Har visst pådratt meg et alkoholproblem

[AnonymBruker]

Ja, har visst det.

Har alltid vært glad i alkohol, spesielt det å ta et glass vin her og der. Jeg liker både smaken og følelsen det gir.

Nå har det tatt litt overhånd. 

Jeg har lyst til ta noen glass hver dag. 
Også er det en tendens nå til at jeg ikke klarer å stoppe etter noen glass. 
Av og til kan det føles litt tvangspreget, at jeg ikke har lyst på en gang, men hvis anledningen er der, så må jeg nesten.

Det vil si at jeg er alene. Bor sammen med noen, og tar ikke noe å drikke alene hvis partner er hjemme.

Jeg vil høre om det er andre som har det slik? Jeg skammer meg.

Er det noen som har liknende erfaringer?

Har dere evt noen tips og råd?

Anonymkode: ca4c4...d4f

[Lorieen]

Søk hjelp, før dette eskalerer. Snakk med fastlegen, be om henvisning til psykolog. 

[AnonymBruker]

Ja, det skjedde med meg. En slik en funksjonell alkoholiker, som en kaller seg. Alt ser fint utad, ofte den som drikker lite i sosiale lag også. Tror en del ville blitt overrasket. 
 

Ironien er at jeg lenge var avholds. Fikk noen ganske røffe år, da ble den vanen litt for ofte. Kjenner igjen det tvangspregede forholdet, det kommer snikende på, så sitter du der en dag og innser at dette var vanskelig å kutte ut. Jeg misbrukte det når jeg slet med søvn. Etter flere halvhjertet forsøk på å kutte det ut, tok jeg kontakt med en privat terapeut. Jeg trengte at noen holdt meg ansvarlig, for de løftene jeg gir meg selv er jeg ganske dårlig på å overholde. 
 

Gikk flere måneder uten før jeg turte å åpne opp for det igjen. Men jeg har ganske restriktive «regler». Eneste som er tilgjengelig hjemme er flasker, da helst uten skrukork, for de klarer jeg å la stå siden det er mer terskel å åpne en. Treliter er uaktuelt, lett tilgjengelig pils er også uaktuelt. Kan ta en øl i solveggen en fridag, men da kjøper jeg kun inn den ene. 
 

Jeg vet ikke hvor langt det har gått for deg? Er tanken på at du kanskje aldri kan røre det igjen skremmende? Det var det for meg. Ikke minst å koble på fastlege og liksom havne i den kategorien. Heldigvis holdt det med, kan det virke som, en litt mildere variant med noen timer privat. Tett oppfølging i starten. Kuttet helt i flere måneder for gi kroppen fri, ikke minst legge de nye vanene. Uansett hva veien blir videre, så kutt det helt ut i en lengre periode. For det første får du virkelig kjenne på det positive, så gir du også både kroppen og hjernen tid til å fungere igjen uten. Skriv dagbok eller bruk en app (jeg bruker reframe). Allier deg med noen du stoler på om du har det, akkurat det hjelper mye. Det å vite at noen holder deg ansvarlig på de kjipeste kveldene er mye hjelp når fristelsen er der. 
 

Ikke vent for lenge. I ettertid så er dette noe av det beste jeg har gjort for meg selv. 

Anonymkode: 1edbb...d6d