Tilgi utroskap

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har havnet i en situasjon jeg har vert livredd for.

Kjæresten var utro for 1 år siden, vi har vert ilag i ca 1,5 år. De lå eller kysset ikke men gjorde vel egentlig alt annet enn det, og diskuterte hendelsen i etterkant, både seksuelt og hvor koselig det var. Da hadde vi vert ilag i 2 måneder. Han har holdt det skjult, løyet når jeg har spurt hva relasjon de har/har hatt osv. Han har sagt at det bare har vert vennskap noe det ikke var. Han har vert hemmelighetsfull med hva hun sender han, og har åpnet en snap fra hun et par ganger forran meg men det er ikke mange. Jeg fant ut av dette ved å gå gjennom telefonen hans i fylla.
 

Jeg har aldri trodd at jeg skulle prøve å tilgi noe slikt men her er jeg. Jeg har virkelig lyst å tilgi han men gu så vanskelig det er. Jeg er tung i hele kroppen og sorgen skygger for alt det som er å glede seg over. Det er skikkelig tungt. 
 

Det jeg er ute etter av å skrive dette her er ikke at dere skal fortelle meg at jeg må gjøre der slutt her å nå. Der er ikke vits. Jeg ønsker å høre om det er noen andre som har stått i det samme og kommet helskinnet gjennom det. Om noen har tips til hvordan å håndtere et slikt brudd på tillit. 
 

vh, en fortvilet ung dame

Anonymkode: 358b1...d37

[AnonymBruker]

Kan du ikke søke opp andre tråder her. Er ca. 5 tråder i måneden om "jeg vil ikke slå opp med utro partner så ikke si jeg skal gjøre det slutt".

Så drit i å slå opp da vel. Lag din egen hverdag. Livet går videre. 

Anonymkode: af23f...09c

[AnonymBruker]

I mine øyne er sånn der type løgner ikke reparerbar 

Anonymkode: d3d3a...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei! Jeg har havnet i en situasjon jeg har vert livredd for.

Kjæresten var utro for 1 år siden, vi har vert ilag i ca 1,5 år. De lå eller kysset ikke men gjorde vel egentlig alt annet enn det, og diskuterte hendelsen i etterkant, både seksuelt og hvor koselig det var. Da hadde vi vert ilag i 2 måneder. Han har holdt det skjult, løyet når jeg har spurt hva relasjon de har/har hatt osv. Han har sagt at det bare har vert vennskap noe det ikke var. Han har vert hemmelighetsfull med hva hun sender han, og har åpnet en snap fra hun et par ganger forran meg men det er ikke mange. Jeg fant ut av dette ved å gå gjennom telefonen hans i fylla.
 

Jeg har aldri trodd at jeg skulle prøve å tilgi noe slikt men her er jeg. Jeg har virkelig lyst å tilgi han men gu så vanskelig det er. Jeg er tung i hele kroppen og sorgen skygger for alt det som er å glede seg over. Det er skikkelig tungt. 
 

Det jeg er ute etter av å skrive dette her er ikke at dere skal fortelle meg at jeg må gjøre der slutt her å nå. Der er ikke vits. Jeg ønsker å høre om det er noen andre som har stått i det samme og kommet helskinnet gjennom det. Om noen har tips til hvordan å håndtere et slikt brudd på tillit. 
 

vh, en fortvilet ung dame

Anonymkode: 358b1...d37

Vi har ingen råd for du vil ikke høre på oss. Men jeg kan love deg at fortvilelsen vil vare så lenge du blir. 

Lykke til. 

Anonymkode: 2d277...efb

[AnonymBruker]

Tilgi kan du jo gjøre, bitterhet og sinne er følelser som egentlig kun går utover deg selv.

Men det betyr ikke at du trenger å akseptere handlingen. Det gjør du heller ikke om du velger å bli. Men velger du å bli, må du komme over sviket og stole på han igjen. Og det høres ut som at du er der at det er noe du klarer på egen hånd.

Anonymkode: 33824...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tilgi kan du jo gjøre, bitterhet og sinne er følelser som egentlig kun går utover deg selv.

Men det betyr ikke at du trenger å akseptere handlingen. Det gjør du heller ikke om du velger å bli. Men velger du å bli, må du komme over sviket og stole på han igjen. Og det høres ut som at du er der at det er noe du klarer på egen hånd.

Anonymkode: 33824...a2d

*IKKE klarer på egen hånd, skulle det stå

Anonymkode: 33824...a2d

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du tilgi? 

Jeg hadde skjønt det hvis han la alle kortene på bordet, var ærlig og HAN gjorde alt i sin makt for å vise hva kan gjøre for forholdet. 

1,5 inn i forholdet og det tok han 2 måneder før han var utro. Beklager, men her må du innse at denne mannen driter i den og dine følelser. Han er bare lei seg fordi han ble tatt.

Så klart kan man tilgi, men ikke i noe så kort forhold der han allerede har jugd i over et år ❤️

Anonymkode: 9c514...283

[AnonymBruker]

Dere hadde bare vært sammen i 2 måneder og allerede da - i forelskelsesfasen - så klarte han ikke å holde seg til bare deg.

Så har han løyet om relasjonen deres hver gang du har spurt.

Han har også holdt relasjonen varm med å diskutere hendelsen i etterkant både seksuelt og hvor koselig det var, og holdet fortsatt kontakten med henne.

Jeg kan på en måte skjønne at de som har vært sammen i mange år prøver å få det til å fungere, men dere har vært sammen i litt over et år og han startet alt med utroskap og løgn. Hvorfor vil du reparere dette? Hvorfor ikke finne en som bare vil ha deg? En som ikke trenger å lyve og være sammen med andre damer samtidig?

Skal du fortsette med ham så tror jeg at du må åpne forholdet, sånn at du også får være med andre. Han trenger dessverre mer enn du kan gi.

Og avslutter du, så er det stor sannsynlighet for at de ender opp sammen (med ei ny på siden).

Anonymkode: 0873a...1f1

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen over 20 år, har barn, er dypt investert i hverandres familier, eier mye sammen, og så videre etter langt samliv. 

Her er det brudd etter hans utroskap. 

For min del er det ganske vanvittig at du overhodet vurderer å tilgi noe slikt så tidlig i en relasjon. Da har han vist deg hvem han er, og godtar du dette nå har du lagt lista lavt. Hvorfor i all verden skulle han være trofast mot deg senere i livet når du er mer investert i ham og forholdet når du godtar slikt nærmest fra starten, der følelser er tilsrekkelig for at du blir? 

Livet er langt og krevende. Det vil bli mye opp og ned. Man trenger derfor en partner som ikke fort og galt har røpet at han ikke har det i seg å stå last og brast, men lar seg friste. 

Noen ganger er det bedre å ta en kjærlighetssorg enn en livssorg. Helt alvorlig, man satser ikke på en sviker fra så tidlig i løpet som dere to er. Det er vanvittig! 

Den siste kjærligjeten er oftest den sterkeste. Det er virkelig ikke slik at du aldri treffer på kjærlighet igjen, og da ville du takke deg selv for å ikke tviholde i en som så kjapt viste seg upålitelig. Når memnesker viser deg hvem de er og hvilken moral de mangler, så tro dem! 

Anonymkode: 7c391...789

[AnonymBruker]

Jaja....lykke til med alt som kommer. 

Det kommer til å bli mye vondere å bli i forholdet enn å gå. Ditt valg.

Anonymkode: 45ea3...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hei! Jeg har havnet i en situasjon jeg har vert livredd for.

Kjæresten var utro for 1 år siden, vi har vert ilag i ca 1,5 år. De lå eller kysset ikke men gjorde vel egentlig alt annet enn det, og diskuterte hendelsen i etterkant, både seksuelt og hvor koselig det var. Da hadde vi vert ilag i 2 måneder. Han har holdt det skjult, løyet når jeg har spurt hva relasjon de har/har hatt osv. Han har sagt at det bare har vert vennskap noe det ikke var. Han har vert hemmelighetsfull med hva hun sender han, og har åpnet en snap fra hun et par ganger forran meg men det er ikke mange. Jeg fant ut av dette ved å gå gjennom telefonen hans i fylla.
 

Jeg har aldri trodd at jeg skulle prøve å tilgi noe slikt men her er jeg. Jeg har virkelig lyst å tilgi han men gu så vanskelig det er. Jeg er tung i hele kroppen og sorgen skygger for alt det som er å glede seg over. Det er skikkelig tungt. 
 

Det jeg er ute etter av å skrive dette her er ikke at dere skal fortelle meg at jeg må gjøre der slutt her å nå. Der er ikke vits. Jeg ønsker å høre om det er noen andre som har stått i det samme og kommet helskinnet gjennom det. Om noen har tips til hvordan å håndtere et slikt brudd på tillit. 
 

vh, en fortvilet ung dame

Anonymkode: 358b1...d37

Hvordan kan du se forbi det faktum at han var utro mot deg i hvetebrødsdagene deres? Det sier jo litt om hva som bor i han...

Skal du tilgi noe sånt så er det en mental prosess som du kommer til å hanskes og slites med inn i evigheten. Jeg er sikker på at uansett hvor mye du "kommer deg igjennom det" så vil du ALLTID ha en tvil/mistillit/usikkerhet rundt både han, hva han gjør og dere. 

Å gå videre med noen som har vært utro er en lang seigpining. Det er den kampen du må ta. Og den må du dessverre ta på egenhånd - med deg selv - hele tiden.

Anonymkode: c38dd...4da

[Mardina]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hei! Jeg har havnet i en situasjon jeg har vert livredd for.

Kjæresten var utro for 1 år siden, vi har vert ilag i ca 1,5 år. De lå eller kysset ikke men gjorde vel egentlig alt annet enn det, og diskuterte hendelsen i etterkant, både seksuelt og hvor koselig det var. Da hadde vi vert ilag i 2 måneder. Han har holdt det skjult, løyet når jeg har spurt hva relasjon de har/har hatt osv. Han har sagt at det bare har vert vennskap noe det ikke var. Han har vert hemmelighetsfull med hva hun sender han, og har åpnet en snap fra hun et par ganger forran meg men det er ikke mange. Jeg fant ut av dette ved å gå gjennom telefonen hans i fylla.
 

Jeg har aldri trodd at jeg skulle prøve å tilgi noe slikt men her er jeg. Jeg har virkelig lyst å tilgi han men gu så vanskelig det er. Jeg er tung i hele kroppen og sorgen skygger for alt det som er å glede seg over. Det er skikkelig tungt. 
 

Det jeg er ute etter av å skrive dette her er ikke at dere skal fortelle meg at jeg må gjøre der slutt her å nå. Der er ikke vits. Jeg ønsker å høre om det er noen andre som har stått i det samme og kommet helskinnet gjennom det. Om noen har tips til hvordan å håndtere et slikt brudd på tillit. 
 

vh, en fortvilet ung dame

Anonymkode: 358b1...d37

Hvis du innerst inne ikke vil tilgi, så synes jeg ikke at du skal gjøre det. 

Når han lyver og ikke klarer å være ærlig med deg, så er det ikke så mye forhold å bygge videre på. 

Jeg har vært der du er nå. Han bedyret at de bare var venner. Likevel gav han alle signaler på at han var utro. Men nektet altså å innrømme det. Vi var sammen i 9 år, før han altså gikk bak ryggen min og var utro. 

Vi gjorde det slutt og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. For nå er jeg i et nytt og godt forhold og har det så mye bedre. 

Det finnes mange menn der ute, som ikke driver på sånn som min eks og din kjæreste holder på. Du fortjener så mye bedre enn dette og det vet du nok innerst inne ❤️ 

Endret onsdag kl. 18:32 av Mardina

[AnonymBruker]

For å kunne tilgi og komme seg videre må han legge seg flat og ta ansvar, har han gjort det?

Du vil ikke ha mitt råd, men jeg skriver det likevel; det er ikke verdt det. Ikke når han gjør det etter 2 mnd og deretter dyrker hemmeligheten 1 år etterpå.

Anonymkode: 808f8...485

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hei! Jeg har havnet i en situasjon jeg har vert livredd for.

Kjæresten var utro for 1 år siden, vi har vert ilag i ca 1,5 år. De lå eller kysset ikke men gjorde vel egentlig alt annet enn det, og diskuterte hendelsen i etterkant, både seksuelt og hvor koselig det var. Da hadde vi vert ilag i 2 måneder. Han har holdt det skjult, løyet når jeg har spurt hva relasjon de har/har hatt osv. Han har sagt at det bare har vert vennskap noe det ikke var. Han har vert hemmelighetsfull med hva hun sender han, og har åpnet en snap fra hun et par ganger forran meg men det er ikke mange. Jeg fant ut av dette ved å gå gjennom telefonen hans i fylla.
 

Jeg har aldri trodd at jeg skulle prøve å tilgi noe slikt men her er jeg. Jeg har virkelig lyst å tilgi han men gu så vanskelig det er. Jeg er tung i hele kroppen og sorgen skygger for alt det som er å glede seg over. Det er skikkelig tungt. 
 

Det jeg er ute etter av å skrive dette her er ikke at dere skal fortelle meg at jeg må gjøre der slutt her å nå. Der er ikke vits. Jeg ønsker å høre om det er noen andre som har stått i det samme og kommet helskinnet gjennom det. Om noen har tips til hvordan å håndtere et slikt brudd på tillit. 
 

vh, en fortvilet ung dame

Anonymkode: 358b1...d37

Å tilgi er ofte ikke det store problemet, det store problemet er jo å bygge opp tillit igjen, for man kan tilgi, men det tar jo ikke bort sviket. Man kan ønske å gå videre, men det betyr ikke at det er glemt. Skaden er gjort. Jeg ville kanskje sett på det som litt formildende såpass lenge etter at det tross alt skjedde helt i starten. Om vi nå går ut i fra at det bare var en gang og bare en person. Ikke greit på noe vis altså, men etter 1.5 år hvor relasjonen forhåpentligvis er sterkere enn den var og ikke noe annet tull så kanskje. Spørsmålet mitt er vell heller om det var bare den ene gangen, for det høres ut på meg som at du beskriver noe mer langvarig og ett større tillitsbrudd egentlig at han har beholdt denne personen i livet og løyet om det. Selv om det evt ikke har skjedd noe mer mellom dem enn den ene gangen så ville jeg personlig sett på lyvingen og motvillig heten mot å avslutte relasjonen, fortsette med kontakt osv som ett større svik og større "utroskap" enn en enkelt konkret hendelse for halvannet år siden. Og for min del så hadde nok det hindret meg i å stole på han igjen uansett hva. Jeg hadde nok også slitt med å tro at en som holder på sånn kommer til å forandre seg. Ett uhell i fylla er en ting, bevist lyving over tid kombinert med uvilje mot å kutte dårlige relasjoner er ett mønster. Det er personlighets trekk. 

[AnonymBruker]

Som elskerinne hvor kona allerede har funnet ut av det 1 gang og nesten en gang til (hun kjøpte bortforklaringen hans gang nr 2) så kan jeg bare si: han kommer ikke til å stoppe.

Anonymkode: dbbdc...e73