 time siden #4 Skrevet 1 time siden Hvis jeg hadde gjort noe, hadde det i så fall vært for å hjelpe søster. Dem hadde jeg ikke gjort det for. Men å bistå med noe for dem kan være for å avlaste søsteren din. Personlig må jeg si det hadde vært en så stor vemmelse over å komme nær dem at jeg ville hatt vanskeligheter med det. 4
AnonymBruker Skrevet 49 minutter siden #5 Skrevet 49 minutter siden Du skylder dem ingenting, iallefall. Hjelp dem hvis det føles riktig, ellers lar du det være. Høres ikke ut som de er snille mot deg idag heller. Jeg vokste opp med omsorgssvikt, men en mor som også var glad i meg og har gjort mye bra, spesielt nå som jeg er voksen. Har valgt å hjelpe henne. Min far (de er sammen enda) nyter forsåvidt også godt av den hjelpen, men hadde aldri gjort det kun for han. Anonymkode: 6ea5a...aa6
AnonymBruker Skrevet 47 minutter siden #6 Skrevet 47 minutter siden Du skylder dem ingenting. Men forklar at du ikkenkan feks pga traumer. Da regner de ikke med at du tar din del. Anonymkode: 13f8a...9b8
BeeKind Skrevet 38 minutter siden #7 Skrevet 38 minutter siden Nei, absolutt ikke. Ville også oppmuntret søsteren din til å sette grenser.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå