Foreldre som NEKTER FOR at voksne barn var redd de

[AnonymBruker]

Opplevd det samme og jobber hardt for å komme over det. Opplever at hun har endret seg noe og er annerledes med barnebarna. Jeg og mine søsken har noe ulik oppfatning av barndommen og ulike psyker. Jeg sliter med angst, men ikke fått andre diagnoser per i dag. Jeg sliter med mer som skjedde senere i livet og totalbelastningen ble enorm. Akkurat nå har jeg begynt på en bok som heter noe ala Selvkritikk-bli kjent med din indre kritiker. Synes den treffer godt, alt jeg har funnet bunnen i kommer fra min mor. Jeg innså ganske tidlig at det er hun som er syk, og at ingenting er galt med meg. Har vel diagnostisert henne selv både som psykopat og narsissist, og mangel på empati går selvsagt igjen. Noen unnskyldning vil vi nok aldri få, men å lære å leve så godt jeg kan er «hevnen» jeg jobber med. At et menneske forsøker å bryte ned alt du er og ikke har fått det til, anser jeg som en seier. Jeg går fortsatt på tå og unngår så langt det lar seg gjøre å være alene med henne. Min mann er min beste støttespiller i dag og pappa hjalp meg mye i oppveksten (trøstet meg og unnskyldte henne, ga iallfall noe støtte). Sender deg en varm klem og håper du med tid og stunder klarer å se at du aldri har vært problemet og at du ikke vil klare å endre henne❤️ vi kan dessverre ikke tvinge frem slikt i andre. 

Anonymkode: 4cfcc...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Født tidlig på 90 -tallet og dessverre opplevd det samme. Jeg forstår ikke hva som er så forferdelig vanskelig med å innse at man har gjort feil. Min mor nekter også, vi fikk mye kjeft, ble truet med at barnevernet kom til å hente oss hvis vi ikke la oss pent på kvelden og ved 2 anledninger har hun klappet til meg i ansiktet. Alt nektes for... Da jeg var 13 år skulle hun gjenoppleve ungdommen eller hva hun prøvde på, byen og alkohol hver helg og forskjellige mannfolk med hjem, noen av dem i tidlig tjueårene når jeg selv var 17.. (Ja, det varte flere år) 

Hun forstår ikke hvorfor jeg har trukket meg unna, for hun har jo vært verdens beste mor.

Anonymkode: ee2a3...ed1

Ja, hatt det likt. Min mor er på samme måte. Ikke bare har vi ulik virkelighetsoppfatning, hun eier ikke selvinnsikt. Hun er til tider så langt unna realiteten som man kan få det. 
Hun var fysisk og psykisk voldelig hver eneste dag nesten, men skjønner ikke hvorfor jeg har minimalt kontakt med henne, hun som har vært en såå flott mor. 
Jeg orker ikke ta det opp engang, men om hun begynner med noe nå, så får hun høre det tilbake. 

Jeg har sluppet «billig» unna med lav selvtillit, knekt selvfølelse, og en selvkritikk som ikke hører hjemme noen plass. 

Anonymkode: 2a3fa...1c2