Mann eller barn?

[Gjest Piper]

Jeg er sammen med en som er litt eldre enn meg og han har en sønn fra før. Jeg er ikke klar til å ha egne barn nå før jeg er ferdig med utdannelse. Men når jeg er ferdig er det mulig at han ikke vil ha flere barn fordi han mener han kanskje er for gammel da (37-40) Men jeg ønsker meg virkelig barn, men jeg vil jo ha han og. Noen som har vært borti noe lignende? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Det er veldig fortvilende for meg.

←

Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville valgt, for nå har jeg både mann og barn. Derfor blir det litt vanskelig å si hva jeg ville gjort.

Men jeg tror jeg ville tenkt meg skikkelig om, for om han føler han er for gammel så spiller det liten rolle hva andre måtte mene han er. Det finnes en del menn som har fått barn i den alderen, men det er ikke dermed sagt din kjæreste vil ta samme valg.

Når det er sagt, så forstår jeg ikke helt hvorfor du må vente i noen år. Greit nok at du vil bli ferdig med utdannelsen din, men dere bør kanskje bli enige om når det passer best for dere begge to. Du kan gjerne vente de årene det tar til du blir ferdig, men da må du kanskje belage deg på å ikke få barn med denne mannen.

Om han ikke er helt i mot å få barn, kan dere kanskje få barn mens du fortsatt er under utdanning. Det er mange som har fått barn i studietiden, og da får du jo både mann og barn.

[Gjest Embla s]

Hvis du ønsker deg egne barn, syns jeg du bør gjøre dette helt klart - spille med åpne kort om det. Syns det høres ille ut å skulle måtte velge mellom mann og barn og sånne eksistensielle spørsmål er det kanskje greit å få på det rene så tidlig som mulig? så kan det hende du istedenfor å måtte velge mellom mann og barn heller må velge mellom barn før du er ferdig med utdannelsen eller mann/barn-valget etter utdannelse.

At han som har egne barn fra før ikke har lyst til å bli småbarnspappa i en alder av 40 skjønner jeg egentlig godt. Så du må vel finne ut om han har lyst på flere barn i det hele tatt, og i såfall eventuelt vurdere om det å få barn med ham er så viktig for deg at du prioriterer det framfor utdannelse akkurat nå hvis det er et alternativ han vil kunne være med på.

(og selv om det ikke er det ideelle, er det faktisk fullt mulig å fullføre en utdannelse som småbarnsmor ;-) )

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som går gravid med sitt fjerde barn nå...alle har hun fått under studier. Riktig nok har hun jo da brukt lengre tid på utdannelsen sin men hun har jo mye bedre tid og muligheter til å være sammen med barna sine enn jeg som har fått mine mens jeg har vært i full jobb. Jeg ser mange fordeler og få bakdeler ved å få barn under studier.

[Gjest Gjesta]

Hva er problemet da? At han er gammeldags?

Nei. At han er utslitt.

[Hermula]

Man er for gammel til å få barn når man er over førti. Herregud, man kan heve alderspensjon og barnetrygd samtidig..... *rister på hodet*

←

... og hvilken planet k ommer du fra???

[Hermula]

Jeg ville prioritert å få ferdig utdannelsen din. Ikke for å være pessimistisk, men dersom det skulle bli slutt mellom dere, tror jeg man lett kan bli bitter på mannen dersom man ender opp som alenemor uten ferdigstilt utdannelse.  Selvsagt kan man ferdigstille utdannelsen etter man får bartn, men da er det gjerne dobbelt så tungt.

Så derfor - ikke la mannen i ditt liv stå i veien for utdannelsen din.

←

Først, h vor glad er du i denne mannen? Er det drømmemannen, han du ønsker å bli gammel sammen med?

Dersom svaret er ja, regner jeg med at dere kan komme til enighet. Med det mener jeg at enten du eller han må fire i forhold til når dere får barn sammen. Det er ingen katastrofe å få barn mens du studerer. Det er heller ingen katastrofe å få barn når man er 37 - 40 år. Jeg er selv 38 år med en ettåring i huset. Det er mange fordeler også ved å få barn når man er gamlere, mer erfaren og etablert. Uansett hva du velger, så er det fordeler og bakdeler med disse valgene. Stå for valgene du gjør, og du vil neppe angre.

.... men husk - det er ingen menneskerett å få egne barn. Det er ikke like lett for alle!!!

Klem og lykke til!

[LilleMy]

Min mann hadde to barn da vi traff hverandre. Jeg ble gravid med hans barn nummer 3 da jeg var 29 og han 40, og hans barn nummer 4 da jeg var 33 og han 43. Nå er han blitt 45 og har fire hjemmeboende barn på 2, 6, 13 og 15. Det fungerer utmerket - og en stor fordel med at han er i den alderen han er, er den økonomisk trygge situasjonen barna vokser opp i.

[Gjest Sukkerert]

Du må diskutere det med ham og se om dere kan finne en løsning. Har du veldig mye igjen av utdannelsen din? Er han sikker på at han ikke ikke synes det passer å få barn når du er ferdig og hvorfor kan han ikke tenke seg barn da? Kanskje kan dere komme fram til et kompromis. -F eks. at dere prøver å få barn når du er i slutten av utdannelsen din.

[Gjest Sukkerert]

Nei. At han er utslitt.

←

En mann du kjenner er utslitt. For en utrolig verifisering av argumentet ditt.

[Gjest Lompa]

Man er for gammel til å få barn når man er over førti. Herregud, man kan heve alderspensjon og barnetrygd samtidig..... *rister på hodet*

←

Det er for kvinnens del litt i overkant kanskje, men det er ingen absolutt grense. jeg kjenner ei som hadde gitt opp håpet om å få barn, og ble gravid da hun ble førti. Alt gikk greit, og barnet hennes er i dag ei pen,smart,frisk jente på 11 år. Hvor sliten man blir, enten man er mann eller kvinne, avhenger jo litt av en selv også. Ikke nødvendig å bli utslitt for det. Og så vidt meg bekjent er det få førtiåringer som hever ALDERSpensjon. Noen får av forskjellige grunner uføretrygd, men det er det da langt yngre folk som får også...

Trådstarter; prat ordentlig med mannen din om dette, om hva dere ønsker.Kommunikasjon er stikkordet her. Ønsker deg/ dere lykke til.

[iss]

Man er for gammel til å få barn når man er over førti. Herregud, man kan heve alderspensjon og barnetrygd samtidig..... *rister på hodet*

←

Jeg har en onkel. Han har tre gutter fra sjuendeklasse og nedover. Han fyllte 53 nå. Herregud, han er helt kake. Wasted. Komplett utkjørt. Ja, man er for gammel til å ha barn i den alderen når man er over femti.

Det er stor forskjell på å ha baby når man er 42 og en trettenåring når man er 55.

←

Evelina, jeg føler det nesten som et personlig angrep på meg og sambo når du sier dette!

Mener du da at vi må SLUTTE som prøvere? Fordi sambo vil trolig være 40 når barnet engang kommer?

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke du blir lykkelig hvis du ønsker deg barn men lar være på grunn av din mann. Selv om du elsker han. Jeg ville også forsøkt med kompromiss, utdannelse er viktig, men det er jo mulig å studere samtidig, hvis du virkelig ønsker det. Utdannelsen kan ta lenger tid, og det er veldig viktig at du gjennomfører den. Men, jeg ville ventet til jeg nærmet seg slutten. Man er jo ikke garantert god helse hos seg selv, eller det nye barnet. Eller tvillinger. Alt kan skje, men du må bestemme deg for hva som er viktigst for deg.

Og jeg syns at din kjære må gi deg et klart svar, enten han ønsker barn eller ikke. Du burde ikke "kaste bort" tid på han hvis dere har ulike prioriteringer.

For meg som foreløbig er stemor, er det veldig viktig at jeg også får barn sammen med min mann. Fordi jeg også har lyst å oppleve å bli foreldre, da jeg føler dette er noe min mann har opplevd, som jeg står litt utenfor. Vi er jo ikke garantert å kunne få barn, men også om jeg hadde adoptert hadde det vært vårt "prosjekt" sammen som vi kan dele. Og det er viktig for meg. Dessuten har jeg lyst å ha en familie når jeg blir gammel, i tillegg til min mann og hans/"vår" datter.

Dette er viktig. Snakk med mannen din. Jeg skjønner han er sliten, men det må jo være viktig for han også at du blir lykkelig. Det handler om like prioriteringer. Og ikke føl at siden han er sliten, og at det er du søm ønsker barn, at det derfor er du som har hovedansvaret og må gjøre det meste. Jeg har desverre hørt om folk som opplever det slik.

Lykket til med valget.

[Gjest Gjest]

Hvis du får en gutt, kan du jo slå to fluer i en smekk på et senere tidspunkt...

[Gjest Embla s]

Evelina, jeg føler det nesten som et personlig angrep på meg og sambo når du sier dette!

Mener du da at vi må SLUTTE som prøvere? Fordi sambo vil trolig være 40 når barnet engang kommer?

←

Det er vel ikke det Evalina sier? Hvis en som er 40 ønsker seg barn er det vel greit, men det er også naturlig at en del mennesker ikke ønsker seg småbarnsperiode etterhvert som de blir eldre. Har man barn fra før og er rundt 40 er det mange som føler at tiden er inne til andre ting, at småbarnsperioden er passè.

Det er ingen her som sier at ikke 40 åringer kan få barn eller bli gode og lykkelige småbarnsforeldre, men det er en kjennsgjerning at det er fysisk krevende med småbarn og at de fleste orker mer når de er yngre. Men det har helt sikkert også en sammenheng med hvor sterkt man ønsker et barn og hva man er innstilt på!

[iss]

Jo det er jo akkuratt det hun sier!

Hva annet kan hun mene når hun sier:

(Evelina @ 22.04.2006 (11:44) )

Man er for gammel til å få barn når man er over førti. Herregud, man kan heve alderspensjon og barnetrygd samtidig..... *rister på hodet*

Ikke det at jeg forventer å ha Evelinas velsignelse for å lage barn, men synes henne uttalelser er fryktelige bastante. Savner begrunnelse for hennes meninger!

[Gjest Donna]

Hvis jeg hadde lyst på barn så hadde jeg fått barn - til tross for at jeg er 42 og Evelina sier at det høres vanvittig ut. Det er vel greit å høre andres meninger om en sak uten at man tar svaret som en personlig vandetta?

Jeg tipper at nærmere 95 prosent av 40-åringer med store tenåringer ALDRI kunne tenkt seg å begynne på an igjen med babyhyl og bleieliv igjen. For meg er det utenkelig - men jeg forstår jo at de som ikke har fått barn enda velger å få barn nesten uansett alder.

[iss]

Jeg tar ikke evelinas utsagn som en personlig vandetta. Absolutt ikke.

Ho får mene det ho vil, men jeg må få lov til å undre meg over hennes mening når jeg er oppe i den situasjonen som blir beskrevet.

En skulle jo tro at det å få barn har mer med personlig egenhet å gjøre enn et tall på papiret!

[Gjest Gjest1]

Skjønner ikke helt hvorfor dere som er så opptatt av å diskutere alder når man får barn heller ikke kan starte deres egen tråd i stedet for å herpe denne.

[iss]

Ferdig

[Amalie_85]

Var litt fint å lese forskjellige meninger. Men jeg skjønner jo hvertfall at alle tenker forskjellig når de leste det jeg hadde skrevet. Jeg tror ikke kjæresten min syns han er for gammel å få barn da, men han vil ikke være en gammel far når barnet blir voksent. Fordi hans foreldre er like gamle som mine besteforeldre, og jeg tror ikke han vil det med sine barn. Og jeg vet han aldri vil stå i veien for mine studier. Jeg fikk studere 8 mnd i Danmark jeg helt uten problemer. Var egentlig mening at jeg skulle være der i 2 år. Og han ville vente på meg han. Og det gjorde han jo. Men han sier at han ønsker seg barn med meg visst det ikke blir for sent. Så jeg håper alt ordner seg jeg og.

Takk for alle innlegg