å bli forsørget. lavmål? avhengighet?

[Gjest Neffi]

Definer karriere!

Hva er de åpenlyse fordelene ved å sitte på et kontor?

Og hva er negativt med å gå hjemme med barn?

Du har rett til at en "karriere" ikke er kjønnsbetinget. Men hvorfor må kvinner som velger annet enn en jobb "ute" ikke bli respektert av deg?

[Nilma]

En som jobber bidrar til samfunnet, både mht. til produksjon av varer og tjenester og når det gjelder betaling av skatt, som er med på å betale for lege, skole osv. til barna til de hjemmeværende. Det synes jeg er et viktig aspekt å ta med i betraktning når man snakker om at "folk får gjøre som de vil".

Som noen påpekte tidligere i tråden får de valgene man tar betydning for samfunnet som helhet, ikke bare for den enkelte familie. Og selv om det pr. i dag ikke er så mange hjemmeværende at det er et stort problem for arbeidslivet, så skal man ikke ha fulgt mye med for å ha fått med seg at befolkningen som helhet blir stadig eldre, og at det etterhvert med stor sannsynlighet vil bli mangel på arbeidskraft. Flere hjemmeværende vil ikke akkurat hjelpe på i så måte.

Selvsagt er det viktig for samfunnet at folk får barn, men foreldre som i tillegg jobber, bidrar jo dermed "dobbelt opp" i forhold til hjemmeværende. Om man "lar seg forsørge" av partneren synes jeg i denne sammenheng blir mindre viktig enn hva man bidrar med til samfunnet som helhet.

[Malama]

så skal man ikke ha fulgt mye med for å ha fått med seg at befolkningen som helhet blir stadig eldre, og at det etterhvert med stor sannsynlighet vil bli mangel på arbeidskraft. Flere hjemmeværende vil ikke akkurat hjelpe på i så måte.

←

Sikker på at det ikke kan trekke andre veien også?

Dersom jeg får mulighet til å kunne være hjemme med barna, så er det langt mer fristende å få 3 eller 4, enn om jeg må jobbe og ha dem i barnehage. Man har gjerne mer overskudd til dem og føler at man "klarer" flere dersom man ikke har den evige "tidsklemma" som barnehageforeldre snakker om?

Min drøm er egentlig å være hjemmeværende mor til minst tre egne barn, (og eventuelt kanskje fostermor/beredskapshjem for et barn eller to i tillegg. Men det kommer utenom denne debatten, og er uansett bare en fantasi, ikke en reel plan, jeg ville neppe klare å gi dem fra meg, og takle alt det vonde de har vært gjennom) Men ettersom det er langt mer reelt at jeg blir "barnehagemor" i tidsklemme, så blir det vel MAKS tre barn, kanskje ikke mer enn to, (og slett ingen fosterbarn.) Må ha overskudd og tid til å være med dem på ettermiddagen også. Hjelpe dem med leksene, følge opp fritidsaktiviteter. Og ha råd til å betale barnehageplassene.

Som hjemmeværende bidrar jeg derfor kanskje med dobbelt så mange barn, som altså er den fremtidge arbeidskraften du etterlyser, enn om jeg jobber. Det er jo ikke snakk om at jeg ALDRI mer skal jobbe heller da, kanskje en 5-10 års pause hvor jeg oppdrar 3-4 barn, det bidrar mer til det fremtidige arbeidslivet enn om jeg jobber disse årene men bare gir samfunnet halvparten så mange barn?

[Gjest gjest1]

Og selv om det pr. i dag ikke er så mange hjemmeværende at det er et stort problem for arbeidslivet, så skal man ikke ha fulgt mye med for å ha fått med seg at befolkningen som helhet blir stadig eldre, og at det etterhvert med stor sannsynlighet vil bli mangel på arbeidskraft. Flere hjemmeværende vil ikke akkurat hjelpe på i så måte.

←

Men at mødre (eller fedre) med småbarn jobber istedenfor å passe barna selv på dagtid, fører til at flere arbeidsplasser skapes.

Noen må passe barna. Det blir ikke større mangel på arbeidskraft ved at moren passer barna selv frem til skole-alder, istedenfor at en dagmamma eller barnehagepersonell gjør det.

Da snakker jeg altså om foreldrene til barn under skolealder.

Forskjellen her går på at en skaper flere lønnede arbeidsplasser, men det er fortsatt det samme arbeidet som blir gjort uansett om moren passer barna selv eller noen andre gjør det.

[Nilma]

Jeg ser poenget ditt Malama, og i noen tilfeller stemmer det nok, men er det virkelig slik at hjemmeværende jevnt over har flere barn? (jeg ser bort fra de sjeldne tilfellene der det er snakk om 10-12, da sier det seg selv at det er en heldagsjobb ).

Men at mødre (eller fedre) med småbarn jobber istedenfor å passe barna selv på dagtid, fører til at flere arbeidsplasser skapes.

Noen må passe barna. Det blir ikke større mangel på arbeidskraft ved at moren passer barna selv frem til skole-alder, istedenfor at en dagmamma eller barnehagepersonell gjør det.

Da snakker jeg altså om foreldrene til barn under skolealder.

Forskjellen her går på at en skaper flere lønnede arbeidsplasser, men det er fortsatt det samme arbeidet som blir gjort uansett om moren passer barna selv eller noen andre gjør det.

←

Ser du ikke at det er mer "effektivt" om en barnehageansatt passer flere barn enn om en mor / far passer bare sine barn? For å si det slik, en barnehageansatt passer barna til flere familier, og frigjør slik flere som kan jobbe.

Og det er såklart en forskjell på om det er lønnede arbeidsplasser eller ikke det er snakk om; flere lønnede arbeidsplasser = større skatteinngang. Ingen kan vel bestride at større inntekter til samfunnet er et gode, jeg regner med at også hjemmeværende ønsker en god skole og helsetjenester til barna sine.

[Gjest Neffi]

Nilma,05.05.2006  (10:27)

Som noen påpekte tidligere i tråden får de valgene man tar betydning for samfunnet som helhet, ikke bare for den enkelte familie. Og selv om det pr. i dag ikke er så mange hjemmeværende at det er et stort problem for arbeidslivet, så skal man ikke ha fulgt mye med for å ha fått med seg at befolkningen som helhet blir stadig eldre, og at det etterhvert med stor sannsynlighet vil bli mangel på arbeidskraft. Flere hjemmeværende vil ikke akkurat hjelpe på i så måte.

Nå vil jeg påstå at trenden ikke viser til flere hjemmeværende... Men heller motsatt; flere arbeidsløse akademikere.

[Nilma]

Nå vil jeg påstå at trenden ikke viser til flere hjemmeværende... Men heller motsatt; flere arbeidsløse akademikere.

←

Nå har jeg aldri sagt at det er slik, men at det kan bli det om stadig flere velger å være hjemmeværende, i tillegg til den demografiske utviklingen.

[Gjest gjest1]

Ser du ikke at det er mer "effektivt" om en barnehageansatt passer flere barn enn om en mor / far passer bare sine barn? For å si det slik, en barnehageansatt passer barna til flere familier, og frigjør slik flere som kan jobbe.

←

Man regner 3 barn per barnehageansatt. Mange dagmammaer passer færre enn tre barn. Her blir det ikke mer effektivt enn om moren passer dem selv

[Gjest Neffi]

Nå har jeg aldri sagt at det er slik, men at det kan bli det om stadig flere velger å være hjemmeværende, i tillegg til den demografiske utviklingen.

←

... Og derfor er det ett argument for at kvinner ikke skal få lov å velge å være hjemme med barn uten å bli kalt late eller arbeidsskye?

[Nilma]

... Og derfor er det ett argument for at kvinner ikke skal få lov å velge å være hjemme med barn uten å bli kalt late eller arbeidsskye?

←

Ja, jeg synes faktisk man må se litt lenger enn sin egen nese og bekvemmelighet når man tar sine valg i livet.

[Gjest regine]

Dette blir en helt absurd debatt.

Det er ikke bra med en situasjon hvor VOKSNE mennesker lar seg forsørge! Å jobbe deltid mens barna er små for å få mere tid med barna er selvsagt helt ok. OG det er det jo mange som gjør. Men det er langt derifra til å melde seg ut av arbeidslivet fordi man "velger" å være hjemme.

Men jeg kan ikke fatte og begripe at det er ok å la seg forsørge! Verken for den som forsørger eller den som forsørges.

I dagens Europa er situasjonen den at det er i norden - dvs. land med høy kvinnelig yrkesdeltakelse OG god barnehagedekning - det fødes flest barn.

Lenger sør i Europa, hvor det fortsatt er forventet at mor blir hjemme når hun får barn - der får de langt færre barn.

Kanskje det kan illustrere hvorfor det er negativt å la seg forsørge? Kanskje det kan si noe om at også kvinner ser at økonomisk uavhengighet er viktig?

Det er ingen motsetning mellom å ville ha barn OG å ta vare på dem, samtidig som man er i jobb. vi er så heldige at vi lever i et samfunn hvor dette er mulig. Og det kaller jeg langt bedre og mer nyttig valgfrihet enn friheten til å "velge" å være hjemme. NOEN må jo betale for at NOEN kan ta et slikt "valg".

[Nilma]

NOEN må jo betale for at NOEN kan ta et slikt "valg".

←

Nettopp!

[Gjest Varg-Menja]

NOEN må jo betale for at NOEN kan ta et slikt "valg".

←

I de tilfellene hvor man en familie velger å ha en voksen i jobb,og en hjemme er det jo de selv som finansierer dette. Som regel må de velge bort en del goder andre har, fordi de får mindre penger totalt på denne måten, men mange synes det er verdt det. Og da ser jeg virkelig ikke problemet.

[Gjest Neffi]

Dette blir en helt absurd debatt.

Det er ikke bra med en situasjon hvor VOKSNE mennesker lar seg forsørge! Å jobbe deltid mens barna er små for å få mere tid med barna er selvsagt helt ok. OG det er det jo mange som gjør. Men det er langt derifra til å melde seg ut av arbeidslivet fordi man "velger" å være hjemme. 

Men jeg kan ikke fatte og begripe at det er ok å la seg forsørge! Verken for den som forsørger eller den som forsørges.

I dagens Europa er situasjonen den at det er i norden - dvs. land med høy kvinnelig yrkesdeltakelse OG god barnehagedekning - det fødes flest barn.

Lenger sør i Europa, hvor det fortsatt er forventet at mor blir hjemme når hun får barn - der får de langt færre barn.

Kanskje det kan illustrere hvorfor det er negativt å la seg forsørge? Kanskje det kan si noe om at også kvinner ser at økonomisk uavhengighet er viktig?

Det er ingen motsetning mellom å ville ha barn OG å ta vare på dem, samtidig som man er i jobb. vi er så heldige at vi lever i et samfunn hvor dette er mulig. Og det kaller jeg langt bedre og mer nyttig valgfrihet enn friheten til å "velge" å være hjemme. NOEN må jo betale for at NOEN kan ta et slikt "valg".

←

Som du er inne på selv finns det flere varianter av det å "ta seg av barne hjemme da de er små" enn at mor blir hjemme i ti år, på heltid.

Hele "aksjonen" her er kanskje mer en motreaksjon mot karrierepresset småbarnsforeldre føler fra - ikke bare menn, men også kvinner som ikke aner hva det vil si å ta seg av to barn og et hjem.

Selv vil jeg ikke applaudere for f.eks England og andre land i mellom og sør-europa for sin barnepolitikk, såklart.

Vi er heldige som kan velge her i norden, og forstå at det er stor forskjell på det å oppforstre tre småbarn i noen år, og det å bare "gå hjemme" etter at barna har blitt store.

kanskje vi prater samme språk tross alt.

[Gjest Gjest]

I de tilfellene hvor man en familie velger å ha en voksen i jobb,og en hjemme er det jo de selv som finansierer dette. Som regel må de velge bort en del goder andre har, fordi de får mindre penger totalt på denne måten, men mange synes det er verdt det. Og da ser jeg virkelig ikke problemet.

←

Hva med verdiskapning, skatt og fellesgoder?

[Gjest Neffi]

Hva med verdiskapning, skatt og fellesgoder?

←

Lord

Prater vi om ALLE her som har valgt å være hjemme under småbarnsperioden fordi de hadde mulighet til dette?

Eller klarer du å legge til litt kreativitet i svarene her selv??

[Gjest Gjest]

Lord 

Prater vi om ALLE her som har valgt å være hjemme under småbarnsperioden fordi de hadde mulighet til dette?

Eller klarer du å legge til litt kreativitet i svarene her selv??

←

???!?

Brukeren hevdet at familien selv "betaler" for at en voksen person stiller seg utenfor arbeidslivet. Jeg svarte at det ikke er hele sannheten, for det har ringvirkninger utover familien.

Hva er så himla kreativt med det?

[Nilma]

Brukeren hevdet at familien selv "betaler" for at en voksen person stiller seg utenfor arbeidslivet. Jeg svarte at det ikke er hele sannheten, for det har ringvirkninger utover familien.

←

Det er nettopp det jeg har forsøkt å påpeke; det er egentlig lite interessant hvordan familien gjør sine økonomiske prioriteringer innad, det er opp til hver enkelt. Men noen må betale for de fellesgodene også de hjemmeværende og deres barn nyter godt av, den som jobber ute betaler jo ikke dobbelt så mye skatt om partneren er hjemmeværende, ergo blir det alle som er i arbeid som må være med å betale regninga for at noen skal få være hjemme.

[Gjest Varg-Menja]

Hva med verdiskapning, skatt og fellesgoder?

←

Og jeg mener at samfunnet er til for enkeltindividets beste, og ikke motsatt, og dermed er det ingen som har noen plikt til å skape verdier for samfunnet.

Samfunnet fungerer også slik at man får igjen tilsvarende det man putter inn i det, en som feks er hjemmeværende betaler mindre i skatt, og får dermed også mindre igjen i form av pensjon, arbeidsledighetstrygd osv.