Barn som ikke spiser

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på snart 11 og 14 år som er ekstremt småspist og vanskelige i matveien. Det er som de ikke føler på sult slik andre gjør, og den ene er i tillegg ekstremt kresen/selektiv. Det må konstant minnes på å spise, og måltidene må forberedes og tilrettelegges om ikke så spiser de ikke i det hele tatt. Er de alene hjemme en dag så spiser de ingen ting før jeg kommer hjem dersom jeg ikke har satt frem mat til de før jeg drar. De spiser ikke niste (generelt lite brødmat), og den ene spiser heller ikke frukt eller grønnsaker. De er veldig lite opptatt av mat, og drikker helst vann. 

Konsekvensen av dette snevre kostholdet har nå begynt å melde seg blant annet i form av vekstavvik, skoleprestasjoner og enorme humørsvingninger.

Jeg føler meg maktesløs fordi det kun er jeg som ser det store bildet her. Er henvist til oppfølging i helsevesenet, men de klarer ikke å forstå hvor lite barna faktisk spiser fordi det er så ekstremt. Jeg har regnet at de på en god dag spiser rundt 800 - 1000 kalorier, og da er det som regel godteri og snacks som utgjør det meste…. Noen som har klart å snu dette slik at barna har fått et sundt og normalt forhold til mat? 

Anonymkode: afa6e...3b9

[AnonymBruker]

Har du pratet med helsesøster på skolen?

Anonymkode: 19c5b...968

[AnonymBruker]

Spisingen, eller mangel på sådan, er vel mer ett symptom på noe annet enn problemet i seg selv.

 

Har du gjort deg noen tanker om hva som ligger bak?

Anonymkode: 89985...a90

[AnonymBruker]

Barneavdeling på sykehus vil da ikke ha noe problem med å tro på dette. Det er ikke helt uvanlig. 

Jeg har barn i nær familie med lignende problematikk, en som følge av autisme og ARFID, to fordi de var ekstrempremature. Får god oppfølging, en i BUP og tvillingene på Ullevål. 

Er det nyoppstått eller slik de har vært alltid? Noen familiær likhet med andre? 

Anonymkode: 32e8c...baf

[AnonymBruker]

De har vært normalt fungerende og tilsynelatende friske barn helt til nå, så ingen andre en meg (og til dels far, men han har selv en meget snevert og magert kosthold så han ser ikke helt hva som er normalt) har reagert noe utover å registrere og kommentere at de er småspiste og kresne. Første oppfølging er nå på bakgrunn av forsinket utvikling, men det er ikke konkludert med at næringsinntaket er årsaken (men jeg er overbevist om at det er hovedproblemet). For å forklare en normal dag (for den veldig aktive) 14 åringen: et knekkebrød uten smør men en skive salami til frokost, 1/2 skive brød med 1 skive kokt skinke + et halvt eple til lunsj, en potet, en halv gulrot, 1 fiskekake og en skje lettrømme til middag, 1/2 yoghurt til kvelds…. Og dette er kun om jeg smører og serverer. Kun vann… Får h*n velge selv spises ingen ting (jeg har forsøkt den taktikken).  

Anonymkode: afa6e...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Har du pratet med helsesøster på skolen?

Anonymkode: 19c5b...968

Skolen/kommunen hos oss har ikke helsesøster man kan snakke med (kun vaksiner og høyde/vektmåling), men det ble kommentert og henvist videre etter avvik på ordinær vekstmåling i skolen.  

Virker som at man kun får oppfølging om det utvikler seg til alvorlig sykdom…

Anonymkode: afa6e...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De har vært normalt fungerende og tilsynelatende friske barn helt til nå, så ingen andre en meg (og til dels far, men han har selv en meget snevert og magert kosthold så han ser ikke helt hva som er normalt) har reagert noe utover å registrere og kommentere at de er småspiste og kresne. Første oppfølging er nå på bakgrunn av forsinket utvikling, men det er ikke konkludert med at næringsinntaket er årsaken (men jeg er overbevist om at det er hovedproblemet). For å forklare en normal dag (for den veldig aktive) 14 åringen: et knekkebrød uten smør men en skive salami til frokost, 1/2 skive brød med 1 skive kokt skinke + et halvt eple til lunsj, en potet, en halv gulrot, 1 fiskekake og en skje lettrømme til middag, 1/2 yoghurt til kvelds…. Og dette er kun om jeg smører og serverer. Kun vann… Får h*n velge selv spises ingen ting (jeg har forsøkt den taktikken).  

Anonymkode: afa6e...3b9

Ding ding ding!

Anonymkode: 89985...a90

[Serina.i]

Ernæringsfysiolog! 

[AnonymBruker]

Har en 9 åring med samme problem. Jeg blir så frustrert. Alle sier det bare er å ikke ordne mat til han, så lager han seg mat når han er sulten. Da spiser han ikke mat, så det er helt uaktuelt. I tillegg blir han dritsur og helt umulig å få til gjøre noe som helst. Tenkte å ta tak i det til høsten hvis ikke det skjer er under i løpet av sommeren. Han får heller ikke i seg det han skal av riktig næring. Liker ingenting.

Anonymkode: c633f...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De har vært normalt fungerende og tilsynelatende friske barn helt til nå, så ingen andre en meg (og til dels far, men han har selv en meget snevert og magert kosthold så han ser ikke helt hva som er normalt) har reagert noe utover å registrere og kommentere at de er småspiste og kresne. Første oppfølging er nå på bakgrunn av forsinket utvikling, men det er ikke konkludert med at næringsinntaket er årsaken (men jeg er overbevist om at det er hovedproblemet). For å forklare en normal dag (for den veldig aktive) 14 åringen: et knekkebrød uten smør men en skive salami til frokost, 1/2 skive brød med 1 skive kokt skinke + et halvt eple til lunsj, en potet, en halv gulrot, 1 fiskekake og en skje lettrømme til middag, 1/2 yoghurt til kvelds…. Og dette er kun om jeg smører og serverer. Kun vann… Får h*n velge selv spises ingen ting (jeg har forsøkt den taktikken).  

Anonymkode: afa6e...3b9

Noen ting som autisme trenger ikke vise seg så veldig før skolealder eller nærmere puberteten. Kunne forklart humørsvingninger også. Og de kan mangle sultfølelse. Trenger selvfølgelig ikke være det, men ikke se deg helt blind på at det er manglende spising som er rotårsaken. Det er jo en grunn til at de ikke spiser

Anonymkode: d22fe...a8f

[AnonymBruker]

Min mann kjenner ikke forskjell på sult og metthet. Det er for ham samme følelse. 

Han kan godt (og har gjort flere ganger) gå både en og to dager uten å spise.  Bare fordi han ikke kommer på det. Vårt ene barn er helt likt. Dette barnet er også kresen, men det har min mann aldri vært - så jeg tror ikke de to tinga henger sammen. 

Dette barnet har vi innført regler på mat, for å kunne dra på tur skal det feks spise frokost hver dag osv. Vi har også i perioder (etter råd fra helsesykepleier) gitt næringsdrikker og vi har stappet inn kalorier i maten -feks pannekaker med mye egg og olje  men det var mer da det var yngre, nå er det tenåring så vi snakker mer om å ta ansvar for at kroppen skal virke osv. 

Så vi kjemper på to fronter, både det å få det til å spise samt hva det spiser, men heldigvis er ikke barnet spisevegrer av kosmetiske årsaker, det ønsker ikke å bli magert, og det holder ikke på med kontroll av mat. Det er "kun" glemsel og kresenhet. 

 

Våre andre barn kjenner på sult slik jeg gjør, og er altetende slik både jeg og faren er. 

Anonymkode: c1645...c51

[AnonymBruker]

Så snart det er snakk om vekstavvik, pleier det å være mulig å få henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det aller beste er spiseteamene ved sykehusene, men de har stor pågang så ofte må man starte med ernæringsfysiolog.

Anonymkode: 09bef...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har to barn på snart 11 og 14 år som er ekstremt småspist og vanskelige i matveien. Det er som de ikke føler på sult slik andre gjør, og den ene er i tillegg ekstremt kresen/selektiv. Det må konstant minnes på å spise, og måltidene må forberedes og tilrettelegges om ikke så spiser de ikke i det hele tatt. Er de alene hjemme en dag så spiser de ingen ting før jeg kommer hjem dersom jeg ikke har satt frem mat til de før jeg drar. De spiser ikke niste (generelt lite brødmat), og den ene spiser heller ikke frukt eller grønnsaker. De er veldig lite opptatt av mat, og drikker helst vann. 

Konsekvensen av dette snevre kostholdet har nå begynt å melde seg blant annet i form av vekstavvik, skoleprestasjoner og enorme humørsvingninger.

Jeg føler meg maktesløs fordi det kun er jeg som ser det store bildet her. Er henvist til oppfølging i helsevesenet, men de klarer ikke å forstå hvor lite barna faktisk spiser fordi det er så ekstremt. Jeg har regnet at de på en god dag spiser rundt 800 - 1000 kalorier, og da er det som regel godteri og snacks som utgjør det meste…. Noen som har klart å snu dette slik at barna har fått et sundt og normalt forhold til mat? 

Anonymkode: afa6e...3b9

Det blir vanskelig å snu uten ekstern hjelp fra noen som er spesialister på dette. 

Anonymkode: 09bef...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det blir vanskelig å snu uten ekstern hjelp fra noen som er spesialister på dette. 

Anonymkode: 09bef...8ed

Ja, jeg er ganske hjelpeløs men så langt har jo ikke helsevesenet eller andre plukket opp problemene. Alle måltider er tvangssituasjoner her, og det har blitt så ekstremt at det også har ødelagt min egen glede rundt å lage og dele et måltid😭 Eldste var bortreist på cup tidligere i vår. Når hun kom hjem viste det seg at h*n kun hadde spist to knekkebrød og en halv pølse - hele helgen! Bruker flere timer på dette hver dag, utmattende. 

Anonymkode: afa6e...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg er ganske hjelpeløs men så langt har jo ikke helsevesenet eller andre plukket opp problemene. Alle måltider er tvangssituasjoner her, og det har blitt så ekstremt at det også har ødelagt min egen glede rundt å lage og dele et måltid😭 Eldste var bortreist på cup tidligere i vår. Når hun kom hjem viste det seg at h*n kun hadde spist to knekkebrød og en halv pølse - hele helgen! Bruker flere timer på dette hver dag, utmattende. 

Anonymkode: afa6e...3b9

Men når de er så gamle som dette, går det ikke an å snakke fornuft med dem? Fortelle dem hvor mye de trenger av kalorier, proteiner og så videre og vise dem hva dette betyr i mat helt konkret. Så kan du legge inn alarmer på telefonen for å hindre at de faktisk glemmer måltider, om problemet ligger der.

Anonymkode: ab364...73b

[AnonymBruker]

Hva slags snacks og godteri er det de spiser? De burde vel strengt tatt ikke ha tilgang på godteri når de ikke spiser vanlig mat. 

Men hvis snacks kan være nøtter, tørket frukt, bær og tilsvarende, så får de iallfall i seg noe og da er det kanskje mulig å tilrettelegge for at de får meg seg enda mer av dette?

Selv har jeg alltid slitt med matlyst og jeg husker at da jeg var barn drømte jeg om at det skulle bli funnet opp en pille så jeg kunne slippe å spise mat. Dette har heldigivs endret seg med årene, men jeg er fortsatt småspist og kunne gått lang tid uten mat og uten å føle særlig sult. Da blir det et prosjekt å lage seg mat og få i seg noe skikkelig næring. 

Jeg merker at det er lettere å få i seg man om det er lett tilgjengelig og ikke krever noe innsats. Finnes det ting de liker av "småplukk"? Jeg er f.eks glad i tapaslignende retter hvor jeg bare kan småspise en liten bit nå og da som er lett tilgjengelig.

Anonymkode: 11762...81e

[Supersmurf]

Det høres ut som de har selektive spisevansker. Jeg ville tatt kontakt med lege umiddelbart, slik at barna kan få hjelp fra riktig instans. Det er mange barn som har slike vansker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hva slags snacks og godteri er det de spiser? De burde vel strengt tatt ikke ha tilgang på godteri når de ikke spiser vanlig mat. 

Men hvis snacks kan være nøtter, tørket frukt, bær og tilsvarende, så får de iallfall i seg noe og da er det kanskje mulig å tilrettelegge for at de får meg seg enda mer av dette?

Selv har jeg alltid slitt med matlyst og jeg husker at da jeg var barn drømte jeg om at det skulle bli funnet opp en pille så jeg kunne slippe å spise mat. Dette har heldigivs endret seg med årene, men jeg er fortsatt småspist og kunne gått lang tid uten mat og uten å føle særlig sult. Da blir det et prosjekt å lage seg mat og få i seg noe skikkelig næring. 

Jeg merker at det er lettere å få i seg man om det er lett tilgjengelig og ikke krever noe innsats. Finnes det ting de liker av "småplukk"? Jeg er f.eks glad i tapaslignende retter hvor jeg bare kan småspise en liten bit nå og da som er lett tilgjengelig.

Anonymkode: 11762...81e

Spiser veldig lite godteri/snacks også… Generelt lite kaloritett mat som går ned i det hele tatt. Nøtter og tørket frukt er helt uaktuelt, men kanskje et par biter sjokolade eller smågodt og en neve chips om det er tilgjengelig. Klarer ikke å spise opp en hel is for eksempel. Liker ikke kaker, kan spise noe gjærbakst - men ikke en hel kanelbolle. Liker ikke brød eller rundstykker, kun grove tynne knekkebrød. Ikke smør eller majones. Heller ikke egg eller andre meieriprodukter i særlig grad…. De får servert maten, i tillegg har jeg alltid yoghurt, frukt, muslibarer osv. tilgjengelig sånn i tilfelle de finner ut at de skal ta seg et mellom måltid (har knapt skjedd). Ender ofte opp med å kaste mye mat fordi det ikke blir spist…

Anonymkode: afa6e...3b9

[AnonymBruker]

Arfid er en diagnose man kan utvikle når som helst i livet og er ikke fast knyttet til autisme, selv om mange autister har arfid. Lurt å lese seg opp på det og prøve å finne ut hva som er vanskelig med mat. 

Er det konsistens, smak, krydder, tilberedning, stemningen, fokus? 

Både sønnen og jeg har arfid, og for meg handler det mest om konsistens og smak, mens hos sønnen handler det mest om tilberedning, bruke samme ingredienser (merkevarer) og stemning. 

Ingen av oss er fokusert på kropp og vekt, så det er ikke en spiseforstyrrelse, sånn sett. Jeg kontrollveies hos legen 2 ganger i året, sønnen spiser mer enn meg, så han er ikke i fare for undervekt. Men jeg må passe på å ha det han liker i hus og lage det på riktig måte. Vi må ta vitamintilskudd pga snevert kosthold. Jeg tar i tillegg omega3, det trenger ikke sønnen fordi han spiser lodderogn som pålegg hver dag. 

Men det er virkelig fortvilende å ha barn som ikke spiser, vi har hatt mange perioder med veldig lavt matinntak, da fristes han med take-away, boller, sushi, bare for å få i han noe. 

Anonymkode: 5b9be...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Arfid er en diagnose man kan utvikle når som helst i livet og er ikke fast knyttet til autisme, selv om mange autister har arfid. Lurt å lese seg opp på det og prøve å finne ut hva som er vanskelig med mat. 

Er det konsistens, smak, krydder, tilberedning, stemningen, fokus? 

Både sønnen og jeg har arfid, og for meg handler det mest om konsistens og smak, mens hos sønnen handler det mest om tilberedning, bruke samme ingredienser (merkevarer) og stemning. 

Ingen av oss er fokusert på kropp og vekt, så det er ikke en spiseforstyrrelse, sånn sett. Jeg kontrollveies hos legen 2 ganger i året, sønnen spiser mer enn meg, så han er ikke i fare for undervekt. Men jeg må passe på å ha det han liker i hus og lage det på riktig måte. Vi må ta vitamintilskudd pga snevert kosthold. Jeg tar i tillegg omega3, det trenger ikke sønnen fordi han spiser lodderogn som pålegg hver dag. 

Men det er virkelig fortvilende å ha barn som ikke spiser, vi har hatt mange perioder med veldig lavt matinntak, da fristes han med take-away, boller, sushi, bare for å få i han noe. 

Anonymkode: 5b9be...d0e

De er ikke redde eller skeptiske, bare totalt uinteressert i mat. Også sier de også at de ikke kjenner på sult (noe jeg tror stemmer). Har gjort et eksperiment det siste døgnet hvor jeg ikke har tilbudt eller lagt frem mat siden middag i går ettermiddag. De har fremdeles ikke spist, selv om fryseren er full av is og kjøleskapet ikke mangler noe. De skal egentlig spille kamper i ettermiddag, så nå må jeg true de til å spise før vi kan dra. Sånn er det HVER DAG! Begge har en KMI på 15,5, og 14 åringen er per definisjon undervektig - men ikke av den grad at alarmen går… 

Anonymkode: afa6e...3b9