Manne fikk andre

[AnonymBruker]

Før vi fikk barn diskuterte vi hvordan vi ville ha det. Jeg sa at jeg ønsket at barnet spiste sunt, hadde sunne vaner, at jeg ønsket å ha ha nok tid til det, at jeg ønsket å kunne gi det et lettere liv enn jeg selv hadde, ikke sitte i barnehagen nesten hele dagen. 

Da vi fikk barnet ble det uenighet om skjermtid, at sunn mat er ikke så viktig, for "ingen dør av å spise litt usunt", at det er ikke viktig hva barnet ønsker å gjøre - mannen ville f.eks. ikke gå turer ut med det fordi det var "uinteressant", at han mente at han kunne ikke snakke til et barn som ikke engang kunne svare tilbake (resulterte i at barnet ikke kunne norsk frem til en alder av nesten 2 da jeg er utenlandsk), mye diskusjoner om at barnet tok ikke skade av å være i barnehagen 8-8,5 timer selv om vi har veldig fleksible jobber og mye mer. Altså: jeg sa hva jeg ønsket før vi fikk barn, han ga inntrykk av at dette var greit for han og han var enig, men det viste seg at praksis var annerledes og jeg måtte ta mange kamper om det. 

Vi gikk i terapi og jeg trodde mye endret seg - at mannen forsto mer om mine verdier, og jeg trodde vi fikk det bedre og elsket hverandre, men så endret ting seg negativt igjen og han sa at terapi hjalp han egentlig ikke. Han hørte bare kravene jeg hadde satt for å få et barn til og visste at dette måtte til hvis han skulle ha flere barn. 

Akkurat nå ønsker jeg å gå. Helt utrolig vondt å miste så mye tid som jeg gjør med barna mine, men hvordan leve med en mann som har brutt tilliten min på denne måten. Han følte han hadde dårlig tid, kunne ikke plutselig miste alt vi hadde bygget opp sammen og visste ikke hvordan finne noen andre å få barn med, i tillegg til å ikke ville miste det første barnet. Han mente altså at kravene mine var fullstendig urimelige men gikk med på de for å få enda et barn. Jeg synes det er et så innmari stort tillittsbrudd... Han spør meg hva han ellers egentlig skulle ha gjort i hans situasjon. Keg tror det eneste rette hadde vært å ikke lyve og gi meg et valg. Jeg føler det gjør det veldig vanskelig å forbli sammen. Er det rimelig å forbli sammen med noen som har gjort og sagt dette for å la være å miste 50% tilgangen til to absolutt fullstendig fantastiske barn? 😢

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

Tittelen ble helt ko-ko... burde vært "mannen fikk andre barnet ved å lure meg med at han hadde endret seg"

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

Jeg mener altså: er det bare jeg som synes at dette virker helt forferdelig... at dette er ikke greit å gjøre mot noen? Han mener selv at han var i en vanskelig situasjon der han var låst til meg etter mange år sammen og ikke kunne miste det vi hadde bygget opp - han måtte bare fortsette ved å "gjøre det beste ut av det vi hadde" og håpe det ordnet seg på et eller annet vis.

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

Mannen tenkte altså at han kunne bare jobbe med å utfordre mine grenser og ts valg jeg var uenig i fordi barna juridisk sett var like mye hans som mine, og jeg ville til slutt bare endre meg og godta det han ville.... jeg er bare så apatisk nå at jeg virkelig ikke klarer å evaluere om dette er noe forferdelig eller om det noen gsnger er greit.... at andre foreldre matet barna usunt, prioritert ejobb og fritid og hadde de i barnehagen litt lenge, heller skrudde på en skjerm og tok seg alenetid, og barna har det greit dé, så hva er egentlig problemet?

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke blitt I en slik situasjon. 

Hadde nok fått det bedre med bare barna 🥰 

Anonymkode: 78f29...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke blitt I en slik situasjon. 

Hadde nok fått det bedre med bare barna 🥰 

Anonymkode: 78f29...12f

Jeg skulle virkelig ønske jeg bare kunne ta med barna og dra. Virkelig. Da ville jeg dratt. Han vil ikke la meg ha barna mer enn 50%... Jeg kunne lett dratt fra han og fra boligen med en av de beste utsiktene som finnes (alle blir totalt forelsket når de kommer til oss, og barna kan også sitte og se lenge ut av vinduet) vi har lagt så mye tid i... men jeg får ikke ta med meg barn amer enn 50% med mindre det er alvorlige grunner til det

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

Tillit er bare et ord, og alt som holder deg igjen er avhengighet.

Anonymkode: e542c...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tillit er bare et ord, og alt som holder deg igjen er avhengighet.

Anonymkode: e542c...bc1

Alt som holder meg igjen er barna. Økonomisk greier jeg meg nok. Barna er det vanskelige her. Jeg lurer liksom på om jeg er helt gal fordi jeg "ut av prinsipp" ønsker å dra fra denne mannen og samtidig mister det kjæreste jeg har... om jeg må bite det i meg st han har brukt og lurt meg og bli for barnas skyld

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje du har satt litt vel høye krav til mannen din. Slik jeg ser det er han ikke annerledes enn vanlige norske menn. Vil du at barna dine kun skal spise sunn mat, må du lage klart for han når du ikke er hjemme. Det må både jeg og venninnen min, ellers blir det Grandis eller take-away. 

Husk at ved 50-50 vil ungene dine få enda mer dårlig mat! 

Anonymkode: f7397...4f4

[AnonymBruker]

Du skrev de fire første innleggene, det sier nok om deg tenker jeg.. 

Da vet man også hvordan samspillet med mannen din er, virker som om du overkjører han totalt. 

Får vibber til Kjetil og Kjartan som er hos samlivsterapeuten, hvor hun har en virkelighetsforståelse som mannen og terapeuten ikke er enig i. 

 

Anonymkode: 105c0...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tror kanskje du har satt litt vel høye krav til mannen din. Slik jeg ser det er han ikke annerledes enn vanlige norske menn. Vil du at barna dine kun skal spise sunn mat, må du lage klart for han når du ikke er hjemme. Det må både jeg og venninnen min, ellers blir det Grandis eller take-away. 

Husk at ved 50-50 vil ungene dine få enda mer dårlig mat! 

Anonymkode: f7397...4f4

Da barnet var lite mente han at det kunne overleve på brød og butikkjøpt mangosmoothie. Kun dette. Mer innsats ville han ikke legge i det. Jeg ba han lage havregrøt, eller kanskje koke eple og gulrot. Et egg. Han sa at hvis jeg ønsket noe av dette her fikk jeg fikse det selv. Jeg fikset selv i lang tid. Gjør det fortsatt... 

Jeg bare klarer ikke å forstå hvordan jeg skal navigere dette tillittsbruddet. Ville han ikke gjøre en innsats lune han bare latt være å få barn med meg. Jeg spirte hvorfor han egentlig ville ha barn. Han sa at moren hans sa alltid de var livets lys. Jeg spurte om HAN hadde grunner og hva de var. Det virket ikke som han klarte å svare - som om han bare mente hans generelt var såpass viktige at de på en eller annen måte måtte videreføres..

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du skrev de fire første innleggene, det sier nok om deg tenker jeg.. 

Da vet man også hvordan samspillet med mannen din er, virker som om du overkjører han totalt. 

Får vibber til Kjetil og Kjartan som er hos samlivsterapeuten, hvor hun har en virkelighetsforståelse som mannen og terapeuten ikke er enig i. 

 

Anonymkode: 105c0...15e

Det ble mange innlegg fordi hodet er et eneste rot. 

Jeg vet ikke. Jeg lar barna se litt tegnefilm. Jeg lar de spise kjeks og vafler. Det de vil av kake når det er sommeravslutning i barnehagen. Jeg lar de leke med plastleker. Jeg lar huset bli litt rotete. 

Jeg føler at mannen min visste om mine grenser før og sa han godtok dem. Han trengte ikke få barn med meg om han var uenig. Han trengte ikke lyve til meg for å få enda et barn - han kunne funnet noen andre som var mer som han. I stedet valgte han å bruke meg og min kropp. Å blande enda et barn oppi dette her. Jeg kan ikke forestille meg at han i det hele tatt elsket meg hvis han gjorde noe slikt. 

Anonymkode: 6d5b7...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det ble mange innlegg fordi hodet er et eneste rot. 

Jeg vet ikke. Jeg lar barna se litt tegnefilm. Jeg lar de spise kjeks og vafler. Det de vil av kake når det er sommeravslutning i barnehagen. Jeg lar de leke med plastleker. Jeg lar huset bli litt rotete. 

Jeg føler at mannen min visste om mine grenser før og sa han godtok dem. Han trengte ikke få barn med meg om han var uenig. Han trengte ikke lyve til meg for å få enda et barn - han kunne funnet noen andre som var mer som han. I stedet valgte han å bruke meg og min kropp. Å blande enda et barn oppi dette her. Jeg kan ikke forestille meg at han i det hele tatt elsket meg hvis han gjorde noe slikt. 

Anonymkode: 6d5b7...90b

HerreGUD, du glemmer det viktigste her: Mannen din har valgt DEG, og han elsker DEG. Når man får barn trenger man virkelig ikke å bli den perfekte forelder som en tenker en skal bli! 

Med de holdningen du legger frem her kommer du ALDRI til å finne noen som er bra nok for deg. 

Du må også huske at det kommer en dag at barna flytter ut, og det blir bare deg og mannen igjen. Kan dere ha det fint da? 

Du må legge vekt på det gode dere har sammen, og hjelpe til med å tilrettelegge for han der han ikke er bra nok. 

Plastleker? OMG tanken har ALDRI slått meg. Jeg har 4 barn og har tydd til mengder av nødløsninger når tidsklemma har kvalt hverdagen.   Forstår det slik at barna må være små? Bare grue deg til de begynner på skolen. Grøss og gru! Det er et helvete

Anonymkode: f7397...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

HerreGUD, du glemmer det viktigste her: Mannen din har valgt DEG, og han elsker DEG. Når man får barn trenger man virkelig ikke å bli den perfekte forelder som en tenker en skal bli! 

Med de holdningen du legger frem her kommer du ALDRI til å finne noen som er bra nok for deg. 

Du må også huske at det kommer en dag at barna flytter ut, og det blir bare deg og mannen igjen. Kan dere ha det fint da? 

Du må legge vekt på det gode dere har sammen, og hjelpe til med å tilrettelegge for han der han ikke er bra nok. 

Plastleker? OMG tanken har ALDRI slått meg. Jeg har 4 barn og har tydd til mengder av nødløsninger når tidsklemma har kvalt hverdagen.   Forstår det slik at barna må være små? Bare grue deg til de begynner på skolen. Grøss og gru! Det er et helvete

Anonymkode: f7397...4f4

Når jeg tenker på de som prøver å gjøre alt perfekt tenker jeg ingen plast, økologisk, kun hjemmelaget, ingen skjerm, fint og ryddig hjemme. Ikke at dette i seg selv er dumt - det er jo for barnas beste med mindre det går ut over omsorgen, men det krever at man er to om det. 

Jeg vet virkelig ikke om noe bare er galt med meg. Jeg bor i et hus som er skittent og rotete fordi barnefar mener man må tåle litt rot med barn. Det ligger hauger av ting stablet på hver eneste overflate. Jeg tuller ikke. En mik av barneleker, papirer, verktøy, klær, og alt mulig annet. 

Mannen prøver å go barna sunn mat (mye ved hjelp av min veiledning), så han gjør ikke ingenting. Samtidig kommer han hjem fra jobb, ser alt som må gjøres og sitter i stedet på telefonen og mener at hvis det plager meg kan jeg jo bare fikse ting selv - jeg trenger ikke tillatelse av han for å rydde.

Og på toppen av dette er det st han føle rjeg er kontrollerende bår det kommer til f.eks. mat, samtidig som han med vilje innførte en dårlig vane hos barna: å drikke juice. Han sa at fordi han bestemmer like mye som meg så kan barna få juice, fordi han har lyst til å gi dem en dårlig vane. Ja, dette var faktisk det han sa. På samme måte gjør han også andre ting jeg ikke liker, med vilje, for å vise meg at han kan gjøre det han selv vil. Selv når det ikke nødvendigvis er til det beste for barna, slik som å tilby brus, eller gi 2-åringen is når barnet ikke i utgangspunktet viser interesse. Jeg sier at med alderen kommer de til å spise både dette og mer, men vi bør ikke introdusere slikt tidligere enn nødvendig. 

Jeg er ikke noe frifuftsmenneske, men han har til nå tatt eldste barnet med på trilletur i nabolaget eller naturen 7 ganger i løpet av hele dets liv, alle var sammen med meg og bare 3 var frivillig. Yngste barnet tok han aldri med ut på denne måten - der var det besteforeldre som tok med ut og han hang seg på da han ikke helt stoler på dem. Tar han de med seg ut så er det fordi han selv trenger noe på Biltema, Class Ohlson, matbutikken eller noe. Vi hat en stor hage og de må ha litt tilsyn når de er der. Oftest vil han ikke engang bli med de ut i hagen - han mener de får nok luft i barnehagen. 

Han vil ikke hente tidligere enn nødvendig i barnehagen. Barna blir hentet nest sist, slik at han får sett en TV-serie i løpet av arbeidsdagen. 

Når barna flytter ut føler jeg at jeg vil sitte igjen med en jeg ikke stoler på, som ikke elsker eller respekterer meg. Jeg ville ha flyttet ut.

Anonymkode: 6d5b7...90b