Sjalusi, hvordan bli bedre?

[AnonymBruker]

Jeg er fullt klar over min egen sjalusi, og har virkelig prøvd å få bukt med det.

Litt bakgrunns info

Jeg er gift med en mann. Vi ble sammen første gangen når vi var rundt 14år. Så ble det slutt et år etterpå fordi han hadde lyst på bestevenninna mi, som var mye tynnere, penere og hadde en helt annen personlighet enn meg. 

Jeg HATA han etter bruddet og ville ikke ha noe med han å gjøre.. 2 år etterpå sender han mld til meg som etterhvert blir dristigere, og det ender med at vi blir fwb. 

Etter noen mnd så ender vi opp som kjærester igjen. Det skjer mange ting under denne perioden som gjør at jeg mister tilliten til han, men så gjør han ting bedre. Altså, små ting som tenåringer kanskje ville irritert seg over, men har funnet ut at jeg må heve meg over det.

Han får jobb på lærlingplassen sin som er et veldig lite firma. Noen år etterpå begynner det en jevnaldrede jente der som min mann fikk ansvar for å gi opplæring. Denne jenta ringte mannen min OFTE etter arbeidstid, som oftest arbeidsrelaterte ting, men jeg overhørte samtalen og de lo i hver ende ofte. 

En gang jeg ringte til han etter en time på dps ble jeg møtt med latter fra begge to i andre enden, de trudde det var en annen som ringte. Da hadde jeg irritert meg så lenge over dette "arbeidsforholdet" at jeg nesten tok livet mitt den dagen. Vil ikke gå i detalj. Kan sikkert gå inn i flere detaljer om denne jenta osv, men det var mange ting jeg stussa på, selv om han mente det ikke skjedde noe mellom de. 

Anyway, hu ble skadet på jobb og måtte omskolere seg. Jeg ble kvitt problemet. 

Så fikk han jobb en annen plass. Der begynte det jente etter jente på jobben. Å han fortalte veldig lite om de, så jeg måtte delvis tvinge ordene ut av han. Flere ganger så løy han og sa Han istedet for Hun når han fortalte om ting på jobb. Når han skulle på julebord så sa han blant annet at det var en fyr som skulle kjøre han, men så kom det frem når han kom hjem at det egentlig var hu ene jentelærlingen og kjæresten. Han fortalte også at han hadde beskytta hu og passa på å sitte sammen med hu siden hu bare var lærling og 18år. 

Samtidig forteller han at han hadde spandert flere drinker med sprit på 40%, så vet ikke om jeg kan kalle det å beskytte noen 🤔 Han kom seint hjem for han ville påse at hu kom seg hjem før han ringte sjåføren sin osv.

Jeg var forbanna på dette en stund, men det ga seg etterhvert. Kjenner det stikker i ny og ne, men har ikke samme følelsene ang det nå som tidligere. 

Han mener sjalusien min har blitt bedre, men jeg har nok heller blitt flinkere til å maskere. Hodet mitt koker og er helt i kaos.

Nå har han begynt på en sport hvor det er like mange menn som kvinner. Dette er en sport han kan dra eldste barnet med på. Det er 2 damer som stikker seg veldig ut. Hu ene har 2 barn rundt samme alder som eldste vår og har invitert mannen min og eldste på fjelltur og strandtur. Hu har med mannen sin. De var en større gjeng. Men flest kvinner på denne turen. Hu la til og med ut bilde av mannen min og hennes egen mann på face med caption "farlig godt selskap".

Han har også tydeligvis fått veldig god kontakt med en annen kvinne, med barn som er et år yngre enn vår. 

De har lekt og hatt det mye gøy når begge to har vært med på dette senteret som de utøver sporten sin.

For noen uker siden inviterte denne kvinnen vår eldste i bursdag til sin unge. De var 2 kvinner, min mann og 2 barn. Dette løy han også om. Han sa de skulle være på senteret å feire bursdag, ikke hjemme hos hu. 

Nå driver de å sender mld med hverandre ang denne felles sporten titt og ofte. 

Det som irriterer meg, er at han bruker mye energi på å bli kjent med andre mennesker, og veldig ofte kvinner. Mens han gir F i å investere i eget forhold. Han prioriterer aldri meg. Om han har mulighet så vil han drive med denne sporten hver dag, hver kveld. Å hvis han ikke reiser ut å trener, så sovner han med minsten. Så det blir aldri noe aleinetid mellom meg og han. 

Har prøvd å ta det opp så mange ganger, og fortelle det jeg føler, men så glir det ut i kålen alt som blir sagt, og lovnader blir ikke holdt. 

Jeg ser og merker at han prøver, men egosimen trår igjennom ofte også glemmer han seg. 

Å jeg vet at problemet ligger hos meg. Jeg er kjempe sjalu. Jeg har pga traumer i barndommen fått emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg vet det handler om dårlig selvtillit, og jeg jobber med å bli bedre. Jeg har gått ned en del kg, og føler meg generelt bedre, men aldri bra nok. 

Jeg sliter med å holde på vennskap pga den forbanna diagnosen også, så mye ligger nok også i misunnelse over at han SÅ lett får seg venner mens jeg sliter. 

Jeg virkelig hater å ha det sånn, og vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal bli bedre.

Skal henvises på dps igjen i håp om å enten bli utredet på nytt/få behandling. Men er redd den blir avvist...

 

Anonymkode: 7ad25...2e1

[AnonymBruker]

Kanskje noen timer med fagfolk kunne hjulpet deg 

Anonymkode: de809...45b

[AnonymBruker]

Orker ikke lese alt, men er det samme gutt som i starten? Kan ikke kalles mann virker det som… Finn deg en annen en, det blir neppe bedre.

Anonymkode: 4bc7b...362

[AnonymBruker]

Mannen din kan umulig ha det bra. Stakkars mann.

1) Å lyve er ikke bra. Men jeg kan forså at enkelte begynner med uvanen når de mottar kritikk, spørsmål og konsekvenser ved ærlighet. 2) Når alternativet er å sitte hjemme å høre om DPS-timer og trusler om selvmord så tror jeg svært mange hadde søkt et aktivt sosislt liv utenfor hjemmet.

Innlegget ditt er både skremmende og ubehagelig TS, og det er ikke i din favør.

Anonymkode: d0ef8...49d

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det er sjalusi som er problemet her? Det høres ikke ut som at han behandler deg så veldig bra... 

Anonymkode: 0d174...ed5

[Mei88]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du sikker på at det er sjalusi som er problemet her? Det høres ikke ut som at han behandler deg så veldig bra... 

Anonymkode: 0d174...ed5

Man er vel ikke forpliktet til å fortelle om kollegaer hjemme? Når ts sier hun nesten har truet info ut av mannen vet jeg ikke hvem som er slem med hvem jeg altså 

[AnonymBruker]

Mei88 skrev (2 minutter siden):

Man er vel ikke forpliktet til å fortelle om kollegaer hjemme? Når ts sier hun nesten har truet info ut av mannen vet jeg ikke hvem som er slem med hvem jeg altså 

Jeg har ikke truet ut noe som helst info

Men når telefonen hans ligger på bordet og "Kari" ringer han, så har jeg vel lov å spørre om hvem Kari er?

Ts

Anonymkode: 7ad25...2e1

[AnonymBruker]

De fleste sjalu kvinner jeg har møtt har ikke hatt selvinnsikt nok til å forstå det selv. Så det er i det minste en god start at du vet at dette og hvor problemet ligger, de fleste kommer ikke engang dit 

Anonymkode: f6a8b...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mannen din kan umulig ha det bra. Stakkars mann.

1) Å lyve er ikke bra. Men jeg kan forså at enkelte begynner med uvanen når de mottar kritikk, spørsmål og konsekvenser ved ærlighet. 2) Når alternativet er å sitte hjemme å høre om DPS-timer og trusler om selvmord så tror jeg svært mange hadde søkt et aktivt sosislt liv utenfor hjemmet.

Innlegget ditt er både skremmende og ubehagelig TS, og det er ikke i din favør.

Anonymkode: d0ef8...49d

Det skal sies at han har ikke behandlet meg noe bedre enn jeg har behandlet han. Dette innlegget handler bortimot bare om det som gjelder sjalusien min. Jeg har ikke skrivd om alle tinga som er bra, eller som funker i forholdet. 

Jeg har ikke skrivd om alt det vonde vi faktisk har stått i, om alle samtalene vi har hatt eller noe. 

Så å utelukkende dømme meg for et enkelt innlegg syns jeg er dårlig. 

Jeg skriver ikke alt i detalj heller for jeg vil ikke bli gjenkjent. 

Ts

Anonymkode: 7ad25...2e1

[AnonymBruker]

Hvorfor er det liksom bare du som er problemet jeg? Det er da verken greit eller normalt å bruke så mye tid på andre damer når du er opptatt. Og i tillegg juge om det. Er du veldig avhengig av han? 

Anonymkode: 5d4f1...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det liksom bare du som er problemet jeg? Det er da verken greit eller normalt å bruke så mye tid på andre damer når du er opptatt. Og i tillegg juge om det. Er du veldig avhengig av han? 

Anonymkode: 5d4f1...d95

*problemet her

Anonymkode: 5d4f1...d95

[AnonymBruker]

Mei88 skrev (3 minutter siden):

Man er vel ikke forpliktet til å fortelle om kollegaer hjemme? Når ts sier hun nesten har truet info ut av mannen vet jeg ikke hvem som er slem med hvem jeg altså 

Absolutt alle mennesker blir sjalu og utrygge når partneren deres lyver masse om hvem de omgås, samtidig som de ikke prioriterer forholdet. 

Ts, er du sikker på at det er sjalusien som er problemet her? Eller handler det om berettiget sinne, ydmykelse og sorg over å bli løyet for og ikke prioritert? Bruker han diagnosen din mot deg?

Anonymkode: 0d174...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De fleste sjalu kvinner jeg har møtt har ikke hatt selvinnsikt nok til å forstå det selv. Så det er i det minste en god start at du vet at dette og hvor problemet ligger, de fleste kommer ikke engang dit 

Anonymkode: f6a8b...348

Har alltid visst jeg har vært sjalu. Har fått slengt det i trynet av et familiemedlem fra jeg var liten, men det er ingen i oppveksten min som har lært meg hvordan jeg skal håndtere den følelsen. Det har jeg måtte lært meg på egenhånd i voksen alder.

Ts

Anonymkode: 7ad25...2e1

[AnonymBruker]

Jeg reagerer veldig på at han ikke inviterer deg med på de tingene med fritidsaktiviteten, skulle de på stranda skulle han selvfølgelig invitere deg. 

Det er ikke bare du som er sjalu. Han tror over flere grenser. 

 

Det kan godt hende diagnosen din ikke gjør deg sjalu - men gjør at du godtar å være sammen med en mann som til stadighet er opptatt av andre damer og skjuler det for deg. 

Anonymkode: 6d0db...a9a

[AnonymBruker]

Forhold som starter dysfunksjonelt blir ikke bedre med tiden. 

Du er ustabil emosjonelt og han flørter med mange. Dette vil selvsagt aldri bli bra

Bedre lykke neste gang

Anonymkode: 4924d...1c9