Mann som runker i tide og utide

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i mange år og har tre aktive barn i barnehage og skolealder. Mannen har en kronisk sykdom som gjør at han ofte må hvile i sengen 10-15 minutter etter jobb og i forbindelse med harde fysisk aktiviteter eller ting som er sosialt energikrevende. Det var ikke et problem før og jeg klarte å holde noelunde styr på familielivet. Mannen min bidro også i hverdagen, med barna og med husarbeidet  

Problemet er at hviletiden har økt de siste årene, og i tillegg at han bruker denne tiden til å runke 🙄🙄 Jeg ser det ligger papir med sæd på i søplebøtta på soverommet og jeg har tatt han på fersken noen ganger.

Nå må han “hvile” i tide og utide, og gjerne uten å ha gjort noe aktivitet. I tillegg er hviletiden forlenget til rundt en halvtime fordi han skal både runke og hvile. Barna går aldri på soverommet når han hviler så det et jeg ikke redd for, men nå må jeg gjøre alt. Både morgenstell, middag, kveldstell, fritidsaktiveter osv. Og jeg sliter meg ut! 

Har forsøkt å ta det opp flere ganger, men mannen min blir utrolig lett krenket og bruker sykdommen som skjold. Jeg har prøvd å utfordre han på om han kan være avhengig av porno eller noe, men han påstår hardnakket at han hviler. Sexlysten min daler for hver runk og jeg er så trøtt på kvelden at jeg ikke orker at han skal røre meg. Og jeg er usikker på om jeg elsker han lenger  

Jeg ønsker egentlig å gå fra han, men er redd for at sykdommen hans da skal bli forverret. Og jeg blir vel i praksis alenemor. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 33e49...d34

[AnonymBruker]

Jeg hadde krevd at vi gikk til parterapeut/familierådgivningskontor

Anonymkode: c6e4d...164

[AnonymBruker]

Han er ikke så syk han vil ha det til.

Anonymkode: b7a79...79f

[AnonymBruker]

Krev egentlig. Begynn å trene eller gå på biblioteket bare for å få han ut av senga. 

Anonymkode: b7a79...79f

[AnonymBruker]

Hva slags sykdom krever hvile og runk? 

Anonymkode: 1831b...d99

[Hmmmmmm]

Han er ikke ditt problem. Det er sinnsykt mye bedre å være singel. Du slipper å irritere deg over han, og det er en lettelse. Så slik sett blir hverdagen din mye bedre. Og han blir tvunget til ha ungene full tid når han først har de. Du får da slapper av godt. 

[AnonymBruker]

Er du ikke egentlig mest alene allerede?

Anonymkode: 73b54...95a

[AnonymBruker]

Han oppfatter nok både at du vil gå fra han og har pliktsex, og det overrasker deg at han heller runker og unngår husarbeid?

Anonymkode: dfbe9...7f5

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Han oppfatter nok både at du vil gå fra han og har pliktsex, og det overrasker deg at han heller runker og unngår husarbeid?

Anonymkode: dfbe9...7f5

Bare det at du tenker at han gjør hun en tjeneste ved å gjøre husarbeid, er meget spesielt. Husarbeid har han vært med på å skape og bør gjøres uavhengig av hva han måtte mene om henne. Hun skylder han ikke sex heller. Dette er dessverre hva menn sitter igjen med. At kvinner gidder å involvere seg med menn er meg en gåte.🤮🤮🤮

[AnonymBruker]

I praksis er du allerede alenemor, Ts...

I praksis er du alenemor til barna dine + et voksent mannebarn.

I utgangspunktet tror jeg alle kan forstå at det er krevende å ha en kronisk sykdom (jeg har det selv). De fleste forstår også at det kan være krevende for partner til en som er kronisk syk. Et slikt forhold kan likevel fungere ypperlig for begge to. Ting som er viktig i alle forhold blir gjerne ekstra viktig når en eller begge har ekstra utfordringer, eller om en eller begge opplever større belastninger i livet. 

Kommunikasjon er en av dem, jo mer krevende en situasjon er, jo større krav vil det stille til kommunikasjon.

Jo mer krevende situasjonen er, jo viktigere blir åpenhet og ærlighet.

Det stiller også store krav til begge to, at begge to viser respekt, omtanke og kjærlighet for den andre.

Jo mer skjevbelastning det er i forholdet, jo mer må den som kan gjøre minst vise og/eller fortelle partner at han/hun setter pris på partner og det denne gjør.

Men, den som er kronisk syk kan ikke bare  fraskrive seg alt ansvar en familie og bolig krever. Den som er kronisk syk må bidra så langt den kan. Og når den ikke kan bidra, så må den i det minste vise at den er tilstede, mentalt tilstede, støtter på andre måter.

 

Din mann har meldt seg ut, Ts. Og du er i praksis alenemor som også må belemres med et voksent mannebarn som velger å runke og "hvile" for å slippe å bidra, slippe å være tilstede, slippe å ta ansvar. 

Han var tydeligvis ikke slik før, så noe har gjort at han har blitt avhengig av denne runkingen. Hva som er høna og hva som er egget, det er ikke lett å vite, kanskje vet han det ikke selv heller, kanskje vet han, men greier ikke å innrømme det hverken for seg selv eller deg. Om han begynte å runke fordi han kjedet seg når han hvilte, eller om han begynte å runke for å rømme fra psykiske utfordringer eller andre bekymringer han har, det spiller egentlig ikke så stor rolle for deg, Ts. Faktum er at han er blitt avhengig av runkingen, og at han mest trolig bruker den avhengigheten og den "rusen" orgasmen gir ham, for å rømme unna det livet han og familien har. Gjennom min jobb har jeg vært borti flere som har runket seg fra forhold, familie og hjem. Det har åpenbart ligget helt andre problemer bak dette, som regel psykiske problemer som de ikke vil innrømme. Og når de blir forlatt, for det blir de når det etterhvert blir uutholdelig for partner når runkingen blir styrende for det meste de gjør - da ender de ofte med å runke langt mer enn tidligere etter at de er blitt forlatt. Og så går det bare nedover. Skal disse komme seg ut av dette, så trenger de som alle andre som har en sterk avhengighet starte med å innrømme at de har et problem, innse at de ikke greier å komme seg ut av avhengigheten alene, og søke hjelp hos fagfolk OG være villig til å gå lenge nok i behandling for å bli friske. 

Om du går fra ham og hans sykdom (og runking...) blir forverret, Ts, så er det IKKE ditt ansvar!

Slik det er nå tar han ikke ansvar for egen fysiske og psykiske helse, han tar ikke ansvar for forholdet og ekteskapet, han tar ikke ansvar for hus og hjem, og han tar ikke ansvar for barna. Han har meldt seg ut.

Du er nå så sliten at du risikerer å bli syk av hele greia - det har du ikke råd til, og du har faktisk en plikt til å sørge for at du ikke unødvendig blir syk når du kan forhindre dette. Å fortsette sammen med en mann som holder på slik som din, det legger en enorm ekstra bør på dine skuldre, og frustrasjonen vil spise deg opp innenfra og tære bort kreftene dine!

Dere har barn sammen, så jeg synes du skal fortelle ham at nå er det nok. Enten må dere i parterapi OG han må begynne å bidra - eller så blir det skillsmisse! Er han villig til å bli med i parterapi? I så fall, der kan du ta opp det med at han ikke bidrar lenger OG hans pornoavhengighet/runking, og at det er noe som han faktisk trenger behandling for å komme seg ut av.

Vil han ikke så tenker jeg at han ikke gir deg noe valg, da må du gå fra ham. For selv om det blir krevende å være alenemor, så vil det bli langt mindre frustrerende, du vil slippe å ha ham som en klamp rundt beina, og du vil ha en forutsigbar hverdag, hvor du slipper å irritere deg over han som ikke bidrar. Det vil være langt mindre belastende enn å fortsette i dette forholdet, hvor han i praksis har meldt seg ut, ikke tar ansvar, bare pleier sin porno-/runkeavhengighet, mens han forsøker å gjøre seg uangripelig med å bruke sin sykdom som unnskyldning. 

Vil han være med i parterapi? Spør ham i kveld - ring familievernkontoret i morgen tidlig, enten du da bestiller parterapi eller mekling.

❤️

Anonymkode: 013d3...7e1

[Macro]

Onani handler ikke nødvendigvis om sex, porno og kåthet. Det kan like gjerne være for avstressing og avslapping. 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (6 minutter siden):

Bare det at du tenker at han gjør hun en tjeneste ved å gjøre husarbeid, er meget spesielt. Husarbeid har han vært med på å skape og bør gjøres uavhengig av hva han måtte mene om henne. Hun skylder han ikke sex heller. Dette er dessverre hva menn sitter igjen med. At kvinner gidder å involvere seg med menn er meg en gåte.🤮🤮🤮

Du tolker i verste mening med vilje og legger ord i munnen på meg, men du avslørte deg selv på slutten da. 

Anonymkode: dfbe9...7f5

[AnonymBruker]

Du går om du ønsker det, og så må han ta ansvar for seg selv. Ikke ditt ansvar å ivareta ham. 

Anonymkode: 6c481...a13

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du tolker i verste mening med vilje og legger ord i munnen på meg, men du avslørte deg selv på slutten da. 

Anonymkode: dfbe9...7f5

Sånn som deg gjør at folk for totalt avsmak. At du nå ror din båt forandrer ikke på hva du skrev. 

[AnonymBruker]

Kjenner jeg får avsmak mot mannen din bare av å lese det du skriver. Skjønner godt du ikke har lyst til å bo med han mer eller elsker han lenger.

Prøv parterapi og se, men for min del tror jeg løpet hadde vært kjørt og alenemoren bedre liv enn det der!

Anonymkode: 2f4e9...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært gift i mange år og har tre aktive barn i barnehage og skolealder. Mannen har en kronisk sykdom som gjør at han ofte må hvile i sengen 10-15 minutter etter jobb og i forbindelse med harde fysisk aktiviteter eller ting som er sosialt energikrevende. Det var ikke et problem før og jeg klarte å holde noelunde styr på familielivet. Mannen min bidro også i hverdagen, med barna og med husarbeidet  

Problemet er at hviletiden har økt de siste årene, og i tillegg at han bruker denne tiden til å runke 🙄🙄 Jeg ser det ligger papir med sæd på i søplebøtta på soverommet og jeg har tatt han på fersken noen ganger.

Nå må han “hvile” i tide og utide, og gjerne uten å ha gjort noe aktivitet. I tillegg er hviletiden forlenget til rundt en halvtime fordi han skal både runke og hvile. Barna går aldri på soverommet når han hviler så det et jeg ikke redd for, men nå må jeg gjøre alt. Både morgenstell, middag, kveldstell, fritidsaktiveter osv. Og jeg sliter meg ut! 

Har forsøkt å ta det opp flere ganger, men mannen min blir utrolig lett krenket og bruker sykdommen som skjold. Jeg har prøvd å utfordre han på om han kan være avhengig av porno eller noe, men han påstår hardnakket at han hviler. Sexlysten min daler for hver runk og jeg er så trøtt på kvelden at jeg ikke orker at han skal røre meg. Og jeg er usikker på om jeg elsker han lenger  

Jeg ønsker egentlig å gå fra han, men er redd for at sykdommen hans da skal bli forverret. Og jeg blir vel i praksis alenemor. Så hva gjør jeg?

Anonymkode: 33e49...d34

Er du ikke det alt? Tro meg, det eneste du får når du flytter ut er et "barn" mindre, det blir mindre for deg å gjøre. I tillegg slipper du den konstante irritasjonen og tapte forventninger. 

Anonymkode: 427d1...1c3

[Lorieen]

Du er allerede alenemor i praksis. 

[AnonymBruker]

Du er jo allerede en alenemor med en runkende tenåringssønn.

Anonymkode: fb4bf...e03

[AnonymBruker]

Dette høres jo så tragisk ut at det er nesten komisk 😂

En voksen mann som flere ganger om dagen hopper til køys for å runke i skjul, og overlater alt det slitsomme og kjedelige til sin partner... Fader for en tid vi lever i 😅

Skjønner godt du blir sint. Har han overskudd til å runke 3-4 ganger per dag så er han fader meg ikke så sliten som han påstår, høres mer ut som en avhengighet eller virkelighetsflukt

Anonymkode: d6547...c8d

[AnonymBruker]

Sett opp et kamera på rommet og lag til en film som viser alle gangene han runker i løpet av en måned. Så viser du det til han.

Anonymkode: cba69...c68