Hvordan overleve tenåringstiden?

[AnonymBruker]

Har en tenåringsjente her på 15.år som har gått fra og alltid være "enkel" til å bli rene marerittet. Hun hjelper lite til hjemme, rydder ikke rommet, er frekk mot småsøsken, forventer å få nye klær /penger veldig ofte og kjefter og smeller på oss hjemme. 

Et eksempel er at hun i dag tok toget til ei venninne. Vi betalte billettene og hentet henne. Mens hun var borte vasket jeg noen klær som hun hadde bedt meg om å vaske, disse lå jeg på senga hennes - uten å se /snoke på rommet hennes. Mannen min gikk inn og tok noen skitne glass som lå rett ved døra, siden han skulle starte maskinen. Fortsatt uten å snoke /røre noe annet. Rommet hennes ligger slikt til i huset at småsøsknene hennes ikke går inn ditt , uten at vi ser det svært godt. 

Uansett , så går hun inn på rommet sitt når hun kommer hjem og blir fly forbanna og roper/skriker til meg og mannen min " dere har vært på rommet mitt, hvorfor er dere på rommet mitt når jeg ikke er der. Dere har ingenting å gjøre der". Jeg svarer da at jeg kun har lagt vaskede klær som hun ba meg om å vaske på senga hennes og at pappaen hennes har tatt et glass. Likevel gir hun seg ikke og hevder at vi har tatt godteriet hennes , og at nesten alt er borte. Dette har vi ikke gjort, og godteriet ligger sånn til at de minste ikke kan få tak i det , det er rett og slett umulig- og vi hadde sett om de var der. 

Selv om vi sier vi ikke har tatt fortsetter hun og hevde det, skjeller oss ut, roper og skriker til oss og blir helt ute av kontroll. Til slutt sprekker det for mannen som går ned og henter godteriet. Da oppdager han at posen er ganske full. Det var han som kjøpte det til henne i går, og han sier at den ser like full ut som da han kjøpte den - og han kjøpte ganske mye, og pleier å være mye mer raus enn meg på godteri han kjøper. Jeg tipper det i hvert fall var 1/2 kg smågodt. På tross av dette gir hun seg ikke, og fortsetter. Mannen mister til slutt tålmodigheten etter å ha prøvd å forklare henne i lang tid at hun får nesten alt hun ber om, blir hentet/kjørt, vi vasker og bretter klær og at hun burde tenke på måten hun oppfører seg mot oss - og ikke beskylde oss for ting som åpenbart er feil. Til slutt tar han godteriet og kaster ut verandaen - vi bor midt i skogen. Før han går fra situasjonen. 

Jeg står igjen og blir litt målløs - både fordi mannen godt kunne latt være å la seg rive med , og fordi det ble slik.

Noen som erfarer det samme med tenåringer? Hvordan overlever dere?

 

Anonymkode: b7a94...640

[AnonymBruker]

Når dattera deres oppfører seg så kan faren faktisk reagere på den måten når man får nok.  Får det du gjør fungerer ikke. 

Kanskje slutte å gjøre ting for dattera deres til hun lærer? 

Jeg hadde gjort som mannen. Hadde kastet det og gitt klar beskjed om at hun får bruke sine egne penger heretter til å kjøpe sitt eget godteri.

Anonymkode: 1d3a6...1b4

[Miss91]

Jeg hadde sluttet å vaske klærne hennes, og jeg hadde ikke kjøpt noe mer godteri heller. Samt bedt henne gå ut til hun var ferdig med å kjefte, dyttet henne ut om jeg måtte. jeg hadde nylig en runde med 12-åringen, stor forskjell på 12 og 15, hvor jeg gjorde drastiske tiltak i hans hverdag, og han har oppført seg siden. Tenker å fortsette med å slå hardt ned på dårlig oppførsel med en gang..

[AnonymBruker]

Har en lik tenåring. Veldig egosentrisk og legger fort skylden på oss andre uten grunn. Det som fungerer best her er å trekke seg unna når det stormer og gi beskjed i etterkant når tenåringen er mer mottakelig at det ikke var greit, og alternative måter å handle. Men det er hardt, gi meg 10 spedbarn fremfor en tenåring av denne sorten. Har to tenåringer, der den ene var enkel og jeg trodde at folk overdrev når de påstod at tenårene kunne gi grå hår, så ble nr 2 tenåring og et mareritt som virkelig ga grå hår. 

Tror ikke hun blir bedre av å kaste godteri ut, det skadet nok bare relasjonen og hun lærte vel bare at det er ok å kaste ting når en er sint, så se ikke bort fra at hun begynner å kaste ting neste gang hun blir sint. Samtidig har jeg full forståelse for at begeret renner over, det er jammen en prøvelse å ha en slik  tenåring 

Anonymkode: a3dae...90f

[AnonymBruker]

Skjønner godt mannen din! Ideelt burde han bare ta fra henne godteriet for så å fjerne seg fra situasjonen i stedet for å kaste det men full forståelse for at begeret kan renne over her. 

Anonymkode: a1818...3dc

[Run]

Man må jo sette en effektiv stopper for dette så fort man ser antydning til slik oppførsel. Vil tro at det er vanlig å dulle videre, gi goder og frihet, når man heller bør stramme inn og snakke om det som foregår.

[Run]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har en lik tenåring. Veldig egosentrisk og legger fort skylden på oss andre uten grunn. Det som fungerer best her er å trekke seg unna når det stormer og gi beskjed i etterkant når tenåringen er mer mottakelig at det ikke var greit, og alternative måter å handle. Men det er hardt, gi meg 10 spedbarn fremfor en tenåring av denne sorten. Har to tenåringer, der den ene var enkel og jeg trodde at folk overdrev når de påstod at tenårene kunne gi grå hår, så ble nr 2 tenåring og et mareritt som virkelig ga grå hår. 

Tror ikke hun blir bedre av å kaste godteri ut, det skadet nok bare relasjonen og hun lærte vel bare at det er ok å kaste ting når en er sint, så se ikke bort fra at hun begynner å kaste ting neste gang hun blir sint. Samtidig har jeg full forståelse for at begeret renner over, det er jammen en prøvelse å ha en slik  tenåring 

Anonymkode: a3dae...90f

Det må jo i så fall få konsekvenser.

[AnonymBruker]

Run skrev (8 minutter siden):

Det må jo i så fall få konsekvenser.

Ja, for de fleste vil det være riktig å gi naturlige konsekvenser, men så er det slik at det ikke fungerer på alle tenåringer. Tro meg, vi med slike tenåringer har prøvd, hos oss opplever vi bare at ting eskalerer helt jo mer vi fulgte de vanlige rådene.

Sier ikke at det er sikkert det er slik med ts og hennes tenåring, men noen av oss har tenåringer som de vanlige tingene ikke funker på. Og da er det ganske fortvilende å få slike gode og velmente råd om konsekvenser og at en bare duller... Brukt mange år på å tenkt det var meg det var noe galt med, og at jeg var en dårlig foreldre, men ved hjelp av fagfolk vet jeg bedre nå, noen tenåringer er bare mer. 

Søk foreldreveiledning, foreldrekurs, ikke fordi du er en dårlig foreldre, men fordi det kan hjelpe å snu fokus og ting føles mer overkommelig. Å en føler seg litt mindre alene

Anonymkode: a3dae...90f

[AnonymBruker]

Hun får nok ikke varig mén av dette, men jeg tror det er viktig for relasjonen å ta en samtale i fredstid?

Jeg husker selv at moren min var "helikoptermor" når jeg var tenåring. Selv om jeg fikk gode karakterer, alltid gjorde lekser, aldri fant på ugagn osv., så skulle hun konstant pirke - på at en genser ikke er nok å gå ut med, at matpakka jeg lagde var for usunn, at rommet mitt var en "svinesti". Og hun hadde nok rett i det meste! Men tenåringer må få anledningen til å "puste". At datteren din så raskt antar at dere har snoket på rommet hennes, kan kanskje antyde at noe liknende foregår hos dere? For jeg kunne absolutt ha hatt samme reaksjon som henne - for innerst inne stolte jeg ikke på at moren min respekterte mine grenser. Hun tok seg jo til rette i alle andre aspekter av mitt liv. 

Men som sagt. Kan være det er sånn hos dere, kan være ikke. Du får begynne med å kutte i pengestrømmen - jeg hadde deltidsjobb i den alderen. Tror det kan lære mye ansvar og respekt. Og ha denne samtalen.

Anonymkode: 2ce39...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en tenåringsjente her på 15.år som har gått fra og alltid være "enkel" til å bli rene marerittet. Hun hjelper lite til hjemme, rydder ikke rommet, er frekk mot småsøsken, forventer å få nye klær /penger veldig ofte og kjefter og smeller på oss hjemme. 

Et eksempel er at hun i dag tok toget til ei venninne. Vi betalte billettene og hentet henne. Mens hun var borte vasket jeg noen klær som hun hadde bedt meg om å vaske, disse lå jeg på senga hennes - uten å se /snoke på rommet hennes. Mannen min gikk inn og tok noen skitne glass som lå rett ved døra, siden han skulle starte maskinen. Fortsatt uten å snoke /røre noe annet. Rommet hennes ligger slikt til i huset at småsøsknene hennes ikke går inn ditt , uten at vi ser det svært godt. 

Uansett , så går hun inn på rommet sitt når hun kommer hjem og blir fly forbanna og roper/skriker til meg og mannen min " dere har vært på rommet mitt, hvorfor er dere på rommet mitt når jeg ikke er der. Dere har ingenting å gjøre der". Jeg svarer da at jeg kun har lagt vaskede klær som hun ba meg om å vaske på senga hennes og at pappaen hennes har tatt et glass. Likevel gir hun seg ikke og hevder at vi har tatt godteriet hennes , og at nesten alt er borte. Dette har vi ikke gjort, og godteriet ligger sånn til at de minste ikke kan få tak i det , det er rett og slett umulig- og vi hadde sett om de var der. 

Selv om vi sier vi ikke har tatt fortsetter hun og hevde det, skjeller oss ut, roper og skriker til oss og blir helt ute av kontroll. Til slutt sprekker det for mannen som går ned og henter godteriet. Da oppdager han at posen er ganske full. Det var han som kjøpte det til henne i går, og han sier at den ser like full ut som da han kjøpte den - og han kjøpte ganske mye, og pleier å være mye mer raus enn meg på godteri han kjøper. Jeg tipper det i hvert fall var 1/2 kg smågodt. På tross av dette gir hun seg ikke, og fortsetter. Mannen mister til slutt tålmodigheten etter å ha prøvd å forklare henne i lang tid at hun får nesten alt hun ber om, blir hentet/kjørt, vi vasker og bretter klær og at hun burde tenke på måten hun oppfører seg mot oss - og ikke beskylde oss for ting som åpenbart er feil. Til slutt tar han godteriet og kaster ut verandaen - vi bor midt i skogen. Før han går fra situasjonen. 

Jeg står igjen og blir litt målløs - både fordi mannen godt kunne latt være å la seg rive med , og fordi det ble slik.

Noen som erfarer det samme med tenåringer? Hvordan overlever dere?

 

Anonymkode: b7a94...640

Fortvilt. Vi har ikke hatt slike utfordringer, men hatt andre problemer. Tenåringstiden kan være et lite helvete. 
foreldre er også bare mennesker. 

Anonymkode: 1d3ff...c87

[Urwa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en tenåringsjente her på 15.år som har gått fra og alltid være "enkel" til å bli rene marerittet. Hun hjelper lite til hjemme, rydder ikke rommet, er frekk mot småsøsken, forventer å få nye klær /penger veldig ofte og kjefter og smeller på oss hjemme. 

Et eksempel er at hun i dag tok toget til ei venninne. Vi betalte billettene og hentet henne. Mens hun var borte vasket jeg noen klær som hun hadde bedt meg om å vaske, disse lå jeg på senga hennes - uten å se /snoke på rommet hennes. Mannen min gikk inn og tok noen skitne glass som lå rett ved døra, siden han skulle starte maskinen. Fortsatt uten å snoke /røre noe annet. Rommet hennes ligger slikt til i huset at småsøsknene hennes ikke går inn ditt , uten at vi ser det svært godt. 

Uansett , så går hun inn på rommet sitt når hun kommer hjem og blir fly forbanna og roper/skriker til meg og mannen min " dere har vært på rommet mitt, hvorfor er dere på rommet mitt når jeg ikke er der. Dere har ingenting å gjøre der". Jeg svarer da at jeg kun har lagt vaskede klær som hun ba meg om å vaske på senga hennes og at pappaen hennes har tatt et glass. Likevel gir hun seg ikke og hevder at vi har tatt godteriet hennes , og at nesten alt er borte. Dette har vi ikke gjort, og godteriet ligger sånn til at de minste ikke kan få tak i det , det er rett og slett umulig- og vi hadde sett om de var der. 

Selv om vi sier vi ikke har tatt fortsetter hun og hevde det, skjeller oss ut, roper og skriker til oss og blir helt ute av kontroll. Til slutt sprekker det for mannen som går ned og henter godteriet. Da oppdager han at posen er ganske full. Det var han som kjøpte det til henne i går, og han sier at den ser like full ut som da han kjøpte den - og han kjøpte ganske mye, og pleier å være mye mer raus enn meg på godteri han kjøper. Jeg tipper det i hvert fall var 1/2 kg smågodt. På tross av dette gir hun seg ikke, og fortsetter. Mannen mister til slutt tålmodigheten etter å ha prøvd å forklare henne i lang tid at hun får nesten alt hun ber om, blir hentet/kjørt, vi vasker og bretter klær og at hun burde tenke på måten hun oppfører seg mot oss - og ikke beskylde oss for ting som åpenbart er feil. Til slutt tar han godteriet og kaster ut verandaen - vi bor midt i skogen. Før han går fra situasjonen. 

Jeg står igjen og blir litt målløs - både fordi mannen godt kunne latt være å la seg rive med , og fordi det ble slik.

Noen som erfarer det samme med tenåringer? Hvordan overlever dere?

 

Anonymkode: b7a94...640

Syns mannen din reagerte ganske mildt jeg…