Dere MED fatigue

[nøtta]

Hei. Jeg fikk påvist kreft august 2024, ferdig operert og behandlet november samme år og ingen annen etterbehandling. Slet med diagnosen hyppig etterpå, men sjeldnere nå etter ny jobb og fått forståelse for når jeg nå handle for å forebygge. Opplevde i dag et "anfall". Og lurer derfor hva "vi" kaller det. Sier dere "fikk et anfall" eller "det er fatigue? Det er sjeldne anfall av det, eller dager det skjer, men kjenner igjen når det er det. Syns det er vanskelig hva jeg skal si feks på jobb som grunnlag for at jeg må gå hjem og bli "meg" igjen...

[AnonymBruker]

Hva mener du med "anfall"?

Har man fatigue er vel det noe man går mer eller mindre hele tiden?

Anonymkode: 4ea66...85c

[nøtta]

Jeg mener at når jeg er kvalm, vondt i hodet, kroppen skriker "stopp". Det er ikke en kontinuerlig smerte/jemmelse, men kommer i rykk og napp.

[nøtta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva mener du med "anfall"?

Har man fatigue er vel det noe man går mer eller mindre hele tiden?

Anonymkode: 4ea66...85c

Hvordan opplever du din fatigue? Min blir trigget av for mye belastning feks.

[AnonymBruker]

nøtta skrev (3 minutter siden):

Jeg mener at når jeg er kvalm, vondt i hodet, kroppen skriker "stopp". Det er ikke en kontinuerlig smerte/jemmelse, men kommer i rykk og napp.

Overbelastning.

Det er overbelastning, så jeg kaller det overbelastning.

Jeg kan kalle det et «anfall», for all del. Men jeg vet jo med absolutt sikkerhet at jeg må tilpasse livsstil etter evne, ikke etter ønske. Feiler jeg på det så overbelaster jeg egen kropp, og må hvile til den skaden jeg har valgt å påføre meg selv er reparert.

For all del - jeg mener ikke indikere at jeg aldri gjør det med viten og vilje. Det er hendelser i livet som er avså stor viktighet at de er verdt noen dager flatt ut og så noen uker eller måneder rekonvalesens. 

Innledningsvis er det å kartlegge egen øvre kapasitet en øvelse man må gjøre. Det er tidkrevende og vil føre til hyppige tilbakefall. Men når kapasiteten er kartlagt så har man all egeninteresse av å holde seg stengt innenfor den. All overbelastning vil nemlig føre til regresjon. Innimellom må man teste om kapasiteten kan ha økt, men det gjøres ikke ved overbelastning, det gjøres ved å dytte grensen oppover med helt bagatellmessig økning av belastning til de aller første symptomene på overbelastning gjør seg gjeldende, og så slutte umiddelbart.

Anonymkode: ebcf7...024

[nøtta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Overbelastning.

Det er overbelastning, så jeg kaller det overbelastning.

Jeg kan kalle det et «anfall», for all del. Men jeg vet jo med absolutt sikkerhet at jeg må tilpasse livsstil etter evne, ikke etter ønske. Feiler jeg på det så overbelaster jeg egen kropp, og må hvile til den skaden jeg har valgt å påføre meg selv er reparert.

For all del - jeg mener ikke indikere at jeg aldri gjør det med viten og vilje. Det er hendelser i livet som er avså stor viktighet at de er verdt noen dager flatt ut og så noen uker eller måneder rekonvalesens. 

Innledningsvis er det å kartlegge egen øvre kapasitet en øvelse man må gjøre. Det er tidkrevende og vil føre til hyppige tilbakefall. Men når kapasiteten er kartlagt så har man all egeninteresse av å holde seg stengt innenfor den. All overbelastning vil nemlig føre til regresjon. Innimellom må man teste om kapasiteten kan ha økt, men det gjøres ikke ved overbelastning, det gjøres ved å dytte grensen oppover med helt bagatellmessig økning av belastning til de aller første symptomene på overbelastning gjør seg gjeldende, og så slutte umiddelbart.

Anonymkode: ebcf7...024

Takk for tilbakemelding. Mitt spørsmål er jo litt hvordan legge frem at det er grunnet fatigue.... Men det er nok veldig individuelt etter hvordan en opplever det... Bare veldig tungt å svelge å ikke fungere "optimalt" lengre, slik en kunne før... Så føler jeg må ha en unnskyldning grunnet alt fraværet jeg nå plutselig får grunnet sykdomen..

[BeeKind]

Kaller det episode eller flare up. ♥️

[AnonymBruker]

nøtta skrev (Akkurat nå):

Takk for tilbakemelding. Mitt spørsmål er jo litt hvordan legge frem at det er grunnet fatigue.... Men det er nok veldig individuelt etter hvordan en opplever det... Bare veldig tungt å svelge å ikke fungere "optimalt" lengre, slik en kunne før... Så føler jeg må ha en unnskyldning grunnet alt fraværet jeg nå plutselig får grunnet sykdomen..

Om du ikke tåler jevnt den arbeidsprosenten du nå jobber så må du trappe ned. Dersom du fortsetter overbelaste deg selv over tid vil du kunne forverre tilstanden. Slik forverring kan være dramatisk. Ta dette på alvor. Du skal ikke ha «episoder» i det hele tatt (uten, altså, ved planlagt, bevist overbelastning) om du håndterer egen sykdom godt.

Også: det er lov å sørge over egen tapt helse. Men om du jevnlig går rundt og kverner på negative ting tapper du deg selv for energi. Og det har du ikke egentlig kapasitet til. Søk gjerne proff hjelp, men forsøk å ha som mål å ikke tenke på egen helse i hverdagen. Sett heller av type 1-2 timer en gang i måneden til en god prat med lege eller slekt/venner og unngå all kverning utenom det.

Hva du sier på jobb? At du har fatigue. Enhver normal, oppegående person forstår det og forholder seg til det helt uproblematisk. (Men, igjen, unngå å snakke om det fordi slike samtaler er negative. Bruk alle dine krefter på bedring. Og den kommer gjennom solid mental helse, trening og hvile i kombo)

Målet må være bedring. Og den er godt mulig. Men det er en lang, seig og konsistent oppoverbakke dit, altså. (Og for hver eneste «episode» mister du uker, om ikke måneder med fremgang)

Anonymkode: ebcf7...024

[AnonymBruker]

nøtta skrev (27 minutter siden):

Jeg mener at når jeg er kvalm, vondt i hodet, kroppen skriker "stopp". Det er ikke en kontinuerlig smerte/jemmelse, men kommer i rykk og napp.

Dette høres ikke ut som fatigue. 

Anonymkode: cefb3...402

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fatigue selv, men er det dette som kalles PEM, mon tro?

Anonymkode: e96f9...4dd

[AnonymBruker]

Min fatigue føles som at jeg plutselig går helt tom for krefter og energi, kroppen blir tung, øynene glir igjen, om jeg må tvinge meg våken blir jeg irritert, glemsk, klønete. Det er som om batteriet er brukt opp. Da må jeg sove. 

Jeg sier ikke noe på jobb, for det hadde ikke gjort noen forskjell. De tilrettelegger ikke. Jeg har ptsd i tillegg så adrenalin fra å være konstant hyperårvåken holder meg vanligvis oppe gjennom arbeidsdagen, men det er jo fullstendig kollaps hver ettermiddag. Da jeg kom hjem fra jobb i går kjente jeg ikke igjen mine egne barn som var ute og lekte 😕 

Anonymkode: 30923...7d7

[AnonymBruker]

Jeg sier "gått på en smell" eller "nå gikk jeg helt tom". Ferdigbehandlet i 2025, så ikke så ofte det skjer lenger (og jeg planlegger fremdeles dagene og ukene med tid til forebygging).

Sier ikke fatigue, hvis noen spør så sier jeg at jeg tåler mindre enn før og har mindre kapasitet. For meg er det riktig

Anonymkode: 8c296...e5a

[AnonymBruker]

Tror jeg bare ville sagt at "Nå har det blitt for mye, jeg har ikke samme kapasitet som før så jeg må hente meg inn litt", for eksempel. Etter et par forklaringer vil vel kollegene skjønne hvor landet ligger og du trenger ikke utbrodere like mye. De aller fleste har forståelse for at livet endrer seg etter kreftbehandling.

Min form for fatigue er mer jevn og allestedsnærværende. Sjelden det kommer topper. Men hvis jeg er for aktiv en dag sovner jeg uten unntak sammen med det yngste barnet, i åttetiden om kvelden. Da verker det i hele kroppen, jeg får feberfølelse og klarer rett og slett ikke å holde øynene åpne.

Anonymkode: 3302e...83d