Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vokste opp med voldelige foreldre og to yngre søsken. Pappa slo både mamma og meg og hundene våre, men ikke de to yngre søsknene mine. Mamma sladret til pappa når jeg hadde gjort noe galt, og brukte også vold selv - men kanskje mest psykisk. 

Nå er de gamle. Og de trenger hjelp. De har ikke bedt meg om hjelp, de spør bare søsteren min. Så hun gjør egentlig alt, og jeg gjør ingenting. Burde jeg prøve å gjøre mer? 

Jeg tror egentlig at de verken liker meg eller er glad i meg, og de tar nesten aldri kontakt. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

  • Liker 1
  • Hjerte 29
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hadde hjulpet dem, men ikke direkte. Hva sier søsteren din om situasjonen da? 

Anonymkode: d2413...65d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde hjulpet dem, men ikke direkte. Hva sier søsteren din om situasjonen da? 

Anonymkode: d2413...65d

Hva mener du med ikke direkte?

Søsteren min har vært hjelperen i familien helt siden hun var liten. Det var liksom rollen hennes. Jeg var det svarte fåret og broren min var gullungen. 

Hun sier egentlig ikke så mye. Jeg tror egentlig at hun gjør mye uten at de spør og så føler hun at hun ofrer seg etterpå. Litt sånn martyr, eller at hun bare er i den gamle rollen automatisk. Det er litt vanskelig å snakke om. Hun har på en måte akseptert mine foreldres verdensbilde. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

  • Hjerte 4
Skrevet

Hvis jeg hadde gjort noe, hadde det i så fall vært for å hjelpe søster. Dem hadde jeg ikke gjort det for. Men å bistå med noe for dem kan være for å avlaste søsteren din. 
 

Personlig må jeg si det hadde vært en så stor vemmelse over å komme nær dem at jeg ville hatt vanskeligheter med det. 

  • Liker 18
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Du skylder dem ingenting, iallefall. Hjelp dem hvis det føles riktig, ellers lar du det være.

Høres ikke ut som de er snille mot deg idag heller. Jeg vokste opp med omsorgssvikt, men en mor som også var glad i meg og har gjort mye bra, spesielt nå som jeg er voksen. Har valgt å hjelpe henne. Min far (de er sammen enda) nyter forsåvidt også godt av den hjelpen, men hadde aldri gjort det kun for han.

Anonymkode: 6ea5a...aa6

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du skylder dem ingenting.

Men forklar at du ikkenkan feks pga traumer.

Da regner de ikke med at du tar din del.

Anonymkode: 13f8a...9b8

  • Liker 3
Skrevet

Nei, absolutt ikke. Ville også oppmuntret søsteren din til å sette grenser. 

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet
BeeKind skrev (1 time siden):

Nei, absolutt ikke. Ville også oppmuntret søsteren din til å sette grenser. 

Hun ønsker at vi skal ha familieselskap, reise på tur sammen, ha spillkvelder osv, som «normale» familier, og overser bare vold (pappa er fortsatt voldelig mot mamma og dyr han får tak i, pluss mot søsters barn da de var små). 

På julaften når vi prøvde å feire som en familie gikk pappa til bordet først, forsynte seg med alt han ville ha selv om det da ble lite eller ingenting igjen av noe, og spiste høylytt foran tv mens vi andre måtte dele på restene. Det er jo ikke hyggelig. Jeg er ikke interessert i å feire jul slik. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

  • Hjerte 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skylder dem ingenting.

Men forklar at du ikkenkan feks pga traumer.

Da regner de ikke med at du tar din del.

Anonymkode: 13f8a...9b8

De nekter for at noe av det har skjedd og mener det er jeg som er vanskelig. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

  • Hjerte 5
Skrevet

Jeg ville ha hjulpet søsteren min med å sette grenser, ikke foreldrene. 

  • Liker 14
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vokste opp med voldelige foreldre og to yngre søsken. Pappa slo både mamma og meg og hundene våre, men ikke de to yngre søsknene mine. Mamma sladret til pappa når jeg hadde gjort noe galt, og brukte også vold selv - men kanskje mest psykisk. 

Nå er de gamle. Og de trenger hjelp. De har ikke bedt meg om hjelp, de spør bare søsteren min. Så hun gjør egentlig alt, og jeg gjør ingenting. Burde jeg prøve å gjøre mer? 

Jeg tror egentlig at de verken liker meg eller er glad i meg, og de tar nesten aldri kontakt. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

Du vet svaret her.

Anonymkode: 169c5...0bb

  • Liker 6
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hadde ikke hjulpet dem, men hjulpet søster til å komme seg unna. Vil hun ikke, hadde jeg sagt at jeg kontakter barnevernet da hun tillater at barna hennes utsettes for vold. Er jo hårreisende greier dette! 

Anonymkode: a3139...21f

  • Liker 9
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Vet søsteren din hvordan du hadde det? Hvilken relasjon har du til henne i dag? 

Jeg tenker at det er 100% innafor å bryte kontakt. 
Slektskap gir ikke frikort til å være drittsekk uten at det gir konsekvenser. 

Anonymkode: 06c93...1bd

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Du kan jo spørre ham når han er pleietrengende om han har lyst til å få like mye juling som han selv delte ut til barn og dyr? Om det er gøy å være hjelpesløs og i en annen persons vold? Høre hva han har å si. Skjønner om du ikke vil løfte en finger for ham. MEN. Det kommer kanskje en dag hvor du angrer. Det beste er vel å hjelpe til så godt du kan. Men kreve en samtale om barndommen din, forvente en unnskyldning er innenfor. Men kjenner jeg typen rett later han vel som at ingenting har skjedd. 

Anonymkode: 3a3b1...717

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun ønsker at vi skal ha familieselskap, reise på tur sammen, ha spillkvelder osv, som «normale» familier, og overser bare vold (pappa er fortsatt voldelig mot mamma og dyr han får tak i, pluss mot søsters barn da de var små). 

På julaften når vi prøvde å feire som en familie gikk pappa til bordet først, forsynte seg med alt han ville ha selv om det da ble lite eller ingenting igjen av noe, og spiste høylytt foran tv mens vi andre måtte dele på restene. Det er jo ikke hyggelig. Jeg er ikke interessert i å feire jul slik. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

Hun må jo være helt traumatisert som fortsatt ønsker å være sammen med dem… stakkars barn som må være rundt både vold og det som er 😳

  • Liker 5
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Overhode ikke. Har hatt lignende voldelig forelder, og har null kontakt. Alderdom endrer ikke at deres handlinger har konsekvenser.

Det er foreldrene som satt deg til verden og har ansvar for barnet til å vokse opp å være selvstendig. Relasjonen i voksen alder avhenger av tillit, interesse og fri vilje. Tenk på deg selv, ditt liv og dine folk som vil deg vel. 

Anonymkode: 55754...de2

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Lol nei. Min far skal få sitte å råtne til de gidder å ta han inn på et sykehjem. Hjelp får han betale for om han trenger det. 
 

 

Anonymkode: f30fc...3a1

  • Liker 7
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 30.6.2026 den 6.54):

Jeg vokste opp med voldelige foreldre og to yngre søsken. Pappa slo både mamma og meg og hundene våre, men ikke de to yngre søsknene mine. Mamma sladret til pappa når jeg hadde gjort noe galt, og brukte også vold selv - men kanskje mest psykisk. 

Nå er de gamle. Og de trenger hjelp. De har ikke bedt meg om hjelp, de spør bare søsteren min. Så hun gjør egentlig alt, og jeg gjør ingenting. Burde jeg prøve å gjøre mer? 

Jeg tror egentlig at de verken liker meg eller er glad i meg, og de tar nesten aldri kontakt. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

Hadde ikke hjulpet de og hadde ikke hatt kontakt med de.. Vokste opp med det selv. Er godt uten foreldrene!

Anonymkode: 33d44...6ed

  • Liker 5
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Alle kan formere seg, men alle kan ikke være foreldre. Hadde jeg tatt ham i mer dyremishandling så hadde jeg anmeldt det, og kontakt utover det hadde ikke vært aktuelt. De er jo fortsatt akkurat de samme trollene, bare gamle troll. 

Anonymkode: 2b30d...061

  • Liker 9
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 30.6.2026 den 6.54):

Jeg vokste opp med voldelige foreldre og to yngre søsken. Pappa slo både mamma og meg og hundene våre, men ikke de to yngre søsknene mine. Mamma sladret til pappa når jeg hadde gjort noe galt, og brukte også vold selv - men kanskje mest psykisk. 

Nå er de gamle. Og de trenger hjelp. De har ikke bedt meg om hjelp, de spør bare søsteren min. Så hun gjør egentlig alt, og jeg gjør ingenting. Burde jeg prøve å gjøre mer? 

Jeg tror egentlig at de verken liker meg eller er glad i meg, og de tar nesten aldri kontakt. 

Anonymkode: 6fe53...5d5

Hvorfor tenker du at du skal gjøre mere?  Gjør akkurat det du selv ønsker. De spør deg jo ikke en gang. 

Jeg skal ikke hjelpe mine foreldre med noe. Min far har en annen familie, jeg var så vidt der på samvær i min oppvekst, hatt null kontakt som voksen. Min mor har også en annen familie, null kontakt der også. De har redd sin seng. 

Anonymkode: dc1c9...f6d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...