Tomhet etter terapi. Vanlig?

[AnonymBruker]

Jeg har vært alvorlig psyk. Heldigvis gikk det bra og det har vært en laaaang vei ditt jeg er nå. Jeg er i 30 åra, og hele livet har egentlig vært kaotisk og har slitt mye. Så viste det seg etter hvert at jeg er autist og har adhd, slik som veldig mange i familien. Men nå har vi avsluttet terapi og veiledning. Som har vært konstant jevnlig i 4 år. En ting er at jeg flytter, og en annen ting er at jeg er klar. Eneste er at jeg bare skal få liten oppfølging midt i overgangen av en annen person. 

Det føles så rart å gi slipp på hun som har fulgt meg opp disse 4 årene. Det føles også veldig deilig, befriende, men også tungt og sårbart. Det kommer bølger der jeg gråter litt, og synes det er sårt. Selvom jeg vet jeg er klar til å gi slipp på den oppfølgingen jeg har fått. Det føles bare rart å gråte for at jeg gir slipp på terapeuten min. Men så lurer jeg på, er dette vanlig?

Anonymkode: 447c2...bfc

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: f6e95...4cb

[AnonymBruker]

Ja. Min ble jo en stor del av livet ett par år.

Den dama reddet meg, bærer enormt mye takkbemlighet for det.

Savner samtalene våre nå 2 år etter også. 

Anonymkode: 949fc...d08

[AnonymBruker]

Det er helt normalt! Jeg gikk til min psykolog i 5 1/2år, og det tok en gooood stund før jeg kom ut av den tomhetsbobla. 

Anonymkode: bee58...90e

[Daria]

Jeg sørget lenge da min psykolog gjennom tre år sluttet - han hadde vært en viktig støtte i en tung periode og var en person jeg satte stor pris på. Man blir jo knyttet til dem selv om det er en profesjonell relasjon. 

[AnonymBruker]

Helt normalt 😊

Anonymkode: 1b748...8b4