Stakkarsliggjøring av menn

[AnonymBruker]

Vi venter vårt første barn, og jeg (mor) har en funksjonsnedsettelse. Far vet selvfølgelig dette, og har hele tiden vært klar over at han må gjøre ekstra. Han gjør allerede det meste hjemme hos oss, og jeg bidrar med det jeg klarer praktisk/fysisk. Vi ønsket oss sterkt barn begge to, og han gleder seg veldig. Vi tenker at kanskje rollene snus litt, og at han på en måte blir «mor». 

Dette har noen av våre bekjente reagert på, og antydet at 1) det kommer ikke til å gå bra, og 2) jeg burde ikke få barn. 

De synes altså så ufattelig synd på min mann, som skal gjøre så mye hjemme og jobbe deltid. Men hva med alle kvinner som gjør nesten alt hjemme i tillegg til full jobb, eller foreldre som er alene med barnet sitt? Hvis de klarer det, så må vel min mann klare å være den som gjør mest? Vi kommer til å dele på ting, og jeg skal selvfølgelig ta en stor del av jobben med barnet jeg også. Ingen stusser over det når mor tar det tredje skiftet, men at en mann skal måtte ha hovedansvar er så sjokkerende?

Jeg blir nesten fornærmet på hans vegne, han er jo en frisk og oppegående voksen mann, han klarer da å ta vare på sitt eget barn og hjem. Tror ikke folk med slike holdninger at menn klarer sånne oppgaver, eller mener de at menn ikke burde trenge å gjøre det? 

Anonymkode: 69f1e...6dc

[Solstråle1]

Hvorfor skal han jobbe deltid?

Ellers må dere bare overse idiotisk kommentarer, og kanskje øve inn en standard frase dere kan bruke. 
 

Gratulerer med graviditeten ❤️

[AnonymBruker]

Solstråle1 skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skal han jobbe deltid?

Ellers må dere bare overse idiotisk kommentarer, og kanskje øve inn en standard frase dere kan bruke. 
 

Gratulerer med graviditeten ❤️

Han jobber i praksis deltid fra før, og har mye hjemmekontor. Så han har god kapasitet til å ta i et ekstra tak hjemme ved siden av jobb. Hadde forstått at noen reagerte hvis han jobbet ekstremt lange dager og skulle ta mesteparten hjemme i tillegg. Selv om mange kvinner gjør det…

Tusen takk❤️

Anonymkode: 69f1e...6dc

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor andre skal blande seg i det. Han er da med å bestemmer dette. 

Det er nok fordi dere gjør det annerledes enn dem selv

Anonymkode: 987b8...83c

[AnonymBruker]

Hehe, dette er ikke første gangen en mann roses opp i sky for å ta seg av egen unge. Det er ofte eldre damer som skryter uhemmet av far, mens de gjerne ikke har så mye pent å si om mor.
Jeg kjenner en mann som ble aleine med barnet omtrent fra det var nyfødt. Etter at barnet begynte i barnehagen fikk han nærmest en heiagjeng av ansatte som sto der og berømmet ham morgen og ettermiddag. Den slitne aleinemora med full jobb og tre unger fikk aldri skryt!

Anonymkode: 77f06...afe

[AnonymBruker]

Men disse bekjente, sier de dette faktisk? Er du sikker på at det ikke er du som er ekstra var overfor slike holdninger. «Du burde ikke få barn med din fuksjonsnedsettelse, fordi det blir (for) mye omsorgsoppgaver og husarbeid på mannen din og han er jo mann stakkars?» «Det er så ufattelig synd på ham», har noen sagt det? Verken han eller du snakker vel med dem igjen, gjør dere? 
Kanskje du er litt engstelig/har fordommer mot at andre har disse fordommene, og så tillegger du folk holdninger de ikke har? 
 

Anonymkode: f191a...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi venter vårt første barn, og jeg (mor) har en funksjonsnedsettelse. Far vet selvfølgelig dette, og har hele tiden vært klar over at han må gjøre ekstra. Han gjør allerede det meste hjemme hos oss, og jeg bidrar med det jeg klarer praktisk/fysisk. Vi ønsket oss sterkt barn begge to, og han gleder seg veldig. Vi tenker at kanskje rollene snus litt, og at han på en måte blir «mor». 

Dette har noen av våre bekjente reagert på, og antydet at 1) det kommer ikke til å gå bra, og 2) jeg burde ikke få barn. 

De synes altså så ufattelig synd på min mann, som skal gjøre så mye hjemme og jobbe deltid. Men hva med alle kvinner som gjør nesten alt hjemme i tillegg til full jobb, eller foreldre som er alene med barnet sitt? Hvis de klarer det, så må vel min mann klare å være den som gjør mest? Vi kommer til å dele på ting, og jeg skal selvfølgelig ta en stor del av jobben med barnet jeg også. Ingen stusser over det når mor tar det tredje skiftet, men at en mann skal måtte ha hovedansvar er så sjokkerende?

Jeg blir nesten fornærmet på hans vegne, han er jo en frisk og oppegående voksen mann, han klarer da å ta vare på sitt eget barn og hjem. Tror ikke folk med slike holdninger at menn klarer sånne oppgaver, eller mener de at menn ikke burde trenge å gjøre det? 

Anonymkode: 69f1e...6dc

Herregud. Kutt ut de som tror dette er greit å ytre. 

Anonymkode: 54590...e51

[AnonymBruker]

Menn klarer å holde barnet sitt i livet. 

Det menn sliter med er å stimulere barn psykisk, slik at de vokser opp som sunne og friske barn og voksne.

Jeg ville vært alvorlig bekymret dersom han skulle ha det daglige ansvaret alene. Men du er jo der, selv om du ikke kan gjøre så mye fysisk. Men siden det ikke er den fysiske oppfostringen som er problemet, men den psykiske, så skjønner jeg ikke problemet. Du får bare overse slike kommentarer. 

Anonymkode: 2d0ba...cd8