Barn som ikke finner foreldrene sine

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd dette. Dvs. jeg satt på en uterestaurant en gang og de hadde barnet sitt sovende utenfor på denne restauranten. Den våknet opp å begynte å grate men ingen foreldre var å se.

For å gjøre en lang historie kort, kontaktet vi politiet etter å ha spurt oss fram i restauranten om hvem foreldren var. politiet kom og foreldrene var vekk

Har noen opplevd noe lignende?

[Gjest Kane]

- ikke at foreldrene var virkelig borte vekk nei - hva tenkte de på??

Men at unger kommer bort fra foreldrene av gitte grunner har jeg sett ja..

Husker en gang på Flesland i Bergen, rett innfor dørene der man sjekker inn sto en lite gutt på etpar år og hylgråt mens folk raste forbi - jeg satte meg ned og spurte hva det var og han sa han ikke fant pappa...

Vi tok med gutten og gikk mot informasjonen for å rope på pappa vi - og pappan kom han, rasende sinna på guttungen fordi han ikke bar sto stille og ventet uten å lage slikt styr!!

Du kan nå tro jeg ble sinna da sjokket la seg - men heldigvis, før jeg rakk si noe tok dama i skranken fast i han og lekset opp hvor uansvarlig det er å la et lite barn får bskjed om å stå å vente - det finnes faktisk mange rare mennesker rundt omkring, og det er faktisk hans ansvar som far osv - hvorpå mannen sender henne et iskaldt blikk og ber henne passe jobben sin....

Jeg må si jeg sto der stum og skikkelig rasende!

Det toppet seg da han skulle ta samme fly som meg til alt overmål da - og ble sittende på raden bak..

etter 20 minutter hører jeg han be ungen kneppe igjen - men da altså..

Stille reiste jeg meg og tittet bak, bøyde meg over seteryggen og sier søtt - "enkelte unger fortjener virkelig bedre fedre enn deg" og satte meg ned før han fikk svart.

Så snur min "nabo" seg og sier henslengt til meg -en fremmed for mitt vedkommede- jeg vet hvem han er, han jobber sammen med min svoger så jeg skal nok spre hans oppførsel videre...

Håper virkelig det ikke er slik at det finnes mange slike foreldre, bare en er egentlig en for mye.....

[Pasha]

Jobber på et senter og hører stadig at de roper opp foreldrene til små barn i infomarsjonen. En gang måtte de rope opp foreldrene til en liten unge 3 ganger eller noe slik før de kom til informarsjonen.

og en annen gang skjønte jeg at moren til en unge var i butikken min, men hun tok seg god tid både med handling og betaling og trasket så rolig bort til informasrsjonen..

hadde jeg mistet ungen min og den hadde blitt ropt opp over høytaleren hadde jeg jo kommet meg fortest mulig til informarsjonen for å finne ungen min.. (eller gått til informarsjoen selv og ropt opp ungen)

[nessi]

Satt på kafe på et handlesenter engang i minst 45 min, og de ropte opp faren til lille "Per" både før vi satte oss og når vi reiste oss.

Vi begynte å mistenke at det var en far som hadde glemt at han hadde med barnet på senteret.

[Gjest Miloine]

For noen foreldre

En gang kom jeg over en liten gutt på ca. 5 år som vandret hylende gatelangs (i en sidegata fra Rådhusplassen) helt alene på 17.mai.

Jeg hadde akkurat møtt sønnen min på Rådhusplassen der alle barnetog samler seg etter at de er ferdig å gå i tog!

Det sier seg selv at det var fullt opp med folk der, og lett for unger å gå seg bort dersom foreldrene ikke følger godt nok med.

Denne lille gutten var forståelig nok utrøstelig og ropte bare på mammaen sin.

Han kunne ikke norsk så han bare gråt og pekte ned mot Rådhusplassen da jeg gikk bort til han. (han må ha vært alene ganske lenge, for dette var et godt stykke unna Rådhusplassen)

Jeg tok det hylende barnet i hånden og gikk tilbake til den overfyllte Rådhusplassen, stillte meg midt på plassen, løftet barnet opp å ba han vifte med flagget i hånda! Jeg håpet jo på det beste at det var her foreldrene befant seg.

Jeg sto der i ca. 10. min før moren med følge kom hylende og gråtene mot meg og fant igjen barnet sitt!

Dette var nok en skrekkopplevelse for både mor og barn! Ett mareritt må det ha vært for dem begge

Det som forundrer meg i ettertid, er at det var mange voksne som så at dette barnet gikk alene og gråt, men det var bare jeg som gikk bort til han ?????

Endret 19. april 2006 av Miloine

[liv]

Fant et barn på danskebåden en gang. Nå viste jeg litt hvem foreldrene var da. (tilfeldigvis noen som pleide å handle der jeg jobbet), så jeg hadde sett barnet før og viste navnet på foreldrene. Men det tok sikkert 10 min før de kom til informasjonen. Det var lange minutter for ungen.

[Gjest Miloine]

Apropo Danskebåten!

Jeg har sett det er flere som har begynte med å henge snor rundt halsen på ungene sine, der de har festet både navn på barnet og telefonnummer (til sikkert foreldrene) og rom nr. på.

Det er greit nok å gjøre det hvis det kun er for en sikkerhetsskyld,(en gardering) men dersom dette blir gjort fordi foreldrene ikke gidder å passe ungene sine er det uhørt.

[Gjest butikkansatt]

Til alle dere foreldre som bruker LEKETØYSBUTIKKEN som barnevakt når dere selv er å handler - Ikke gjør det

[tuji]

Til alle dere foreldre som bruker LEKETØYSBUTIKKEN som barnevakt når dere selv er å handler - Ikke gjør det 

←

Ja, det skriver jeg under på!

Da jeg jobbet i lekebutikk skjedde det ganske ofte at en mor eller far kom og spurte om barnet bare kunne være der mens de ordnet noe annet.

SELVFØLGELIG IKKE!

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten og var med foreldrene mine på hotell eller danskebåt, pleide mine foreldre å skrive rom/lugarnummeret vårt på håndbaken min med tusj, så jeg ikke skulle glemme det. Da var jeg jo så stor at jeg fikk lov til å løpe litt alene (7-8 år eller noe), det var bare som en gardering for at jeg skulle huske romnummeret. Da kunne jo også personalet hjelpe meg hvis jeg rotet meg bort.

Ellers blir jeg veldig sjokkert over foreldrene dere beskriver her, som ikke løper rett til informasjonen når de blir ropt opp!

[Gjest Gjesta]

En gang jeg var på et kjøpesenter, så jeg en liten tass på rundt 12-14 måneder. Han var på vei til å ta rulletrappa ned alene! Jeg grep tak i tassen og gikk sikkert rundt i 5-6 minutter for å prøve å finne foreldrene. Til slutt fant jeg faren, og da jeg fortalte at barnet var nesten på vei ned rulletrappe, spurte han bare om det hadde vært så farlig da?

Hallo! For det første skal ikke sånne små gå rundt alene, og i alle fall ikke ta rulletrappa alene!

[:-) anna]

Jeg har oplevd at sønnen min forsvant for meg på et overfylt loppemarked. Det tok ikke mange sekundene med uoppmerksomhet fra min/hans side. Satte naturligvis himmel og jord i bevegelse og med god hjelp fant jeg ham igjen etter bare noen minutter. Men det var forferdelige minutter!!!!!!

Et lurt triks om man skal på overfylte steder som f.eks konsert/danskebåt/17.maitog er å skrive mobiltelefonnummer på arma til ungen og lære ham at han skal vise det til noen voksne om han kommer bort fra oss.

[Gjest Gjest]

Min samboer hadde vært i begravelsen til sin mor. Etter det var endel familie og venner av avdøde og familie samlet, og når han skulle dra derfra tok han runden å sa hade til de som var igjen. Han gikk ut, satte seg i bilen, å før han fikk startet den så kom han på at han skulle kjøre hjem barna sine også. Han var nok litt distre akkurat den dagen. De var tenåringer så det ble ikke noe oppstyr da, men de satt pent og pyntelig på plassene sine og viste ingen tegn til at de også skulle dra. Det var en flau pappa som kom inn igjen for å hente barna sine, men det var en veldig komisk situasjon, og det ble litt latter ut av det.

Når mitt barn var liten, så kjøpte jeg en "lenke" med borrelås for å feste rundt barnets håndledd og med en lenke som jeg kunne holde i. Den ble brukt på dager som 17. mai, og når vi gikk i byen. Da kunne barnet gå selv uten å komme bort fra meg. Men jeg møtte mange mennesker som kom bort til meg å var sinte og mente at jeg kunne ikke gå med barn i bånd, å at det var barnemishandling

Jeg mente at det ville være mer uansvarlig å la barnet vandre i menneskemylder og kanskje bli borte, eller gå løs på fortau for de har jo så raske ben selv om de er små.

[Gjest HB]

For noen år siden var jeg på Paleet i Oslo da en liten gutt (omtrent 1,5 år) kommer stabbende mot meg og sier Mamma. Ingen foreldre var i nærheten, og det var i fellesarealet så det var vanskelig å vite hvilken butikk jeg skulle lete i. Gutten snakket jo ikke annet enn mamma heller, så jeg fikk ikke svar på spørsmålet om han hadde rotet seg bort. Han gråt heldigvis ikke.

Mens jeg sitter der på huk og vurderer om jeg skal ta med meg gutten til informasjonen (hadde ikke lyst til å bli tatt for kidnapping heller dersom forledrene var like i nærheten), kommer faren bort og henter gutten. Han sier ingenting til meg som et lite takk for at jeg passet på, og jeg fikk meg lissom ikke til å kjefte heller.

Hilsen Lille meg

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Et lurt triks om man skal på overfylte steder som f.eks konsert/danskebåt/17.maitog er å skrive mobiltelefonnummer på arma til ungen og lære ham at han skal vise det til noen voksne om han kommer bort fra oss.

←

Det brukte jeg også å gjøre på min datter når hun var mindre. Å hun synes det var stas å ha tlf nr til mamma og pappa skrivd på armen.

Nå er hun så stor at hun kan mitt og pappans tlf nr utenat, så nå er det om å gjøre at hun finner vektere eller politi som hun kan kontakte om hun skulle bli borte.

[Gjest Vinga]

Uff.. dette er virkelig marerittet..har heldigvis ikke skjedd meg enda at jeg har mistet gutten min av syne.

Skriver alltid "mamma mobil ********" på hånda hans med penn når vi skal på handlesentre o.l. Første gang jeg gjorde det protesterte han litt, men nå synes han bare det er som en kul "tatovering", og spør meg faktisk om å skrive på hånda hans når vi kommer til handlesenteret. Han er 3 år.

[Titti72]

På alle bildene av meg fra min barndom så har jeg sele på meg.

Jeg var bindt fast til et tre, i vogna mi, til mamma, til båten eller noe annet fastmontert i nærheten. Ser ut som om jeg har ca. 10 meters løpestreng å gå på. Jeg har ledd mye av de bildene. Min søster (2 år eldre) hadde ALDRI bånd på seg!

[Gjest identitet]

Jeg må si meg enig i at det er lurt med tlf.nr på armen, men ikke la det være en erstatning for at dere ikke ser til barna deres.

[Gjest Gjest]

Dette var utenfor Smart club i Oslo for ca.1 år siden.

Mor og far og det lille barnet kom ut med en haug av varer.Barnet satt i handlekurven.Foreldrene lastet inn varene, men til min store forskrekkelse satte de seg inn i bilen, startet opp og kjørte - UTEN BARNET

Barnet satt igjen i vogna. De kjørte ikke mange meterne før de rygget tilbake å hentet ungen, men HALLO, kan man glemme sitt eget barn på den måten?

[LilleBille]

Det er faktisk ikke alltid det at foreldrene ikke passer på barna som gjør at barn forsvinner. Noen barn er helt rå til å stikke av. Og synes det er morsomt - hvertfall en liten stund.

Har en venninne - hvis barn var helt ekstreme. Skulle tro de virkelig samarbeidet - for selv om hun holdt hendene deres i en "skrustikke" når de var ute blant folk - men så "vred" begge barna seg løs samtidig - og løp hver sin vei .. rimelig kjedelig.