Jeg hater ett av barna mine

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg er helt utslitt av situasjonen med datteren min. Hun er 10 år og er veldig opptatt av spilling. Hun krangler ofte med både meg og andre, og det er svært vanskelig å snakke med henne. Når det gjelder lekser, vil hun som regel bare gjøre dem sammen med pappaen sin, og det gjør meg frustrert og lei meg.
Konfliktene mellom oss har blitt så belastende at jeg føler at jeg ikke orker mer. Når vi krangler, blir jeg så stresset at blodtrykket mitt skyter i været. Nylig sa hun at jeg burde flytte ut, og det gjorde veldig vondt å høre. Akkurat nå kjenner jeg på så mye frustrasjon og avmakt at jeg ikke har lyst til å bo sammen med henne. Jeg vet at dette er følelser som kommer av hvor vanskelig situasjonen har blitt, men jeg opplever at vi står fast i et mønster som tærer på oss begge.

Anonymkode: d3fba...ec5

[FrkSolsikke]

Kjære deg 

du hater nok ikke, men du er veldig såret og frustrert 🩷🩷 og det er lov. Men forsøk å ta avstand fra situasjonen og be om hjelp fra helsesøster.  Mange er ulike sine egne barn og det er ikke alltid vi forstår dem. Men vi hater de ikke likevel.  Dette går over. Helt sant. 🩷🩷🩷

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen med min datter. Hun er straks 9 år

Jeg er desperat etter å holde meg lengst mulig borte fra henne. Hun jar vært krevende fra dag 1. 

Anonymkode: ef09a...1fb

[AnonymBruker]

Kjenner igjen følelsen. Men du er den voksne her.... Kommer til å følge tråden for tips. 

Tipper det kommer endel råd om å fylle opp koppen din, gjenopprette/reparere tilknytningen mellom deg og datteren din, gjøre noe hyggelig bare dere to osv...

Anonymkode: e0859...ea2

[AnonymBruker]

Du er voksen, hun er barn. 
 

Act like it. 

Anonymkode: 793aa...484

[lechun]

Mark

Endret 1. juni av lechun

[AnonymBruker]

Når noen uttaler seg slikt om barna sine så får jeg en stor klump i magen. Det bekymrer meg skikkelig at noen kan klare å si og mene slikt uansett hvor utfordrende barnet er å ha med å gjøre.

Jeg har selv et svært krevende barn, nå tenåring som sliter veldig med regulering og den type ting. Jeg kan være skuffet, fortvilet og er veldig sliten, men å hate henne kommer aldri til å skje.

Hvorfor? Fordi hennes utfordringer og måter å få det ut på er noe hun ikke kan noe for og ikke er skyld i selv.

Har kommunen du bor i noe foreldreveiledning du kan melde deg på TS? Anbefales.

Anonymkode: ab48d...e17

[AnonymBruker]

Da trenger du hjelp. Jeg vet ikke hvor du bør begynne. Kanskje ved å kontakte fastlegen og skolen?

Anonymkode: dec9d...408

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Kanskje dere burde prate med noen? Hun har det nok ikke lett hun heller.

Anonymkode: ecad7...b74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg kjenner at jeg er helt utslitt av situasjonen med datteren min. Hun er 10 år og er veldig opptatt av spilling. Hun krangler ofte med både meg og andre, og det er svært vanskelig å snakke med henne. Når det gjelder lekser, vil hun som regel bare gjøre dem sammen med pappaen sin, og det gjør meg frustrert og lei meg.
Konfliktene mellom oss har blitt så belastende at jeg føler at jeg ikke orker mer. Når vi krangler, blir jeg så stresset at blodtrykket mitt skyter i været. Nylig sa hun at jeg burde flytte ut, og det gjorde veldig vondt å høre. Akkurat nå kjenner jeg på så mye frustrasjon og avmakt at jeg ikke har lyst til å bo sammen med henne. Jeg vet at dette er følelser som kommer av hvor vanskelig situasjonen har blitt, men jeg opplever at vi står fast i et mønster som tærer på oss begge.

Anonymkode: d3fba...ec5

Når situasjonen er så fastlåst, bør dere søke ekstern hjelp på Familievernkontoret.

Anonymkode: b7ed6...d06

[AnonymBruker]

Trist å lese ts. 
 

Familien deres bør vel få hjelp med samspill og relasjoner. Hva med å ta kontakt med helsestasjonen eller familievernkontoret? 

Anonymkode: 06e1f...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg kjenner at jeg er helt utslitt av situasjonen med datteren min. Hun er 10 år og er veldig opptatt av spilling. Hun krangler ofte med både meg og andre, og det er svært vanskelig å snakke med henne. Når det gjelder lekser, vil hun som regel bare gjøre dem sammen med pappaen sin, og det gjør meg frustrert og lei meg.
Konfliktene mellom oss har blitt så belastende at jeg føler at jeg ikke orker mer. Når vi krangler, blir jeg så stresset at blodtrykket mitt skyter i været. Nylig sa hun at jeg burde flytte ut, og det gjorde veldig vondt å høre. Akkurat nå kjenner jeg på så mye frustrasjon og avmakt at jeg ikke har lyst til å bo sammen med henne. Jeg vet at dette er følelser som kommer av hvor vanskelig situasjonen har blitt, men jeg opplever at vi står fast i et mønster som tærer på oss begge.

Anonymkode: d3fba...ec5

stakkars barn ❤️ jeg tror du må søke hjelp for din egen del såvel som for familien 

Anonymkode: 383b1...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg kjenner at jeg er helt utslitt av situasjonen med datteren min. Hun er 10 år og er veldig opptatt av spilling. Hun krangler ofte med både meg og andre, og det er svært vanskelig å snakke med henne. Når det gjelder lekser, vil hun som regel bare gjøre dem sammen med pappaen sin, og det gjør meg frustrert og lei meg.
Konfliktene mellom oss har blitt så belastende at jeg føler at jeg ikke orker mer. Når vi krangler, blir jeg så stresset at blodtrykket mitt skyter i været. Nylig sa hun at jeg burde flytte ut, og det gjorde veldig vondt å høre. Akkurat nå kjenner jeg på så mye frustrasjon og avmakt at jeg ikke har lyst til å bo sammen med henne. Jeg vet at dette er følelser som kommer av hvor vanskelig situasjonen har blitt, men jeg opplever at vi står fast i et mønster som tærer på oss begge.

Anonymkode: d3fba...ec5

Kjære deg, dere må få hjelp og støtte utenfra. Kontakt kommunens lavterskel tilbud som tilbyr foreldreveiledning. Dette må dere få hjelp til å løse før det eskalerer. 

Anonymkode: e7905...cf5

[Astilbe]

Du kan ikke si at du hater et av barna dine. Det er veldig alvorlig at du sier det. 
 

At det er krevende for deg er ikke det samme som å hate barnet ditt. Du trenger åpenbart hjelp, jeg ville begynt hos fastlegen og bedt om råd til veien videre der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg kjenner at jeg er helt utslitt av situasjonen med datteren min. Hun er 10 år og er veldig opptatt av spilling. Hun krangler ofte med både meg og andre, og det er svært vanskelig å snakke med henne. Når det gjelder lekser, vil hun som regel bare gjøre dem sammen med pappaen sin, og det gjør meg frustrert og lei meg.
Konfliktene mellom oss har blitt så belastende at jeg føler at jeg ikke orker mer. Når vi krangler, blir jeg så stresset at blodtrykket mitt skyter i været. Nylig sa hun at jeg burde flytte ut, og det gjorde veldig vondt å høre. Akkurat nå kjenner jeg på så mye frustrasjon og avmakt at jeg ikke har lyst til å bo sammen med henne. Jeg vet at dette er følelser som kommer av hvor vanskelig situasjonen har blitt, men jeg opplever at vi står fast i et mønster som tærer på oss begge.

Anonymkode: d3fba...ec5

Hvordan oppføre du deg når du blir frustrert og stresset? Er forholdet mellom far og barn bra?
Slik som du skriver så får jeg følelsen av at du stresser og kjefte på.

Som andre skriver søk ekstern hjelp, ingen skam i det. Høres ikke ut som et forhold som ikke er sunt for noen av dere.

Anonymkode: 67c93...f95

[AprilLudgate]

Hvordan konkret er hun å kommunisere med? Og hva ser du ovenfor andre?

Hva sier skolen?

[AnonymBruker]

lechun skrev (7 minutter siden):

For en stund siden dro jeg på hotell for å få en pause og være alene en natt. Samboeren min og de to andre barna ønsket imidlertid at jeg skulle komme hjem igjen.

Og så? Du dro ikke hjem igjen håper jeg? 

Vet samboeren hvor tøft du har det? Hvorfor ba hen deg komme hjem igjen da? Og spesielt siden det bare er snakk om én natt? 

Du trenger åpenbart litt pause fra henne. Håndterer samboeren din henne bedre? 

Jeg ville tatt meg en uke på hytta, avhengig av alderen på de to andre barna (om du ammer e.l.).

Anonymkode: b5f1b...556

[AnonymBruker]

Hun er bare 10 år, og skal bo hjemme ganske lenge fremdeles. Dette er jo en situasjon der du må søke hjelp fra andre, hennes pappa, andre familiemedlemmer du har en god relasjon med,  helsesøster, kontaktlærer eller andre voksenpersoner som kjenner henne godt. Det kan i hvert fall ikke skure og gå, for dette tærer jo på alle involverte.

Anonymkode: ad4d8...fd4

[AnonymBruker]

Hat er et sterkt ord. Du trenger åpenbart hjelp, og det er ditt ansvar som mor å søke denne hjelpen. 

Anonymkode: e60f4...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kjenner at jeg er helt utslitt av situasjonen med datteren min. Hun er 10 år og er veldig opptatt av spilling. Hun krangler ofte med både meg og andre, og det er svært vanskelig å snakke med henne. Når det gjelder lekser, vil hun som regel bare gjøre dem sammen med pappaen sin, og det gjør meg frustrert og lei meg.
Konfliktene mellom oss har blitt så belastende at jeg føler at jeg ikke orker mer. Når vi krangler, blir jeg så stresset at blodtrykket mitt skyter i været. Nylig sa hun at jeg burde flytte ut, og det gjorde veldig vondt å høre. Akkurat nå kjenner jeg på så mye frustrasjon og avmakt at jeg ikke har lyst til å bo sammen med henne. Jeg vet at dette er følelser som kommer av hvor vanskelig situasjonen har blitt, men jeg opplever at vi står fast i et mønster som tærer på oss begge.

Anonymkode: d3fba...ec5

Du må ikke ta det personlig. Virker som om du ikke klarer å ta voksenperspektivet her, har du selv hatt en vanskelig barndom? Du må be om hjelp! 

Anonymkode: a1e8d...9fc