Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Sa dere grunn eller bare forsvant dere bare uten å ta kontakt? Og tenkte dere noen gang på hva det gjorde med den dere gjorde det mot? Tenker ikke da på de som gjorde noe fælt mot dere. 

Anonymkode: a57ee...d66

  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Forskjellheter i livsstil har veldig mye å si. Hva man har mulighet til.

De er fortsatt mine venner.

Endret av Strigiformes
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har forsvunnet fra folk mange ganger når livet blir overveldende. Da er all sosial kontakt krevende og tappende, og koster mer enn jeg har å gi dessverre. Hvis noen ringte meg for hjelp eller støtte i disse periodene derimot, så stiller jeg opp med hva enn det skulle være uansett. 

Jeg forstår dem som ikke ønsker relasjon med meg på grunn av dette dog. Det er helt ok. Relasjoner er ulikt for meg, for jeg savner ingen før jeg ser dem igjen - som jeg forstår er vanskelig for de som er glade i meg. Jeg elsker dem og bryr meg, men følelsen av savn dukker ikke opp før jeg ser dem fysisk eller hører stemmen - da kan savnet plutselig velle over meg som en tsunami alt på én gang. 

Jeg har brukt 25 år i forsøk på å endre disse mønstrene for øvrig, men det er nok bare hvordan min hjerne er skrudd sammen. Men, det er selvsagt mye skam knyttet til det. 

Anonymkode: cca96...8ef

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Forsøkte å si fra, ja, men det gikk jo ikke inn. Det igjen, var årsak til at det skjedde i første omgang.

Den ene av disse ba meg til og med om «å si fra hvis jeg blir slik som min mor», og moren var da en som hun selv hadde et anstrengt forhold til. Men da hun ble sånn, og da jeg sa fra, så følte ikke hun at det stemte. 

Anonymkode: 9d71a...f21

AnonymBruker
Skrevet

Det har vært gjensidig de få gangene jeg har gjort det, så har ikke tenkt så mye over deres følelser i etterkant, nei. Hu ene sa jeg ikke fra til, men hun sa ikke fra til meg heller, så da tenker jeg at det også er gjensidig siden ingen av oss har tatt kontakt med hverandre i etterkant.

Anonymkode: 6e1bb...329

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har prøvd begge deler. Det beste er å sakte og sikkert miste kontakten, da slipper man konflikter eller klein stemning hvis man møter på dem i offentligheten. Trikset er å ta sjeldnere og sjeldnere initiativ til å møtes, og lage troverdige unnskyldninger til hvorfor man ikke kan møte opp når de inviterer til noe.

Anonymkode: 82215...9f5

AnonymBruker
Skrevet

Jeg sa grunn. Og de overlevde helt fint, de har mer i livet sitt enn meg.

Anonymkode: 255d1...a07

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...