Upraktisk ektefelle, blir gal

[AnonymBruker]

Faytastic skrev (54 minutter siden):

Aldri tid, eller gidder ikke prioritere?

Hvis det er så viktig for deg å få gjort disse tingene, så hadde du klart å prioritere tid til det for å få det gjort. Her i huset er det jeg (kvinne) som gjør de praktiske tingene. Han gjør andre ting som er viktig for oss. 

Jeg gjør de tinga + at jeg jobber mer enn ham. Jeg tenker at hvis han ikke bidrar, nedprioriterer jeg tid med ham.

Den prioriteringen har jeg vært helt klar på fra vi traff hverandre. En romantisk relasjon er ikke viktigere for meg enn å leve ut livet som jeg velger.

Anonymkode: 0d90e...a2a

[AnonymBruker]

Hva med å starte med fellesprosjekt? Bygge den hageporten sammen? Lage til et plomstebed eller snekkre en hagebenk eller en platting i sammen? Så kanskje han finner litt gleden i det etterhvert?

Jeg kjenner meg igjen i å vere lite praktisk, å ha dårlig selvtillit på ting. Vet aldri hvor jeg skal begynne liksom. Hva trenger jeg av verkøy osv? Så blir fort litt tafatt da. 

Men syns det er veldig gøy å vere med mannen å gjøre ting sammen. Han er jo mye flinkere enn meg, så føler jeg vokser litt på det liksom, å er litt flinkere på å starte på ting selv nå enn før.

Anonymkode: 6ec62...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg gjør de tinga + at jeg jobber mer enn ham. Jeg tenker at hvis han ikke bidrar, nedprioriterer jeg tid med ham.

Den prioriteringen har jeg vært helt klar på fra vi traff hverandre. En romantisk relasjon er ikke viktigere for meg enn å leve ut livet som jeg velger.

Anonymkode: 0d90e...a2a

Jesus Christ…. Jeg sier det igjen; hva skal du med denne mannen. Er du en sadist ? Som liker å ha noen å se ned på ? Styre og kontrollere ? Han har nok skjønt hva det går i og angrer sikkert på å ha innledet et forhold med deg. Det hadde jeg gjort. Vær grei og sett han fri. Det som skinner gjennom her er at selv om du tjener mest, gjør mest, kan mest, så gjør du det likevel ikke iom at du har tatt denne mannen til deg. Hva gir han deg ? Er du avhengig av pengene hans for å få det som du vil. Tok du han fordi du trodde han kunne gjøre alt du ikke gidder selv eller har tid til ? Lettere å ansette en gartner tenker jeg og heller betale han litt svart (sex). Dette vitner om lite respekt for en man liksom skal være glad i. Ei heller kjærlighet.

Anonymkode: 359f6...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2026 den 0.11):

Skjønner godt du er irritert over å ha en gubbe som har knapt 100 eller mindre i iq.

Iq har ikke noe med praktisk handlag å gjøre.  Er "teoretiker" med høy iq, men hater praktisk arbeid. Unntaket er det som har med bil å gjøre, snekring maling og hagearbeid haater jeg.

Anonymkode: 36e68...974

[AnonymBruker]

Megmegmeg1 skrev (6 timer siden):

Føler med deg! Her var det også en som drømte om å gjøre så mye med eneboligen(ende-rekkehus men like mye jobb). Han har 10 tommeltotter. Men han er ikke intr i prøve en gang. Løser ting med superlim og gaffatape og tar så enkle og stygge løsninger atte ligner ikke grisen. Jeg må holde styr på økonomi, når bilene skal på Eu-kontroll, jeg monterte vårt nye kjøkken og vaskerom.. har tatt med barnet på tur i en uke i slengen og spurt om han ikke kan legge nytt laminatgulv på stua(har handy kompiser/min familie han kan be om hjelp). Men nei, det kan han ikke. Har spurt i 10 år om å tette innendørs trapp.. nope.. beise terrasse? Jeg handlet inn alt selv to uker før jeg skal føde nå. Huset blir ikke ferdigmalt..jeg stod gravid i forfjor og malte..mista dessverre.. Så dritlei av å kunne mer enn han..i det minste prøve.. vet ikke hva det vil si å hengsle om en dør engang. 

.

Og du valgte helt bevisst å reprodusere enda mer med han. Du burde jo ha forlatt han for lenge siden. Du er bonusmoren hans.

Anonymkode: 85965...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva med å starte med fellesprosjekt? Bygge den hageporten sammen? Lage til et plomstebed eller snekkre en hagebenk eller en platting i sammen? Så kanskje han finner litt gleden i det etterhvert?

Jeg kjenner meg igjen i å vere lite praktisk, å ha dårlig selvtillit på ting. Vet aldri hvor jeg skal begynne liksom. Hva trenger jeg av verkøy osv? Så blir fort litt tafatt da. 

Men syns det er veldig gøy å vere med mannen å gjøre ting sammen. Han er jo mye flinkere enn meg, så føler jeg vokser litt på det liksom, å er litt flinkere på å starte på ting selv nå enn før.

Anonymkode: 6ec62...93d

Er helt sikker på at et nytt fellesprosjekt ender med å bli soloprosjekt. Spesielt når fyren ikke er interessert.

Anonymkode: 85965...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2026 den 22.42):

Mannen min er så upraktisk, og han er så uengasjert i alle praktiske ting med hus og hage. Vi har ikke råd til å leie inn arbeidskraft for hver minste lille ting som skal gjøres (feste en taklampe, montere en veggventil, bygge en hageport), og det irriterer meg så veldig at han bare melder seg ut sånn at jeg må gjøre alt selv. Er ikke så praktisk jeg heller, men gidder i det minste å prøve å finne ut hvordan vi skal gjøre ting.

For ordens skyld:

-Jeg jobber mest og tjener mest

-Jeg vil bo i enebolig med hage, det er livskvalitet for meg. 

Hva kan jeg gjøre med denne upraktiske mannen?

Anonymkode: 0d90e...a2a

Kanskje du kan bytte han ut med en mann som tar tak i praktiske ting og tilogmed er litt handy?  En som tar initiativ selv til å fikde ting, altså en MANN 

Anonymkode: 55c4b...e97

[Faytastic]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gjør de tinga + at jeg jobber mer enn ham. Jeg tenker at hvis han ikke bidrar, nedprioriterer jeg tid med ham.

Den prioriteringen har jeg vært helt klar på fra vi traff hverandre. En romantisk relasjon er ikke viktigere for meg enn å leve ut livet som jeg velger.

Anonymkode: 0d90e...a2a

Du høres ut som drømmekvinnen.

Gjør han en tjeneste og la han slippe å leve sammen med deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva med å starte med fellesprosjekt? Bygge den hageporten sammen? Lage til et plomstebed eller snekkre en hagebenk eller en platting i sammen? Så kanskje han finner litt gleden i det etterhvert?

Jeg kjenner meg igjen i å vere lite praktisk, å ha dårlig selvtillit på ting. Vet aldri hvor jeg skal begynne liksom. Hva trenger jeg av verkøy osv? Så blir fort litt tafatt da. 

Men syns det er veldig gøy å vere med mannen å gjøre ting sammen. Han er jo mye flinkere enn meg, så føler jeg vokser litt på det liksom, å er litt flinkere på å starte på ting selv nå enn før.

Anonymkode: 6ec62...93d

Oppskrift på skilsmisse.

Anonymkode: ec417...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2026 den 0.01):

Det vet ikke jeg. Antar mannen vil bo med meg, og da følger enebolig og poteter og plommetre på kjøpet, det et en del av pakka. 

Anonymkode: 0d90e...a2a

Ja, men da vet du at du ikke kan regne med masse hjelp fra mannen din da.

Anonymkode: 0b171...d9e

[AnonymBruker]

Mannen min er også ganske upraktisk av seg og ville absolutt ha enebolig. Det ender med at jeg tar av meg hagen, oppussing og husvask. MEN han er veldig flink når pappaen er her og han får veiledning. Tror egentlig det er usikkerheten og at han tror han ikke får det til. Jeg prøver å la han styre prosjekter selv og ser det øker selvtilitten litt. Litt feil blir det da han ikke er like petimeter som meg men jeg kan leve med det 🤭skal sies jeg synes det er utrolig usexy når han bare gir opp etter 2 min... og veldig sexy når han gjennomfører. Når ungene flytter ut blir det 110% leilighet med 0 vedlikehold 😂

Anonymkode: e7882...ed5

[Doolittle]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2026 den 22.50):

TS er ikke mora hans, og han er ikke fem år. 

Anonymkode: ac8ca...68c

Nei, men alle som kan noe om endring vet at det å begynne i det små og få bekreftelse på at man gjør det riktig er en god måte å endre på. Folk endrer seg ikke på magisk vis av seg selv. Det trenger vi hjelp til alle sammen, og ikke bare når man er barn. Ønsker hun at han skal endre seg bør hun også legge til rette for at den endringen faktisk kan skje. 

[AnonymBruker]

Doolittle skrev (7 timer siden):

Nei, men alle som kan noe om endring vet at det å begynne i det små og få bekreftelse på at man gjør det riktig er en god måte å endre på. Folk endrer seg ikke på magisk vis av seg selv. Det trenger vi hjelp til alle sammen, og ikke bare når man er barn. Ønsker hun at han skal endre seg bør hun også legge til rette for at den endringen faktisk kan skje. 

Men viss ts går rundt og bestemmer når, hvordan, hvorfor og hvem skal gjøre det og det med hus og hage, og mannen ikke er interessert eller føler seg overkjørt, så er det vanskelig å finne motivasjon til å lære. Min mann ser med en gang hvordan ting henger sammen, skrur fra hverandre ting i tusen biter, fikser det og good to go. Jeg ser det ikke, men er imponert av han. Samtidig som at jeg er flink med andre ting, som å klatre. Jeg er den som bygger stillas og klatrer i stige, for å fikse ting på taket og male møner. Han blir imponert av det. Det handler om å akseptere hverandres ferdigheter og kompetanse og gjøre oppgaver som de takler og håndterer. Jeg kan lære å skru, men siden han er god på det, så overlater jeg det til han. Kan dog holde han med selskap og være hjelpekvinne. Kjekt å gjøre noe i lag, men ikke viss det blir kjefting og smelling fordi du gjør ting feil eller ikke har peiling. Ts virker dessverre slik. Mannen er ikke god nok i hennes øyne, han bør jo ta seg sammen og være mann og fikse det hun vil skal fikses. Skal hun lobotomere han slik at han blir mer praktisk ? Enten må hun akseptere slik han er, selv fikse de tingene hun vil ha fikset eller finne en annen type med samme skills og mål som henne. 

Anonymkode: 359f6...ed7

[AnonymBruker]

HMK skrev (På 16.6.2026 den 0.14):

Du får si som han der radio-fyren.. Hva heter han? Halvor? Han som sier "Ta'ræ sammen!" 

Atle Antonsen

Anonymkode: 77f71...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Atle Antonsen

Anonymkode: 77f71...bb0

Nei det er Halvor som sier det ja.

Anonymkode: 85965...868

[Megmegmeg1]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og du valgte helt bevisst å reprodusere enda mer med han. Du burde jo ha forlatt han for lenge siden. Du er bonusmoren hans.

Anonymkode: 85965...868

Ja, det var kun pga at eldste barnet skulle få seg et søsken og at biologiske klokken sier at jeg ikke hadde rukket å startet på nytt. Så måtte veie for og i mot der. 

[AnonymBruker]

Kjenner et sånt par. Han var fornøyd med leid leilighet, hun drømte om enebolig. Han lot seg til slutt overtale, og nå akker hun seg over at han ikke er mer opptatt av hage, oppussing og lampeoppheng.

Anonymkode: 9d9e1...d7c

[AnonymBruker]

Har samme problem. Han er rotete, mye armer og bein og unøyaktig. Jeg er ryddig, praktisk og nøyaktig. Jeg forsøker å løse det med å sette han til ting han er god på og jeg dårlig på. Men jeg er usikker på om forholdet vil vare på grunn av forskjeller som for meg gjør det vanskelig å samarbeide. 

Anonymkode: c5138...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2026 den 22.42):

Mannen min er så upraktisk, og han er så uengasjert i alle praktiske ting med hus og hage. Vi har ikke råd til å leie inn arbeidskraft for hver minste lille ting som skal gjøres (feste en taklampe, montere en veggventil, bygge en hageport), og det irriterer meg så veldig at han bare melder seg ut sånn at jeg må gjøre alt selv. Er ikke så praktisk jeg heller, men gidder i det minste å prøve å finne ut hvordan vi skal gjøre ting.

For ordens skyld:

-Jeg jobber mest og tjener mest

-Jeg vil bo i enebolig med hage, det er livskvalitet for meg. 

Hva kan jeg gjøre med denne upraktiske mannen?

Anonymkode: 0d90e...a2a

Har du prøvd å restarte? Trekke ut stikkontakten? Hvis ikke det funker ville jeg sendt inn klage til kundeservice eller tatte en prat med fyren. Jeg har hørt mye positivt om kommunikasjon. 

Anonymkode: fd81c...10d

[AnonymBruker]

For å sette det litt i perspektiv: jeg har en sånn super-ultra-handyman. Selv ingeniørkollegaene hans kaller ham MacGyver, for han kan fikse ALT. På 20 år har vi hatt tre eneboliger, den siste og største nå i 12 år. Mannen har bygget og driftet svømmebasseng, bygget plattinger og levegger, bygget murer og lagt heller, bygget stor garasje og drevet generelt service på alt det tekniske.

MEN: i fjor sommer kjente jeg at nok var nok. Enda en sommer hvor jeg ble stående å vaske og olje alt dette som er bygget, og hele hagen er bare automatisk mitt ansvar. Så jeg har klippet gress, luket, stusset hekk, holdt unna de digre vekstene fra naboens tomt som vokser seg inn på vår tomt, luket enda mer, vasket vinduene på boligen (som er altfor store og høye), spylt plattinger, renset basseng, luket litt mer, spylt gårdsplass, plantet om potteplanter, avverget en maurkoloni å komme inn i huset - og slik gikk fjorårets sommer, og somrene før det. Mannen hadde "fri" og stakk på sjøen med barna, hang hos svigers dag ut og dag inn, lekte seg på stranda med vennefamilier m/barn osv. Jeg sa flere ganger til ham i løpet av sommeren at han måtte bidra eksteriørt, men for han har det nok vært nok å bare bygge greiene. Da skolestart kom sa jeg at huset skulle selges, for jeg nektet å ha en slik sommer og skjev arbeidsfordeling igjen.

Nå, for første gang på 20 år, våkner jeg opp i en leilighet og nyter at jeg kun har to balkonger og fem blomsterkrukker å forholde meg til. Jeg skal til det solgte huset og slå plenen for aller siste gang i dag, og så aldri mer.  Mannen min, som trodde han ikke ville tåle å bo i leilighet, har etter to uker allerede falt skikkelig til ro. I sommer skal han faktisk få lov til å nyte sommeren så mye han vil uten å bli mast på å gjøre noe utendørs. Og jeg skal bare pakke storsekken og fly til fjells så mye jeg vil uten å tenke at alt gror over. 

Så dette er også et perspektiv. To handy mennesker som ikke gidder lenger å bruke masse av fritiden på vedlikehold.

Anonymkode: 28819...fda