Konfirmasjon man ikke er invitert til

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt noe sølvtøy og lagt pengeseddel skjult i esken. 

Anonymkode: 15b03...d72

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mor har nektet fars familie kontakt gjennom flere år, med resultat at barnet selv nå ikke ønsker kontakt med noen. Jeg som bestemor har prøvd å holde kontakt uten å pushe, men ingen respons.

Nå skal barnet konfirmeres og vi er ikke invitert. Vet ikke hva vi bør gjøre i fht til gave. Har mest lyst til å vente til barnet fyller 18 og gi direkte til barnet da, med evt oppsamlet bursdagsgaver. Har foreløpig nektet å ta i mot og ha kontakt. Hva gjør vi?

Anonymkode: a83f1...1ea

Opprett en konto som er heftelse på i hans navn slik at han får pengene når vedkommende er 18 år kan de disponeres fritt. Enkelt og greit. 

[AnonymBruker]

Jeg ble spesifikt ikke invitert som eneste i familien (er tante). Jeg gav gave sammen med andre søsken. 
 

Om personen har Vipps kan du jo vippse pengegave? 

Anonymkode: 9927b...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du sier barnet selv ikke ønsker kontakt. Hvorfor tror du det endrer seg den dagen barnet blir 18? 

Du høres ut som en av de som er av typen: Vil du ikke, så skal du. 

Anonymkode: 0f6c7...bc2

Fordi da kan ikke foreldre holde tilbake penger blant annet.

Anonymkode: 36db8...2be

[AnonymBruker]

Vil ikke barnet ha kontakt heller, så vil en gave og generell oppmerksomhet bare føles invaderende og irriterende dessverre. 

Dette er nok fryktelig vanskelig. 

Jeg og mine søsken droppet (av god grunn!) kontakt med ene forelder i voksen alder, her snakker vi grov vold, rus, psykisk uhelse og trugsmål om det meste siden barndommen.

Vi kvidde oss alltid til jul og bursdag, for vi viste det kom noe fra den kanten. Selv om vi var voksne mennesker kom det en klump rundt spesielle dager, for det dukket opp ett eller anna i posten. Ikke alt som kom var like pent.

Selv om dere ikke har gjort noe som helst i denne leia, så vil nok barna vere såpass hjernevasket fra en kant, att de vil føle nøyaktig på samme måten som vi gjorde, det er nesten en følelse av skam fordi ting ikke er som de skal vere, og stadig kontakt og forsøk på kontakt blir en påminnelse på alt dette.  Og dette er vondt rett og slett. 

Jeg tror dessverre en må vente å se i åra fremover, - om barnebarnet selv tar kontakt. En kan selvfølgelig i mellomtiden sette til sides penger på en konto i påvente, men akkurat nå tenker jeg det er greiest å respektere andres valg, og la de vere i fred. Dette selv om dere bare har gode intensjoner og ikke mener noe vondt, eller har gjort noe direkte feil.

 

 

 

Anonymkode: 50387...c41