Konfirmasjon man ikke er invitert til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mor har nektet fars familie kontakt gjennom flere år, med resultat at barnet selv nå ikke ønsker kontakt med noen. Jeg som bestemor har prøvd å holde kontakt uten å pushe, men ingen respons.

Nå skal barnet konfirmeres og vi er ikke invitert. Vet ikke hva vi bør gjøre i fht til gave. Har mest lyst til å vente til barnet fyller 18 og gi direkte til barnet da, med evt oppsamlet bursdagsgaver. Har foreløpig nektet å ta i mot og ha kontakt. Hva gjør vi?

Anonymkode: a83f1...1ea

Du sier barnet selv ikke ønsker kontakt. Hvorfor tror du det endrer seg den dagen barnet blir 18? 

Du høres ut som en av de som er av typen: Vil du ikke, så skal du. 

Anonymkode: 0f6c7...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Står ikke noe om kontakt der. Så nei.

Anonymkode: e1325...7b3

Et kort er forsøk på kontakt.

Og da si at det kommer noe når du blir myndig blir nesten på kanten.

Anonymkode: 00db9...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg ville sendt et pent kort og gratulert med dagen. Og sagt at du har gave liggende til dere kan møtes.

Anonymkode: 03900...79b

Det heter utpressing og manipulering.

Anonymkode: e2852...e16

[AnonymBruker]

Vipps direkte til barnet.

Anonymkode: 4d81e...137

[AnonymBruker]

Ville ikke gitt noe. Når ingen av de ønsker kontakt, barnebarnet inkludert er det ingen grunn til å gi gave. Her er det bare å respektere grensene deres. Om noen reagere på det er det bare å forklare at det er deres valg.

Anonymkode: a13a6...5f0

[AnonymBruker]

Jeg vil gå litt mot strømmen her. Så sant ikke mor er stein hakkende gal, er det gjerne en sterk grunn til at hun velger å holde barnas ressurspersoner vekk fra barnet. Har sønnen din oppført seg greit? Og har dere støttet ham mot mor? 
 

Her må du svelge noen kameler. Be om et møte med henne, og si unnskyld hvis det trengs. Si at dere gjerne vil ha kontakt med barnet, og spør hva du må gjøre for at dere skal få det til. Min erfaring er at når er mor holder besteforeldre/den andres familie på avstand, er det ikke med lett hjerte, og gjerne med god grunn. Ta det første steget til forsoning. Det vil barnet nyte godt av. 

Anonymkode: 1f75b...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har foreløpig nektet å ta i mot og ha kontakt. Hva gjør vi?

Anonymkode: a83f1...1ea

Mulig å be far viderebringe gave?

Anonymkode: 00db9...fba

[GammelKaktus]

Hvis folk ikke vil ha kontakt og nekter å ta i mot gave så lar man det faktisk være og respekterer ønskene til de det gjelder.

Spiller ingen rolle om mor er gal eller fars mor er grenseløs. Man må respektere grensene som er satt. Dere kan prøve å kontakte barnet når det er 18 HVIS barnet er åpen for det.

Men hvor er far og hva gjør han ? Er det en god grunn for at dere er valgt vekk?

[AnonymBruker]

Jeg hadde sendt en melding og gratulert med konfirmasjonen: Hadde også skrevet noe om at vi har en gave til deg, om du ønsker å ta i mot (helt uten forventninger om kontakt). 

Anonymkode: 6747c...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg vil gå litt mot strømmen her. Så sant ikke mor er stein hakkende gal, er det gjerne en sterk grunn til at hun velger å holde barnas ressurspersoner vekk fra barnet. Har sønnen din oppført seg greit? Og har dere støttet ham mot mor? 
 

Her må du svelge noen kameler. Be om et møte med henne, og si unnskyld hvis det trengs. Si at dere gjerne vil ha kontakt med barnet, og spør hva du må gjøre for at dere skal få det til. Min erfaring er at når er mor holder besteforeldre/den andres familie på avstand, er det ikke med lett hjerte, og gjerne med god grunn. Ta det første steget til forsoning. Det vil barnet nyte godt av. 

Anonymkode: 1f75b...c40

Jeg tenker litt det samme som deg. Det er ofte en grunn til ting som dette. 

Har selv null kontakt med tidligere svigerfamilie da de støttet barnefar som jeg måtte anmelde for vold i nære relasjoner. Dette endte selvsagt i retten og hele veien mente de at jeg løy og var det store problemet.

De har i ettertid innsett at ingenting var løgn, men aldri fått noen unnskyldning eller forsøk på forsoning med meg kun ønske om å møte barna men jeg stoler ikke på disse menneskene lengre så de er totalt kuttet ut.

Mens dette var på sitt værste så prøvde jeg å be om hjelp men det ble avslått, de var ingen ressurs personer i verken mitt eller barnas liv. De valgte 100% å støtte en voldsmann som er fradømt kontakt med egne barn. Barna har ingen spesiell interesse av disse menneskene lenger da det nå er flere år siden de møttes og sist var de veldig små. 

Anonymkode: c3330...a2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mor har nektet fars familie kontakt gjennom flere år, med resultat at barnet selv nå ikke ønsker kontakt med noen. Jeg som bestemor har prøvd å holde kontakt uten å pushe, men ingen respons.

Nå skal barnet konfirmeres og vi er ikke invitert. Vet ikke hva vi bør gjøre i fht til gave. Har mest lyst til å vente til barnet fyller 18 og gi direkte til barnet da, med evt oppsamlet bursdagsgaver. Har foreløpig nektet å ta i mot og ha kontakt. Hva gjør vi?

Anonymkode: a83f1...1ea

Ligger vel mye mer bak her enn vi vet. Er vel en grunn til du ikke er inkludert mer. Typiske svigermødre som spiller offer som no! Hvorfor har dere ikke kontakt? Ikke sikkert barnet vil ha kontakt ved 18år heller. Men du må no bare prøve..

Anonymkode: 882cf...ed3

[AnonymBruker]

De vil ikke se dere, men vil ha pengene deres ? Ehh nei. Penger og gaver kommer den dagen de vil ha kontakt . Send et kort og skriv håper vi kan møtes når du blir 18. 

Anonymkode: 1802e...bd7

[AnonymBruker]

Om det ikker noen fysisk relasjon så får man heller ingen gave. Så enkelt. Send et kort eller en melding og gratuler barnet med den store dagen.. 

Å forvente gave bare fordi de er i familie er en uting - det må være et minimum av en relasjon for å kunne gi en gave. 

Anonymkode: f83a2...01a

[Maskinfører]

Uff sånt er vondt barna til kusina mi ble konfirmert nå i mai der var ikke jeg invitert men det er sikkert fordi jeg aldri har snakket med dette barnet 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ville i alle fall ikke lovet gave når barnet blir 18 år. Mye kan skje innen da, og å love ting inn i framtiden har ikke noe for seg.

Tenker du lett kan droppe gave.

Anonymkode: b0c03...85d

Vet at farmoren til barnet mitt har gått rundt og sagt det samme. I følge jungeltelegrafen kan heller ikke de skjønne hvorfor barnet ikke ønsker kontakt, og legger skylden på meg. Sannheten er jo at far misbrukte barnet seksuelt, og de støtter far fremfor barnet.
 

Så jeg blir veldig skeptisk til sånne historier som ts kommer med.. 

Så nei, respekter at barnet ikke ønsker kontakt og heller ikke gi lovnader om gave senere.

Anonymkode: 92497...335

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mor har nektet fars familie kontakt gjennom flere år, med resultat at barnet selv nå ikke ønsker kontakt med noen. Jeg som bestemor har prøvd å holde kontakt uten å pushe, men ingen respons.

Nå skal barnet konfirmeres og vi er ikke invitert. Vet ikke hva vi bør gjøre i fht til gave. Har mest lyst til å vente til barnet fyller 18 og gi direkte til barnet da, med evt oppsamlet bursdagsgaver. Har foreløpig nektet å ta i mot og ha kontakt. Hva gjør vi?

Anonymkode: a83f1...1ea

Hva er grunnen til at konfirmanten ikke ønsker kontakt med dere besteforeldre? Og andre familiemedlemmer?

Hvilken relasjon har han/hun til egne foreldre?

Hvis konfirmanten har gitt uttrykk for at hun/han ikke ønsker kontakt, så er det vel heller ikke noe poeng i å gi en konfirmasjonsgave. 

Anonymkode: 3afed...4df

[AnonymBruker]

Jeg sparer i fond til mitt eget barn som jeg ikke har kontakt med. Barnet valgte å flytte til far på grunn av store løfter da det kunne velge selv, og jeg var klar over at det da ville bli vendt mot meg. Så gikk det likevel bra noen år, fordi far jekket seg da han plutselig trengte at jeg stilte opp, istedenfor å stå i situasjonen der jeg hadde ansvaret og han bare kunne lage problemer. 

Først da barnet ble selvgående ble det tvunget til å velge mellom oss, og boende i leilighet under far, uten økonomi til annet ennå, var valget logisk. Jeg forstår dette. Ikke minst siden jeg vet hvordan hans far er. Kompromissløs og svært dominerende. 

Så ga vi gaver noen år, men siden dette satte barnet i en vond situasjon gikk jeg over til å spare i fond hver måned. Dette vil barnet få når han flytter ut av fars kjeller. Hvilket dessverre drar ut i tid, siden en utfordring med far er en enorm kontrolltrang. 

Uansett bygger dette seg opp, og vil bli til hjelp den dagen han klarer å løsrive seg såpass at han flytter i egen bolig. Jeg må tro at han klarer det en gang. 

Anonymkode: 3df86...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du sier barnet selv ikke ønsker kontakt. Hvorfor tror du det endrer seg den dagen barnet blir 18? 

Du høres ut som en av de som er av typen: Vil du ikke, så skal du. 

Anonymkode: 0f6c7...bc2

Absolutt ikke. Jeg bare håper at når barnet blir voksent og kan bestemme mer selv at det har lyst på kontakt. Ikke press selvsagt

Anonymkode: a83f1...1ea

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker du kontakt med en tenåring du omtrent aldri har møtt?

Anonymkode: 542b4...2f4

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor ønsker du kontakt med en tenåring du omtrent aldri har møtt?

Anonymkode: 542b4...2f4

Fordi det er barnebarnet.