AnonymBruker Skrevet 11 timer siden #1 Skrevet 11 timer siden Jeg er ei kvinne på 30+. Noe jeg lurer på er om hvordan jeg kan takle det at jeg ikke alltid vet hva man kan spørre om og ikke. Hvordan man skal oppføre seg i sosiale settinger, hva man kan si å ikke. Min ektefelle kan si til meg at "man spør ikke om slikt" eller at man ikke sier dette." Noen ting skjønner jeg selv at man ikke forteller. Vi er 2 kvinner. Så ikke dere tenker mann og kvinne med en gang. 😄 Jeg er litt reservert av meg, kjenner disse personene vi ofte er med godt. Jeg kan gjerne sitte for meg selv å se på mine faste programmer, se å høre på det samme istedetfor å være sosial. Min ektefelle er super sosial. 😊 Vært gift i 7 år. Anonymkode: 15b25...1cf 2
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #2 Skrevet 9 timer siden Er du på spekteret, TS? Sidan du tenker at det sosiale samspelet er vanskeleg? Anonymkode: 71971...b7a
alfathealfa Skrevet 9 timer siden #3 Skrevet 9 timer siden (endret) Det er noe mange kan være litt usikre på, eller man feiltolker en situasjon eller plumper ut med noe. Tenker det går an å ha noen enkle tommelfingerregler. Det meste som handler om hverdagen, interesser og ting folk selv nevner, er trygt å spørre om. Det folk flest unngår, er spørsmål om penger, helse, kropp og utseende, konflikter og alt som blir for privat uten at personen selv åpner døren i samtalen først. Hvis de selv snakker om det først kan det være ok å spørre. Å f.eks. si til noen at «du ser så trøtt ut» kan være omsorg hvis det er noen man kjenner godt, men sier man det til noen man ikke har en nær relasjon til, kan det oppleves som invaderende eller kritikk. En mulighet kan være å stille åpne spørsmål. F.eks. «hvordan går det med deg, om dagen?» heller enn «så sliten du ser ut». Partneren din kan bidra ved å fortelle hva vedkommende mener man kan si, det er mer informativt enn «det kan du ikke si». Når det gjelder sosiale settinger er det noe man kan både øve seg på og forberede seg på. F.eks. forberede spørsmål, ha noen sosiale spørsmål eller ting å dra opp i samtalen. Nå er det feks tiden for å spørre om det er mye på jobb for tiden siden det snart er ferie, har dere noen planer for sommeren, det skal bli deilig å få feriepenger, er det noen sommeravslutninger på gang. og i august, hva har dere gjort i sommer, da? Var det fint vær? Ja, nå skal det bli godt å komme i gang igjen! På Netflix ligger det noen sesonger av Kjærlighet på spekteret, veldig koselig med fine folk. De er veldig gode på small talk. Så gode at man kan tro de har øvd, litt. Synes mange kan lære av hvor fine samtaler de har på sine første dater. Endret 8 timer siden av alfathealfa 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #4 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Min ektefelle kan si til meg at "man spør ikke om slikt" eller at man ikke sier dette." Kan du gi noen eksempler på hva du sier eller spør om? Vanskelig å si om du er sosialt klønete eller om ektefeller din trykker deg ned. Trenger noen eksempler og knagger å henge dette på Anonymkode: 34470...b72
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #5 Skrevet 8 timer siden Noen mennesker er veldig direkte og har ikke filter eller sosiale antenner. Det blir ofte brukt for å beskrive noen negativt, men jeg synes ikke det trenger å være det. Har du noen eksempler på hva du har sagt eller kommentert som du ha fått tilbakemelding på at ikke er helt innenfor? For eksempel å kommentere at noen er tykk, spørre om noen er gravide, kommentere utseende, spørre om alder. Slike ting skal man vel helst ikke, men jeg veit da om flere som spør om nettopp slike ting. «Du har lagt på deg, du ser godt ut.» grøss! Det er heller ikke gøy å høre «har du tatt av deg litt? Bra» Anonymkode: 644c0...dbc
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #6 Skrevet 8 timer siden Min første tanke var autisme. Men så er det veldig lett å tenke diagnoser også da. Anonymkode: 75c63...d69
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #7 Skrevet 7 timer siden Jeg føler meg jo ikke som 32 i hodet egentlig. Men det er ikke bestandig det. Jeg kan virke veldig voksen når det kommer til helse og psykologi. Men så kan jeg være som 12 år mange ganger, når det kommet til det kognitive. Jeg merker det jo selv, men jeg er meg selv. Et eksempel er en edderkopper, noe de fleste har i huset. Jeg kan finne på å sitte å se på den å gi den navn, og se at en mygg f.eks skal sette seg der å bli fanget. Det var noe jeg selv sa at man kanskje ikke trenger å si høyt. Jeg er ikke god på smalltalk i det hele tatt. Jeg kan bare sitte å se på en fugl å snakke med den i sosiale sammenhenger mens andre snakker om alt mulig annet kanskje mere interessant. Anonymkode: 15b25...1cf
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå