...

[AnonymBruker]

Winterberry750 skrev (5 timer siden):

Hvis han ville få meg på kroken, så er det litt rart å avise meg etter 2 måneder med flørting though. Han kunne jo bare fortsatt. Og han kastet jo egentlig bort både min og hans tid, siden han turte ikke å henge alene med meg, bare jage etter meg i gruppe.

Det dukket opp noen andre, så ble det slutt, og nå tenker han at du er enklere å få til sengs fordi grunnarbeidet allerede er gjort. 

Anonymkode: 77ac7...d5d

[Winterberry750]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det dukket opp noen andre, så ble det slutt, og nå tenker han at du er enklere å få til sengs fordi grunnarbeidet allerede er gjort. 

Anonymkode: 77ac7...d5d

 Jeg føler ikke det gir noe mening.

Dersom han ville hatt sex etter han jaget meg, så ville han vel hengt alene med meg, men det ville han ikke. Litt umulig å ha sex dersom man ikke er alene sammen.

Videre så kunne han bare fadet meg over å gi en forvirrende avvisning, spesielt siden jeg aldri hadde uttrykt noe seriøs interesse, vi kun flørtet.

Og han var hjemme hos meg på et punkt (dette var i begynnelsen av relasjonen), og ingen eskalering til sex.

 

Endret 13. juni av Winterberry750

[AnonymBruker]

Han flørtet åpenlyst med deg, var ikke redd for å vise andre at han flørtet med deg heller. Så presterte du å si foran samme venner at:

"... menn, spesielt heterofile menn, hadde vanskelig for å være venner med meg, fordi de ofte ville ha noe mer romantisk eller seksuelt"

Han følte seg avvist av deg, vil jeg tro, ikke unaturlig det slik situasjonen var. Og så følte han for å "forsvare" seg selv med å følge opp med: "... og han sa foran en gruppe: Som hetero mann, ville han aldri lagt an på meg."

Det fikk deg til å føle at du ble avvist.

Etter det har han vært modig nok til å forsøke å vise deg igjen at han liker deg, men har ikke tørt å si det rett ut pga. det du først sa.

Det virker helt ærlig som om dere begge to sliter med kommunikasjon.

Du ble så snurt fordi du senere, etter at han hadde vist interesse for deg over tid, følte at han avviste deg, uten at han egentlig gjorde det - og så forverret du alt med å skrive en stygg melding til ham.

Om du virkelig liker denne mannen - da bør dere gå tilbake til den første episoden, nøste opp i hva som har vært misforståelser og at ingen av dere har vært tydelige nok på at dere liker den andre romantisk. Han har vist deg med flørt og berøringer at han liker deg. Du har ikke vist ham at du var interessert i ham. 

En liten oppklaring fra deg, ang. den første episoden, at i den diskusjonen i vennegruppen så diskuterte du generelt, men at det du sa ikke var ment på ham, for faktum er at du faktisk liker ham romantisk. Men så forstår du at måten du sa det på og slik situasjonen var, så kan du forstå hvis han trodde du avviste ham foran alle andre, men at det altså ikke var meningen din.

Høres uansett ut som om dere begge to trenger å rydde litt opp i dere selv og egen kommunikasjon. Et vennepar av meg valgte å starte sitt forhold med parterapi, fordi de hadde veldig ulik måte å kommunisere på, og ønsket ikke at det skulle skape unødvendige problemer. Nå har det gått mange år, og de virker å stadig være lykkelig og blir lykkeligere for hvert år. Kanskje det kan være en løsning for dere om dere skulle prøve sammen.

Om du/dere ikke er interessert i noe mer - søk likevel hjelp for å rydde opp i dere selv og egen måte å kommunisere på!

Anonymkode: cf732...de0

[Winterberry750]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Han flørtet åpenlyst med deg, var ikke redd for å vise andre at han flørtet med deg heller. Så presterte du å si foran samme venner at:

"... menn, spesielt heterofile menn, hadde vanskelig for å være venner med meg, fordi de ofte ville ha noe mer romantisk eller seksuelt"

Han følte seg avvist av deg, vil jeg tro, ikke unaturlig det slik situasjonen var. Og så følte han for å "forsvare" seg selv med å følge opp med: "... og han sa foran en gruppe: Som hetero mann, ville han aldri lagt an på meg."

Det fikk deg til å føle at du ble avvist.

Etter det har han vært modig nok til å forsøke å vise deg igjen at han liker deg, men har ikke tørt å si det rett ut pga. det du først sa.

Det virker helt ærlig som om dere begge to sliter med kommunikasjon.

Du ble så snurt fordi du senere, etter at han hadde vist interesse for deg over tid, følte at han avviste deg, uten at han egentlig gjorde det - og så forverret du alt med å skrive en stygg melding til ham.

Om du virkelig liker denne mannen - da bør dere gå tilbake til den første episoden, nøste opp i hva som har vært misforståelser og at ingen av dere har vært tydelige nok på at dere liker den andre romantisk. Han har vist deg med flørt og berøringer at han liker deg. Du har ikke vist ham at du var interessert i ham. 

En liten oppklaring fra deg, ang. den første episoden, at i den diskusjonen i vennegruppen så diskuterte du generelt, men at det du sa ikke var ment på ham, for faktum er at du faktisk liker ham romantisk. Men så forstår du at måten du sa det på og slik situasjonen var, så kan du forstå hvis han trodde du avviste ham foran alle andre, men at det altså ikke var meningen din.

Høres uansett ut som om dere begge to trenger å rydde litt opp i dere selv og egen kommunikasjon. Et vennepar av meg valgte å starte sitt forhold med parterapi, fordi de hadde veldig ulik måte å kommunisere på, og ønsket ikke at det skulle skape unødvendige problemer. Nå har det gått mange år, og de virker å stadig være lykkelig og blir lykkeligere for hvert år. Kanskje det kan være en løsning for dere om dere skulle prøve sammen.

Om du/dere ikke er interessert i noe mer - søk likevel hjelp for å rydde opp i dere selv og egen måte å kommunisere på!

Anonymkode: cf732...de0

Videre så snakket vi om det med menn og venner før, og han reagerte bra. Men så skulle han bringe det opp senere, og si "Menn kan ikke være venn med deg, fordi de vil mer sant?", og jeg sa "Jeg tror menn og kvinner kan være venner, men fra erfaring, så føler jeg menn ofte har vanskeligheter for det, men jeg skjønner jo at man ofte får følelser for venner, jeg kan jo også det", og han bare fortsatte "Men du mener menn ikke være venn med deg fordi de legger an på deg?", og jeg sa "Nei, vi kan være venner, men jeg tror det kan være vanskelig for noen hetero menn fra erfaring", og han sa "Som en hetero mann, så ville jeg aldri lagt an på deg." Jeg følte han planla å avise meg på denne måten lowkey.

Men når han aviste meg, så sa jeg at jeg var interessert i han, og han sa han aldri var interessert, flørtet eller var tiltrukket til meg. 

Videre jeg snakket normalt med ham etter han hadde jaget, fordi jeg trodde han løy av panikk, men når jeg ga han mulighet til å være alene med meg, så valgte han å si nei, men fortsatte å søke oppmerksomhet og jage i gruppe. Hvordan skulle vi snakke sammen om det som skjedde når han nekter å være alene? Jeg ga ham flere måneder på å si noe. 

[Hulderen]

Winterberry750 skrev (15 timer siden):

Hvorfor er jeg problemet? Jeg ville i hvert fall han skulle si unnskyld og være ærlig med meg, så jeg fikk jo ikke viljen min, siden han ikke gjorde det. Jeg trodde han jaget meg fordi han angret og likte meg, men så når jeg ga han mulighet til å snakke om det, så ville han ikke, og fortsatte å jage, så grubler over hvorfor. Er det rart å gruble over?

Hva legger du i at han «jaget» deg? Det høres så voldsomt ut.

I andre sammenhenger så betyr å jage noen, å jage dem bort. Jeg antar at du mener at han jaktet på deg, men fortsatt lurer jeg på hva du legger i det, helt konkret.

[AnonymBruker]

Høres ut som psykiatri. 

Anonymkode: 23094...e39

[Winterberry750]

2 hours ago, Hulderen said:

Hva legger du i at han «jaget» deg? Det høres så voldsomt ut.

I andre sammenhenger så betyr å jage noen, å jage dem bort. Jeg antar at du mener at han jaktet på deg, men fortsatt lurer jeg på hva du legger i det, helt konkret.

Mente dette:

Mener jaktet. Jeg prøvde å unngå å snakke til ham, og unngikk også øyekontakt. Så han prøvde å snakke med meg, stå rundt meg, prøve å støte borti meg, referere til ting vi snakket om, snakke ekstra høyt rundt meg, lage flere vitser og le høyt rundt meg (jeg følte det var for meg, fordi når jeg tok på høretelefoner ville han bli helt stille). Han ville fortsette å spørre meg hvilke menn jeg syntes var attraktive, han avbrøt meg når jeg lo med andre menn osv. Vi har også en gruppechat, der vi måtte poste svar, og han kun responderte på mine. Jeg begynte å bruke biseksuell armebånd, og han begynte også å bruke det. Han hadde jo sagt han var bi, men så når han aviste meg sa han at han var hetero, Han ville bare møte opp på eventer som jeg kom regelmessig på, men så fort jeg sluttet, så sluttet han også. Jeg følte at han ville reagere på alt jeg gjorde. Han startet også å henge mer rundt folk han visste jeg var nærme med, men de sa det var rart, fordi han ville ikke snakke med dem, bare prøve å henge rundt dem.
 

Mulig dette ikke kan defineres som jakt, men jeg synes det var enklest å beskrive det sånn. Jeg trodde etter 5 måneder han angret, så prøvde å snakke med ham normalt så han kunne føle seg tryggere, og jeg ga han mulighet til å være alene med meg, men han unngikk, og fortsatte å oppføre seg slik i grupper. Så i ettertid, føler jeg jo at han kanskje bare ville ha oppmerksomheten min, for ego eller fordi han var for feig til å innrømme at han fucket opp.

Han stoppet med oppførselen etter meldingen.

 

Endret 14. juni av Winterberry750

[Hulderen]

Jeg er enig i at det høres ut som han jaktet på deg. Det er veldig bra at han nå respekterer deg så mye at han holdt opp etter at du bad han om det. Hvorfor han nå omtaler seg som hetero etter å ha kalt seg bi tidligere, kan både være fordi han vil såre deg, men også at han nå føler seg mer hetero. Kanskje har han nå erfart at følelsene hans overfor en kvinne (deg?) er mye sterkere enn det han tidligere har følt for menn.