Bekymret over tenårings tiden

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er mamma til en på 10 og en på 13 år. Sistnevnte skal begynne på ungdomsskolen til høsten.  For første gang i foreldrerollen kjenner jeg at jeg er veldig usikker og redd for hvordan det skal gå.  For det første går vi en litt rar ferie  møte føler jeg,  da 13 åringen har sluttet å finne på ting med broren. De har alltid hatt herlige sommere sammen med lek, latter, gaming på kveldene og trampoline lek utover midnattstider. Det har vært så fint å se og gøy for begge to det gode forholdet.  Lillebroren har ikke så mange venner og er litt mer hjemmekjær. Han har venner som lager konflikter og ikke er særlig ok også. Han kjeder seg og jeg tror han er lei seg over at søskenforholdet er litt annerledes nå. Han Skjønner ikke helt at broren har fått andre interesser som el spark, venner og jenter. Han vet nok at denne ferien blir mer «kjedelig».  Så bekymrer jeg meg for pengepress( mange med penger her vi bor) , konflikter i venne gjenger , redd for at 13 åringen  skal rote seg borti noe, ikke oppføre seg, gjøre ting som ikke er lov selv om han har fått streng beskjed osv….vi bor trangt og han vil ikke ha med venner hjem. Han syns det er flaut siden kompisene har store hus.  Jeg har dårlig samvittighet for at vi ikke har så mye penger som mange her har. Vi kan ikke tilby ungene store kjeller stuer eller gaming rom.  Hva gjør 13 åringene ute? Hvem er de sammen med? Hva med jenter ? Hvor « seriøst» er det i den alderen? Jeg tenker at de er bare barn og venner , men det virker som om 13 åringene her om er opptatt av sex. De kan ikke ha sex !!!?? Hjelp 😳😳 Flere Som er usikre ? Som sagt har jeg hittil tatt alt med ro og ikke tenkt over noe spesielt , men nå kjenner jeg på det skikkelig.  Hvor stor forskjell er det på 7 klasse til ungdomsskole?  Tenker mest på det sosiale miljøet . Takk for innspill 😊

Anonymkode: bd32f...3a7

[AnonymBruker]

Føler med deg! Ikke for å skremme men her ble det problemer på flere områder 😒

Anonymkode: bd32f...3a7

[AnonymBruker]

Sex er det mulig at de har i den alderen ja, mest for å tøffe seg. Husker et par sånne fra min egen klasse på ungdomsskolen, men de virket jo ikke helt gode fra før av. 

Tror mye av løsningen er å slappe av og gi han frihet / rom til å ta egne valg. Min erfaring er at barn som får "streng beskjed" ofte er de som har sterkest trang til å opponnere mot regimet. 

Og jeg tror det har stor verdi å videreføre fritidsaktiviteter gjennom tenårene. Man får en annen sosial arena og en motivasjon til å ta vare på helsen og kroppen sin

Anonymkode: 14f9c...d35

[AnonymBruker]

Har en som skal begynne på ungdomsskolen selv til høsten, men han er litt for hjemmekjær, enda ha kjeder livet av seg. Har også en på snart 9. Han er bare hjemme og spør aldri om å være med noen. Gruer meg til sommeren selv da de to krangler hele tiden. Ikke så bekymret for dårlige valg hos eldste enda, siden han er så lite interessert i å finne på noe. Ikke bor vi sentralt heller, så han er mest med besteforeldre hvis han finner på noe.

Anonymkode: effa6...95d

[AnonymBruker]

Skjønner godt du er bekymret- men heldigvis så går det som regel bra😊.

vår datter er noe introvert og går på kommunens største ungdomskole. Hadde ikke så mange venner når hun startet, men det gikk kjempebra. Har 3 gode venninne og flere bekjente. Noen, men ikke de fleste starter så smått med festing og vaping når de begynner på u.skolen, så de tør man være obs på. Sex hadd jeg vært mindre bekymret for første året. 
 

Våre er også nære og det var vondt for minste når det eldste endret seg, men så går det seg til og de finner en annen måte å være sammen på. Er mer sammen på rommet og snakker sammen f.ks. Er 4 år mellom våre. 

Anonymkode: 34fc4...41b

[AnonymBruker]

Ang brødreforholdet - det kan du legge til rette med å ta de med på en aktivitet sammen. Det kan være noen år nå hvor de spriker veldig i alder, men det går seg mest sannsynlig til. 
 

Ellers så er det viktigste å ha åpne og ærlige samtaler med sønnen din.

Med tanke på at du er redd for pengepress etc så ville jeg også snakket mye om at det er lett å la seg friste av raske løsninger for penger, men at det sjeldent fører med seg noe godt - og at de kommer lenger og lenger inn i kriminelle nettverk på den måten. 
Starter uskyldig med salg av vape, også går det bare oppover. 

Anonymkode: b721a...780

[Amys]

Her har det vært stor forskjell på før og etter ungdommsskolen, men det tok litt tid, våren i 8. var da det var mest endring (når de våkner fra vinterdvalen..). Det var ikke noe jente-fokus hos oss, men de reiser mye rundt, og pusher grenser på hva de får lov til på sparkesykkel (mange som kjører ulovlig fort med eller uten foreldrenes kjennskap). Og antall bekjentskap har eksplodert. Min finner på noe med Simon og Per en dag, og Per, Simon og Anders en annen dag, men ikke samme Simon og Per, jeg har ikke sjanse til å henge med 😅 

Og tror kanskje du bør hjelpe 10-åringen med aktivisering, hva med å melde han på et par sommer-camper hvis dere har det? Da blir han muligens kjent med litt fler også.  Han bør vel uansett lære å finne på noe selv og ikke "dilte etter" broren. Vi har hatt litt samme problem hos oss, eldtste er mye flinkere til å finne på ting. 

[AnonymBruker]

Det er dessverre slik ofte at noen år i ungdomstiden så glir de store litt fra de yngre. Det var i alle fall slik  her. Men du har jo vært veldig heldig så langt, der disse har hatt det fint og lekt sammen. Nå er mine unge voksne, og veldig nære igjen. Så dette er en periode. Reglene for hva de vil finne på er jo litt annerledes på ferie også, da er det mer familietid, og færre de kan henge med, så da bruker de ofte litt mer tid sammen.. 

Det er noen år! Jeg hørte en psykologiprofessor sa at det er to år du må være mer på banen og det er når de er 2 eller 4, samt når de er 14. Ofte tror vi at de er nærmest voksne da, men de trenger oss, at vi ser dem, snakker med dem og er der. På en litt annen måte da. Det har jeg funnet ut er ganske sant. Nå har jeg bare jenter da, så det er kanskje litt annerledes?

Jeg tror ungdom bekymrer seg over alt mulig for å passe inn. Men det viktigste er ikke at du har et stort hus og masse penger, det er faktisk at det er et godt hjem! Jeg har kjent nok rike, og har stort hus selv- og jeg vet at dette til syvende og sist ikke er noe som er viktig i det hele tatt. For all del; Det er praktisk med en kjellerstue, men ofte foretrakk de å være hos venner som bodde mindre, men der kanskje de voksne ga mer plass til alle. Så ikke stress med slikt. Stå støtt i deg selv, og de verdier du VET er viktig. Ikke føl at du må kompensere for noe. Du er god nok! Du er mer en god nok, og det er hjemmet ditt også. Og du må fortelle han at han er god nok. 

Det er en reise ungdomslivet også! I ettertid kan jeg si at det har vært interessante år, og på mange måter flotte. For det er noe med å se at de går fra barn til voksen. Det er en litt vond og rar tid, dette med å løsrive seg, men det er veldig mye fint også. Så gled deg heller til at personligheten blir skikkelig satt, og at du får lov å være der og vise vei. Jeg fikk rådet; "Vær et fyrtårn i et urolig hav". Stå støtt, rolig og pek vei". Og gi klem og forståelse. 

 

Anonymkode: 10f9f...a1c

[AnonymBruker]

Kjenner du foreldrene til noen av kompisene? Viktig å snakke sammen.

Anonymkode: d04de...dd2