Barnefar- bitter?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har store problemer med å kommunisere å samarbeide med far til mine barn. Ikke vet jeg hva jeg gjør galt men han angriper meg hver gang det er noe. Han legger seg opp i alt jeg gjør, å kommenterer alltid på ufine måter. Han snakker ufint om meg rundt barna. Heldigvis så ser den eldste hos meg at oppførselen hans er urimelig. Minstemann på 10 han syns det er fælt at far holder på sånn men far skjønner ikke dette. Han er en arrogant jævel som skal gjøre alt i sin makt for å straffe meg, med for eksempel tingene til ungene som blir kjøpt det oppe. Sykler å tøy til treninger osv. Fordi han mener at dette kan jeg gå til anskaffelse av selv. Jeg har sagt til far at jeg har ikke råd til at ungene skal delta på 4 aktiviteter i uka. Jeg har heller ikke kapasitet til å følge det opp fordi jeg jobber turnus. Å har spurt han om han kan følge opp disse treningene når de er hos meg men det nekter han å svarer bare med at det får jeg ordne selv. så selv om han har tid å kan så gjør han det ikke for han skal straffe meg på et vis. Å han forventer at jeg skal følge opp, mens han kan sitte på gullstol å nekter å følge opp en sport der jeg har sagt at alt utstyr er kjøpt å betalt å han kan bruke det så mye han vil uavhengig av hvem som følger han til treningene. Men neida, det skal han ikke. Jeg gjør ikke ant enn å legge til rette for at ungene skal ha det greit, å jeg er ekstremt opptatt av å følge dem opp på det psykiske, sørge for at de har det fint å hjelpe dem om ikke. De går aldri til far om det er noe de har problemer med. de kommer alltid til meg, å sier at jeg ikke må si noe til pappa for han gjør bare narr å ler av det. Hvis det er noe. 

Å om ikke han kommer gjennom med å straffe meg på den måten han ønsker sa benytter han all mulighet han har til å snakke drit på bygda sånn at alle tror at jeg er en idiot som ikke forsørger eller passer på ungene mine. 

vi var sammen i 11 år å nå har vi vært fra hverandre i 6 år. Når skal det gi seg? når skal han se at det er ungene det går utover å ikke meg? 

Er det noe jeg kan gjøre for å sette han litt på plass, han fikk forøvrig ny dame rett etter bruddet å ho hater meg basert på ting han har printa i hodet på henne.

Anonymkode: 16808...0a9

[AnonymBruker]

Du må ikke vise han at du blir irritert. Det er jo det han vil. Hvem følger opp ungene når du jobber kveldsvakter da? Jeg hadde nekta å følge opp 4 aktiviteter i uka. 

Anonymkode: 3b6d3...cd3

[andy capp]

Har dere 50/50? Hvorfor skal han følge opp når de er hos deg? 

Dersom du ikke klarer å følge opp, burde ungene kanskje bo mer hos far? 

Jeg hadde ikke fulgt opp fire aktiviteter i uka når barna var hos mor. 

[AnonymBruker]

andy capp skrev (18 minutter siden):

Har dere 50/50? Hvorfor skal han følge opp når de er hos deg? 

Dersom du ikke klarer å følge opp, burde ungene kanskje bo mer hos far? 

Jeg hadde ikke fulgt opp fire aktiviteter i uka når barna var hos mor. 

Dette har jeg alltid ment er en rar holdning. Du er ikke far annenhver uke? Du ønsker betaling/bidrag for merarbeid? Du ønsker heller fri? Jeg sliter litt med å skjønne tankegangen til slike som deg for holdningen går jo ut over dine egne barn. Når det er viktigere å sette eksen på plass enn å følge opp barna så er det noe rart.

Jeg stiller opp for mitt barn uansett uke. Eneste jeg satt ned foten på var den jævla fotballen 3 dager i uka som barnet hata. Var kun påmeldt fordi far ønsket at han skulle bli god i fotball.

Anonymkode: 3e851...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har heller ikke kapasitet til å følge det opp fordi jeg jobber turnus.

Anonymkode: 16808...0a9

Bør dere endre på samværet?

Anonymkode: 6ae26...ec7

[AnonymBruker]

Endre på samværet så du har de mest og ta barnebidraget gjennom NAV. Ellers er det ikke vits i. Da setter du hn på plass.

Anonymkode: 48a74...494

[AnonymBruker]

Turnusarbeid passer ikke med familieliv. Jeg orker heller ikke ta igjen det faren ikke gidder/får til av oppfølging pga hans ukurante arbeidstider. Får ikke han fulgt opp når han har de må han enten ha de mindre eller bytte jobb. Det blir feil at han skal jobbe ukurant, og slippe logistikk og barn på sin tid og at jeg da aldri for reell pause. Han har jo masse fri når barna er på skolen. 

Anonymkode: c4b8c...5dd

[AnonymBruker]

andy capp skrev (15 timer siden):

Har dere 50/50? Hvorfor skal han følge opp når de er hos deg? 

Dersom du ikke klarer å følge opp, burde ungene kanskje bo mer hos far? 

Jeg hadde ikke fulgt opp fire aktiviteter i uka når barna var hos mor. 

Barna er dine, uansett hvor de er den eller den uken. Synes det er en merkelig holdning! Stakkars unger. Greit nok at du og eks ikke er i et forhold lenger, men barna er mennesker med følelser - ikke kun en pakke du har annenhver uke! Kjenner noen mødre som er slik også, og jeg blir bare kvalm! 

Anonymkode: 87743...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Turnusarbeid passer ikke med familieliv. Jeg orker heller ikke ta igjen det faren ikke gidder/får til av oppfølging pga hans ukurante arbeidstider. Får ikke han fulgt opp når han har de må han enten ha de mindre eller bytte jobb. Det blir feil at han skal jobbe ukurant, og slippe logistikk og barn på sin tid og at jeg da aldri for reell pause. Han har jo masse fri når barna er på skolen. 

Anonymkode: c4b8c...5dd

Hvorfor trenger du så lang pause? Vi som ikke er skilt får da ikke pause på mer enn noen timer her og der. Vi samarbeider om å fordele ansvaret når noen har en forpliktelse til en ukurrant tid. Det må da gå an når man er skilt også. Å bli snurt fordi en pause på en hel uke blir avbrutt 1-2 ganger på kveldstid virker helt merkelig for meg. Turnus innebærer som regel ikke å jobbe kveld 5 dager i uka.

Ts, det er åpenbart at du har å gjøre med et umodent og skadet menneske. Her gjelder det å forholde seg til han på best mulig måte. Provokasjon er det siste du vil gjøre. Du må jobbe med å slutte å la deg aktivere av hans påfunn. Akseptere at du ikke får gjort noe med det. Så må du lese deg opp på teknikker man bruker mot slike, som f.eks stonewalling. Det finnes masse bra lesestoff på nett om du googler hvordan man skal håndtere en urimelig og emosjonelt umoden medforelder. Siden barna dine er såpass store bør du også sette deg inn i hvordan du best mulig kan støtte dem. De ser og forstår hva som foregår, samtidig som de nok føler seg lojal mot sin egen far. Slike motstridende følelser kan rive godt i kropp og sjel..

Anonymkode: 0b370...cbb

[Pippi Lotta]

andy capp skrev (16 timer siden):

Har dere 50/50? Hvorfor skal han følge opp når de er hos deg? 

Dersom du ikke klarer å følge opp, burde ungene kanskje bo mer hos far? 

Jeg hadde ikke fulgt opp fire aktiviteter i uka når barna var hos mor. 

Så du synes barna skal miste tid med mor fordi far insisterer på at de sal gå på 4 aktiviteter? Det er viktigere med tid med foreldrene, en uendelig med aktivitetetr. Det er også en dårlig ide å gi mer samvær til forelderen som ikke greier å oppføre seg voksent!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Endre på samværet så du har de mest og ta barnebidraget gjennom NAV. Ellers er det ikke vits i. Da setter du hn på plass.

Anonymkode: 48a74...494

Så målet er ikke ungenes beste, men sette denne fyren ''på plass''?

 

Anonymkode: f9e06...9a0

[Langline]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hei, jeg har store problemer med å kommunisere å samarbeide med far til mine barn. Ikke vet jeg hva jeg gjør galt men han angriper meg hver gang det er noe. Han legger seg opp i alt jeg gjør, å kommenterer alltid på ufine måter. Han snakker ufint om meg rundt barna. Heldigvis så ser den eldste hos meg at oppførselen hans er urimelig. Minstemann på 10 han syns det er fælt at far holder på sånn men far skjønner ikke dette. Han er en arrogant jævel som skal gjøre alt i sin makt for å straffe meg, med for eksempel tingene til ungene som blir kjøpt det oppe. Sykler å tøy til treninger osv. Fordi han mener at dette kan jeg gå til anskaffelse av selv. Jeg har sagt til far at jeg har ikke råd til at ungene skal delta på 4 aktiviteter i uka. Jeg har heller ikke kapasitet til å følge det opp fordi jeg jobber turnus. Å har spurt han om han kan følge opp disse treningene når de er hos meg men det nekter han å svarer bare med at det får jeg ordne selv. så selv om han har tid å kan så gjør han det ikke for han skal straffe meg på et vis. Å han forventer at jeg skal følge opp, mens han kan sitte på gullstol å nekter å følge opp en sport der jeg har sagt at alt utstyr er kjøpt å betalt å han kan bruke det så mye han vil uavhengig av hvem som følger han til treningene. Men neida, det skal han ikke. Jeg gjør ikke ant enn å legge til rette for at ungene skal ha det greit, å jeg er ekstremt opptatt av å følge dem opp på det psykiske, sørge for at de har det fint å hjelpe dem om ikke. De går aldri til far om det er noe de har problemer med. de kommer alltid til meg, å sier at jeg ikke må si noe til pappa for han gjør bare narr å ler av det. Hvis det er noe. 

Å om ikke han kommer gjennom med å straffe meg på den måten han ønsker sa benytter han all mulighet han har til å snakke drit på bygda sånn at alle tror at jeg er en idiot som ikke forsørger eller passer på ungene mine. 

vi var sammen i 11 år å nå har vi vært fra hverandre i 6 år. Når skal det gi seg? når skal han se at det er ungene det går utover å ikke meg? 

Er det noe jeg kan gjøre for å sette han litt på plass, han fikk forøvrig ny dame rett etter bruddet å ho hater meg basert på ting han har printa i hodet på henne.

Anonymkode: 16808...0a9

Først av alt; så bra dere ikke er sammen lengre, antar at han karen der ikke var uproblematisk å leve sammen med heller? For en utrolig utfordrende situasjon å være i for deg. Synes det høres ut som at du gjør det du kan for å skjerme ungene for dette, så kudos til deg for det! Er det noen andre i nettverket ditt som kan hjelpe deg med oppfølging? Hans eller din familie, besteforeldre?  Slik at du kan unngå å spørre han og dermed skifte balansen/ dynamikken litt?

[AnonymBruker]

Først av alt. Det kommer ikke til å gi seg før ungene er gamle nok til at du ikke lenger trenger å samarbeide med han. Og selv da må du forvente at denne oppførselen med baksnakking på bygda og til ungene fortsetter. 

Er ungene store nok til å selv komme seg på aktiviteter? Hvis ikke, har du noen andre foreldre av barn de deltar på aktivitetene med som du kan få hjelp av med tanke på turnusen din? Kan du prøve å bytte jobb til en dagtid jobb? 

Det beste du kan gjøre med en sånn en, er å late som om oppførselen ikke går innpå deg. Overse ham. Hva den nye dama hans måtte tenke om deg skal du ikke bry deg så mye om. Kanskje hun selv en dag vil havne i samme situasjon som du er i nå. Det er ikke før da evt at hun vil se hva som er hva. 

Anonymkode: 26d26...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor trenger du så lang pause? Vi som ikke er skilt får da ikke pause på mer enn noen timer her og der. Vi samarbeider om å fordele ansvaret når noen har en forpliktelse til en ukurrant tid. Det må da gå an når man er skilt også. Å bli snurt fordi en pause på en hel uke blir avbrutt 1-2 ganger på kveldstid virker helt merkelig for meg. Turnus innebærer som regel ikke å jobbe kveld 5 dager i uka.

Ts, det er åpenbart at du har å gjøre med et umodent og skadet menneske. Her gjelder det å forholde seg til han på best mulig måte. Provokasjon er det siste du vil gjøre. Du må jobbe med å slutte å la deg aktivere av hans påfunn. Akseptere at du ikke får gjort noe med det. Så må du lese deg opp på teknikker man bruker mot slike, som f.eks stonewalling. Det finnes masse bra lesestoff på nett om du googler hvordan man skal håndtere en urimelig og emosjonelt umoden medforelder. Siden barna dine er såpass store bør du også sette deg inn i hvordan du best mulig kan støtte dem. De ser og forstår hva som foregår, samtidig som de nok føler seg lojal mot sin egen far. Slike motstridende følelser kan rive godt i kropp og sjel..

Anonymkode: 0b370...cbb

Fordi jeg er drittlei av å måtte veie opp for hans udugelighet. Var derfor vi ble skilt, men jeg skal fortsatt gjøre jobben hans også på hans tid. Det er aldri omvendt, og han har dem hele 20%, ikke engang den lille tiden greier han ta seg av sine egne barn uten hjelp av mor. Nei, han må bli voksen og ta ansvar. Ja, de er mine barn hele tiden, men 80% tærer faktisk på så de få dagene trenger jeg litt hvile. 

Anonymkode: c4b8c...5dd

[AnonymBruker]

Du sier at yngste er 10 år. Kan ikke de ta buss til trening? Min eldste er 14 nå, men jeg tok buss sammen med han noen ganger for å trygge han på hvor han skulle bytte buss og gå av. Snakk med andre foreldre om mulighet for samkjøring? Er sikkert flere som er interessert i det. 

Det beste er å begrense kommunikasjon med far. Ta alt skriftlig. Han er dessverre en egoistisk drittsekk og det blir neppe å forandre seg. 

Anonymkode: ff6d9...93c