Å bo sammen etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å avslutte forholdet med min mann, men jeg ser at det er umulig å bryte opp pga økonomi og logistikk med barna. Er det noen som har erfaring med å bo sammen etter samlivsbrudd? Det vil garantert ta et drøyt år å selge boligen, og det kommer til å bli svært utfordrende å finne 2 leiligheter som vi har råd til sånn noenlunde i nærheten av hverandre (logistikkmessig mtp barna så kreves begge to hver dag). 

Anonymkode: 9fd73...46d

[AnonymBruker]

Det er jo vanlig at man bor sammen en periode mens man finner ut av logistikken, salg etc. Det vil være tøft, men det går nok. Gitt at det er en ok tone mellom dere.. 

Står oppi det samme, og her må jeg flytte på dagen når jeg sier det høyt at jeg vil gjøre det slutt, så da må jeg finne en leilighet først, før vi ordner alt med det økonomiske.. Jeg vet at første 2 mnd vil bli tøffe økonomisk, så forbereder meg på det. 

Anonymkode: 8b34d...c08

[AnonymBruker]

Vi bodde sammen i rett over 2 år etter samlivsbrudd, på grunn av økonomi. Ikke ideelt selvsagt, men det hanglet nå og gikk på et vis. Sov på separate soverom. Fortalte ingen om bruddet før vi flyttet fra hverandre, feiret fortsatt jul etc sammen "som normalt", spiste middager sammen som familie, og forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen. Det var likevel (naturlig nok) en stor lettelse når det var over.

Anonymkode: fa8c2...12c

[AnonymBruker]

Helt forferdelig 

Bodde over et år, kun fordi yngste datter ikke ville bo hos mine foreldre (som var det letteste alternativet da, både økonomisk og praktisk) og det var ikke en eneste ledig leilighet å oppdrive som godtok hunden. 
Jeg rigget det ene gjesterommet om til stue og soverom og vi delte kjøkken og bad. Verste var at han i det hele tatt var i huset. Glad jeg hadde hund og kom meg ut. Gikk mye på besøk hos min familie. Gjorde husarbeid og laget mat kun for meg og datteren. Pyntet ikke til jul og stemningen var trykket hver dag. Gikk rundt med angst for at han ville prate og omvende meg eller plutselig klikke. Så unngikk han så mye jeg kunne. Tok ikke imot besøk, datteren gikk på besøk til venner. 

Hadde ikke gjort det igjen. Hadde enten tvunget datteren vår til bo med meg og mine foreldre eller reist på en campingplass. På dagen ! Jeg kunne selvsagt bo hos mine foreldre og datteren hos faren inntil jeg og hunden hadde funnet nytt sted å bo, men jeg ville ikke etterlate henne alene med faren. Han truet med mye, både selvmord og annet. 

Anonymkode: 13f9a...430

[AnonymBruker]

Var helt forferdelig. Han hadde vært utro og fortsatte kontakten med henne. Så ble det ny dame før jeg rakk å flytte ut. Jeg fikk med meg veldig mye dessverre. 

Anonymkode: 3c265...ef9

[AnonymBruker]

Vi bodde sammen i 9 mnd etter bruddet. Så måtte jeg leie et sted jeg ikke trivdes i 10 måneder før jeg fant ny bolig. Det var tungt, men det som holdt meg gående var at det var midlertidig. 

Anonymkode: 1088c...1e0

[AnonymBruker]

Vi er gode venner og har bodd sammen i nesten ett år etter brudd. Det fungerer fordi vi begge har omsorg for hverandre og alltid har hatt et forhold uten konflikter. 

Anonymkode: fd9da...9ac

[AnonymBruker]

Bodde sammen i noen måneder. Det hadde gått helt fint tror jeg (hverdagen med barn er jo travel) hadde det ikke vært for at mannen  hadde ny kjæreste som han både traff på kveldene og konstant tekstet med rundt meg. De kveldene de ikke møttes satt han på kontoret (der han sov), og snakket i telefonen med henne. Så jeg ville hatt en enighet rundt dating av andre på plass i det minste, uansett hva dere mener om det. Jeg mente vi burde vente, mannen ga som sagt faen og jeg føle meg så verdiløs.

Anonymkode: 32672...fbe