Hvordan kan vi kommunisere bedre?

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som ofte er slitsom å forholde seg til da han har lav toleranse for helt normalt "ubehag" som at han er trøtt, sulten ol. Han er og lite fleksibel i forhold til planer og blir vanskelig når planer må justeres. Han blir pottesur om lunsjen hans blir utsatt med 30 minutter og går i ring rundt meg og er bare i veien om en plan må utsettes en times tid fordi noe uforutsett skjedde.

Jeg reagerer med å bite i meg irritasjon over at han oppfører seg som et barn i noe tid: for så å bli sint og kjefte. Jeg føler ofte han forsurer hverdagen min, der det igjen har ledet til at jeg ikke vil ha sex med han lenger. Vi er på mange måter gode venner, men det at han er så dramatisk rundt "filleting" syns jeg er slitsomt. Hvordan løser man sånne verkebyller? Jeg er glad i han så råd om å dumpe han ikke nødvendige. 

Anonymkode: ba434...ba9

[AnonymBruker]

Det å bli sint og kjefte er i hvert fall ikke konstruktivt. 

Noen er mindre fleksibel enn andre, og tåler endringer dårligere enn andre. Både min mann og jeg er slik. Det bør du respektere.

Samtidig bør han ikke la det gå ut over deg.

Men at du ikke "vil ha sex med ham" bare pga dette virker jo veldig rart. Du virker vanskelig du også her.

Har du forsøkt å sette deg ned og prate med ham? Da snakker jeg ikke om å være sur, sint, kjefte eller anklage ham for ting. Men prate med ham. Høre hans side av saken, la han høre din og finne ut av det sammen?

Anonymkode: 48e3d...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det å bli sint og kjefte er i hvert fall ikke konstruktivt. 

Noen er mindre fleksibel enn andre, og tåler endringer dårligere enn andre. Både min mann og jeg er slik. Det bør du respektere.

Samtidig bør han ikke la det gå ut over deg.

Men at du ikke "vil ha sex med ham" bare pga dette virker jo veldig rart. Du virker vanskelig du også her.

Har du forsøkt å sette deg ned og prate med ham? Da snakker jeg ikke om å være sur, sint, kjefte eller anklage ham for ting. Men prate med ham. Høre hans side av saken, la han høre din og finne ut av det sammen?

Anonymkode: 48e3d...c6c

Jeg har forsøkt å prate med han mange ganger, men han er en person som er lite villig til å bruke fredstid til en alvorsprat. Jeg opplever det ellers drøyt at du anklager meg for å være vanskelig fordi jeg ikke lenger ønsker sex. Jeg syns det er trist, men jeg har ikke sex med noen for å vøre grei eller som veldedig arbeid. 

Ts

Anonymkode: ba434...ba9

[monican94]

Høres litt kjipe ut begge to igrunn 😮‍💨

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har forsøkt å prate med han mange ganger, men han er en person som er lite villig til å bruke fredstid til en alvorsprat. Jeg opplever det ellers drøyt at du anklager meg for å være vanskelig fordi jeg ikke lenger ønsker sex. Jeg syns det er trist, men jeg har ikke sex med noen for å vøre grei eller som veldedig arbeid. 

Ts

Anonymkode: ba434...ba9

Jeg synes det er drøyt og vanskelig av deg å ikke ville ha sex med ham bare pga dette. Virker rart i mitt hode.

Da hadde jeg startet med det at han ikke vil være prate om det.

"Jeg synes det er vanskelig når du reagerer slik du gjør når det blir endringer i planer. Jeg skjønner at det er noe du synes er vanskelig, men det blir dårlig stemning når du lar det gå ut over meg. Og selv om det er ubehagelig å snakke om så synes jeg det er viktig at vi kan prate om ting som dette."

 

Anonymkode: 48e3d...c6c

[AnonymBruker]

Fordtåelig at man blir sint og dagen ødelagt nårnden andre holder på slik. Begge må ta tak. Men mam må og tåle litt ting hos den andre.

Anonymkode: 4ac7a...e1f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Men jeg var verre før, da barna var små. Kunne bli krakilsk av sinne viss noe ikke gikk etter planen eller noe uforutsett skjedde. Mannen ble jo helt ødelagt av det og gikk nok rundt på eggeskall. Nå er jeg blitt rundere i kantene og takler spontantitet mye bedre. Har som motto at ting som regel ordner seg til slutt. Ja, så gikk lunsjen til dunders fordi jeg fikk en kunde. Men da har jeg hjulpet kunden som ble fornøyd og jeg dør ikke av sult fordi lunsjen ble forsinket. 
Dette hjelper nok ikke deg ts, siden det er mannen som blir sur, men du kan kanskje møte han på en annen måte ? Vet ikke hvordan du snakker til han når han blir sur, men kanskje la han surne litt, la han være i fred eller snakke rolig. Roe ned vedkommende med å snu situasjonen til noe positivt. Min mann kan av og til bli steik forbanna for noe som ikke går hans vei og da venter jeg til han er klar til å prate. Legger det på han. (Ny mann vel og merke, eksen ødela jeg med oppførselen min og det vil jeg ikke nå).

Anonymkode: 7a524...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Men jeg var verre før, da barna var små. Kunne bli krakilsk av sinne viss noe ikke gikk etter planen eller noe uforutsett skjedde. Mannen ble jo helt ødelagt av det og gikk nok rundt på eggeskall. Nå er jeg blitt rundere i kantene og takler spontantitet mye bedre. Har som motto at ting som regel ordner seg til slutt. Ja, så gikk lunsjen til dunders fordi jeg fikk en kunde. Men da har jeg hjulpet kunden som ble fornøyd og jeg dør ikke av sult fordi lunsjen ble forsinket. 
Dette hjelper nok ikke deg ts, siden det er mannen som blir sur, men du kan kanskje møte han på en annen måte ? Vet ikke hvordan du snakker til han når han blir sur, men kanskje la han surne litt, la han være i fred eller snakke rolig. Roe ned vedkommende med å snu situasjonen til noe positivt. Min mann kan av og til bli steik forbanna for noe som ikke går hans vei og da venter jeg til han er klar til å prate. Legger det på han. (Ny mann vel og merke, eksen ødela jeg med oppførselen min og det vil jeg ikke nå).

Anonymkode: 7a524...9db

Kan samtidig nevne at det var en grunn for at jeg ble så sinna når ting ikke gikk etter planen. For jeg sleit med tvangstanker og hvis noe ikke gikk akkurat slik JEG ville, så ville noe forferdelig skje. Og da var det min feil. Disse tankene måtte jeg legge fra meg for å ikke ødelegge barna. Sakte men sikkert forsto jeg at jorda gikk ikke under fordi en plan gikk i vasken. 
Kanskje spørre han hvorfor det er så viktig at ting går som han har tenkt. Kanskje det er noe skamfullt som gjør det. For jeg fortalte det aldri til mannen (eks), for da ville jeg framstå som gal. Ung og uerfaren, nå mer voksen og innser at ting kan gå både dårlig og bra. 

Anonymkode: 7a524...9db

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke ønsket å ha sex med en mann som oppfører seg som et trassig barn. Det høres ut som at han generelt er lite raus og fleksibel, og har lav emosjonell intelligens. 

Samtidig synes jeg du også oppfører deg rart. Hva føler du at å kjefte på ham gir dere? Opplever du bedring av dette?

Jeg skjønner ikke helt hvordan du ser for deg at dere skal løse dette. Du skriver at han er lite interessert i en alvorsprat i fredstid, og da blir det i praksis umulig å gjøre noe med dette mønsteret.

Du sier du ikke vil dumpe ham, så da må du nesten bare leve med denne dynamikken. 

Anonymkode: d6fcd...f48

[AnonymBruker]

Følger denne, da jeg også lever med en mann som er sur og mutt med kort lunte når han er sulten og sliten, som er ca hele tiden fra han kommer hjem fra jobb og til ungene er lagt. Jeg er så lei av den dårlige stemningen, og hver gang han lar det dårlige humøret gå ut over barna vil jeg bare pakke sammen og gå. 

Har foreslått FVK og parterapi her når jeg har tatt opp problemene tidligere, men sånne samtaler vris alltid over til at jeg er den kjipe, så vi kommer ingen vei. 

Håper noen har noen gode råd!

Anonymkode: a5a30...42d

[AnonymBruker]

Ikke hør på vedkommende som sier at du er kjip for at du ikke vil ha sex. Enten så misforstår personen hva du sier, eller så har hen ikke peiling på hvordan relasjonelle bånd fungerer. Selvsagt mister man tenning og lyst når man får noen litt i vrangstrupen, ved at de hele tiden er sur og får deg til å føle deg kjip. Jeg vil heller ikke ha sex med folk som gir meg masse negative følelser.

Anonymkode: 5e5e4...d81

[AnonymBruker]

Jeg tenker første ting som bør gjøres er at mannen drar til legen og får sjekket blodsukkereret sitt!

Når han blir så krakilsk av å ikke få mat og så korte forsinkelser, så er det all grunn til å få undersøkt om han kanskje kan ha fått diabetes (eller hatt det lenge..).

Videre tenker jeg at det en annen forteller, at hvis mannen enten har tvangstanker eller ev. en annen diagnose, så kan det også forklare hvorfor han reagerer som han gjør. Det er like fullt hans ansvar å ta tak i dette, få ev. utredning og behandling.

Om han ikke vil snakke om noe i fredstid, da gir han deg ikke annet valg enn å ta det opp i situasjonene. Jeg ville forsøkt å realitetsorientert ham. "Dette er ikke noe vi forutså, men noe vi må forholde oss til her og nå, dette er ingen krise eller katastrofe, alt som skjer er at x må utsettes en halvtime/time/dag. Nå må du velge, gjøre noe fornuftig for å hjelpe til, eller gå og være sur/sint/frustrert over noe vi akkurat her og nå faktisk ikke kan endre, men må forholde oss til." Om dette ikke hjelper, så ville jeg sagt rett ut at nå hjelper han ingenting, at han får hjelpe til. Vil han ikke det hadde jeg gitt klar beskjed om han vil forsure tilværelsen for seg selv så får han gå og gjøre det et annet sted, ikke forsure tilværelsen for deg og ungene bare fordi noe viktig må gjøres her og nå. 

 

At du mister lysten til å ha sex med med ham, det er en helt naturlig reaksjon. Og du skal ikke ha sex når du ikke har lyst til å ha sex, for har du sex uten å ønske det, vil det gjøre langt større skade på forholdet deres på sikt, enn at det er mindre i en periode mens dere forsøker å fikse forholdet (og han må ta ansvar for egen psykiske og fysiske helse!). 

Dere bør nok i parterapi også!

Anonymkode: af229...6e7

[AnonymBruker]

Oser det en form for Adhd eller mangel på Testo?

Får virkelig ikke håpe han ikke spiser brokkoli og drikker mye vann🤣

Anonymkode: bd91c...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker første ting som bør gjøres er at mannen drar til legen og får sjekket blodsukkereret sitt!

Når han blir så krakilsk av å ikke få mat og så korte forsinkelser, så er det all grunn til å få undersøkt om han kanskje kan ha fått diabetes (eller hatt det lenge..).

Videre tenker jeg at det en annen forteller, at hvis mannen enten har tvangstanker eller ev. en annen diagnose, så kan det også forklare hvorfor han reagerer som han gjør. Det er like fullt hans ansvar å ta tak i dette, få ev. utredning og behandling.

Om han ikke vil snakke om noe i fredstid, da gir han deg ikke annet valg enn å ta det opp i situasjonene. Jeg ville forsøkt å realitetsorientert ham. "Dette er ikke noe vi forutså, men noe vi må forholde oss til her og nå, dette er ingen krise eller katastrofe, alt som skjer er at x må utsettes en halvtime/time/dag. Nå må du velge, gjøre noe fornuftig for å hjelpe til, eller gå og være sur/sint/frustrert over noe vi akkurat her og nå faktisk ikke kan endre, men må forholde oss til." Om dette ikke hjelper, så ville jeg sagt rett ut at nå hjelper han ingenting, at han får hjelpe til. Vil han ikke det hadde jeg gitt klar beskjed om han vil forsure tilværelsen for seg selv så får han gå og gjøre det et annet sted, ikke forsure tilværelsen for deg og ungene bare fordi noe viktig må gjøres her og nå. 

 

At du mister lysten til å ha sex med med ham, det er en helt naturlig reaksjon. Og du skal ikke ha sex når du ikke har lyst til å ha sex, for har du sex uten å ønske det, vil det gjøre langt større skade på forholdet deres på sikt, enn at det er mindre i en periode mens dere forsøker å fikse forholdet (og han må ta ansvar for egen psykiske og fysiske helse!). 

Dere bør nok i parterapi også!

Anonymkode: af229...6e7

Diabetes? Når har det noen sinne i verdenshistorien skjedd at folk med lavt blodsukker har diabetes? Folk med uoppdaget diabetes har for høyt blodsukker. Man kan bli uvel og irtitabel av høyt blodsukker(altså mye for høyt over tid) men det kobles ikke til sult og matlyst. 

Anonymkode: 7bcac...553

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke sint eller irritert pga at jeg er sliten og sulten, men kan kjenne meg igjen i at jeg mister det helt om planer blir endret på kort varsel. I mitt tilfelle er det ADHD dom gjør det. Det viktigste og det som er mest riktig er selvinnsikt. Når jeg kjenner det bobler så sier jeg ifra til samboer slik at han vet at jeg ble sveivet i gang, og så må jeg gi meg selv time out og tenke meg om. I 99,99 % av tilfellene så er det uproblematisk at planen ble endret, jeg må bare sette meg ned noen minutter og innse det. ADHD eller ei så tenker jeg må man ta ansvar for sine egne reaksjoner og ta en diskusjon med seg selv på om det er rasjonelt eller ikke. Hos oss feks er det helt urimelig at han skal tolerere at det klikker for meg pga ADHD. Det er ikke et frikort for meg. Eneste han må gi meg er noen minutter på å få omstilt meg.

Om fyren din msngler selvinnsikt, vilje lit løsning eller endring så er det utrolig vandkelig å løse saken. Den ene kan ikke bare tåle og tåle og tåle, den som har provlemer må ta ansvar for det.

Anonymkode: 7bcac...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg blir ikke sint eller irritert pga at jeg er sliten og sulten, men kan kjenne meg igjen i at jeg mister det helt om planer blir endret på kort varsel. I mitt tilfelle er det ADHD dom gjør det. Det viktigste og det som er mest riktig er selvinnsikt. Når jeg kjenner det bobler så sier jeg ifra til samboer slik at han vet at jeg ble sveivet i gang, og så må jeg gi meg selv time out og tenke meg om. I 99,99 % av tilfellene så er det uproblematisk at planen ble endret, jeg må bare sette meg ned noen minutter og innse det. ADHD eller ei så tenker jeg må man ta ansvar for sine egne reaksjoner og ta en diskusjon med seg selv på om det er rasjonelt eller ikke. Hos oss feks er det helt urimelig at han skal tolerere at det klikker for meg pga ADHD. Det er ikke et frikort for meg. Eneste han må gi meg er noen minutter på å få omstilt meg.

Om fyren din msngler selvinnsikt, vilje lit løsning eller endring så er det utrolig vandkelig å løse saken. Den ene kan ikke bare tåle og tåle og tåle, den som har provlemer må ta ansvar for det.

Anonymkode: 7bcac...553

Beklager alle skrivefeilene.

Anonymkode: 7bcac...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg blir ikke sint eller irritert pga at jeg er sliten og sulten, men kan kjenne meg igjen i at jeg mister det helt om planer blir endret på kort varsel. I mitt tilfelle er det ADHD dom gjør det. Det viktigste og det som er mest riktig er selvinnsikt. Når jeg kjenner det bobler så sier jeg ifra til samboer slik at han vet at jeg ble sveivet i gang, og så må jeg gi meg selv time out og tenke meg om. I 99,99 % av tilfellene så er det uproblematisk at planen ble endret, jeg må bare sette meg ned noen minutter og innse det. ADHD eller ei så tenker jeg må man ta ansvar for sine egne reaksjoner og ta en diskusjon med seg selv på om det er rasjonelt eller ikke. Hos oss feks er det helt urimelig at han skal tolerere at det klikker for meg pga ADHD. Det er ikke et frikort for meg. Eneste han må gi meg er noen minutter på å få omstilt meg.

Om fyren din msngler selvinnsikt, vilje lit løsning eller endring så er det utrolig vandkelig å løse saken. Den ene kan ikke bare tåle og tåle og tåle, den som har provlemer må ta ansvar for det.

Anonymkode: 7bcac...553

Typisk for de med nevroutviklingsforstyrrelser/en eller annen form for Adhd ja.

Anonymkode: bd91c...5f2

[AnonymBruker]

Kjenner igjen min egen partner litt i din beskrivelse. Det dårlige humøret blir ofte noen hakk bedre etter mat (eller øl). Men jeg synes uansett det er urimelig at stemningen i huset alltid skal settes av hans humør. Jeg kan være blid og glad, pratsom og engasjert og blir bare møtt av en robot uten engasjement. Han tåler veldig dårlig stress. Skal vi samarbeide på noe vis så gjør jeg best i å innta en motorisk, nøytral rolle, og for all del ikke komme med innspill. Det blir tatt som kritikk og han går i vranglås. Det er bedre for meg å se på at han klarer å knuse glass og tallerkener enn at jeg påpeker at "hei, nå går det galt!". Påpeker jeg noe så hiver han armene i været og gidder ikke mer.

Jeg prøver å være taktisk. Jeg gidder ikke overstyre han. Han får gjøre ting på sin måte, og jeg gjør det på min. I tillegg er jeg flink til å vise at jeg setter pris på de tingene han gjør. Jeg tror det ligger en usikkerhet i han som gjør at han er veldig sensitiv og redd for å gjøre noe galt, og det fører til irritasjon og lettkrenkede følelser.

Jeg er usikker på om det i det hele tatt er noe jeg kan gjøre for å bedre situasjonen. 

Anonymkode: 60e8f...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Diabetes? Når har det noen sinne i verdenshistorien skjedd at folk med lavt blodsukker har diabetes? Folk med uoppdaget diabetes har for høyt blodsukker. Man kan bli uvel og irtitabel av høyt blodsukker(altså mye for høyt over tid) men det kobles ikke til sult og matlyst. 

Anonymkode: 7bcac...553

Er ofte det. Både med type 1 og type 2/Amerikasyken.   Langtidsmålinger samt selvtester avslører jo dette. 

Anonymkode: bd91c...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er ofte det. Både med type 1 og type 2/Amerikasyken.   Langtidsmålinger samt selvtester avslører jo dette. 

Anonymkode: bd91c...5f2

Det er ofte folk med ubehandlet diabetes har lavt blodsukker?

Anonymkode: 7bcac...553