Forelder som flytter etter

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaring med at enslig forelder flytter etter barna sine? Svigermor bor nemlig et par timer unna og vurderer å flytte til samme by som oss for å være mer med barnebarn. Det er jo i og for seg hyggelig det, men jeg er redd hun vil bli mye alene og at vi vil føle et veldig press på å «gjøre henne glad». 
 

Hun har ingen venner i denne byen, og er av den typen som helst blir sittende i sofaen fremfor å prøve nye ting eller være med venner og bekjente. Hun er derimot veldig glad i familie og vil veldig gjerne hjelpe til, men det er dessverre begrenset hva hun klarer å hjelpe til med siden det er snakk om barn i flertall og som sagt mye sofasitting. 
 

Hun sier at hun ikke vil trenge seg på osv, men jeg er redd vi vil gå rundt med dårlig samvittighet bortimot daglig hvis vi ikke er med henne, vel vitende at hun flytter nærmere kun pga oss / våre barn. På den andre siden er jeg redd det vil tære på parforholdet dersom vi må ha veldig mye besøk hver uke i en allerede hektisk hverdag. 
 

Slik det er nå kommer hun på besøk 1-2 ganger i måneden og blir da i flere dager. Det er ganske slitsomt det også, så sånn sett vil det være bedre å bo nærmere og slippe overnatting - men samtidig er jeg redd vi må bruke alle helger på å sørge for at hun har noe å gjøre og føler seg inkludert i vår familie. Jeg er redd vi ikke får bygget et nettverk selv med naboer og andre venner som har jevngamle barn. 
 

Har dere noen gode råd? Vi vil veldig gjerne være greie og inkluderende men er som sagt svært redd for denne samvittigheten (som allerede er ille nok med ferier, jul og andre høytider). Setter pris på alle innspill.

Anonymkode: 53aed...bb1

[AnonymBruker]

For min del hadde det vært supet. Da kan man heller treffes i mindre doser.. 
Og ikke minst hadde det vært godt med tanke på den dagen hun event trenger mer hjelp i hverdagen..

Anonymkode: ca150...b60

[AnonymBruker]

Det er magne godt voksne foreldre som flytter dit voksne barn bor. Mine besteforeldre flyttet fra vestlandet et sted til kristiansand når bestefar ble pensjonist for der bodde ene sønnen.

Det betyr jo ikke at man må omgås hele tiden men det er en mulighet til å ha familien i nærheten noe som kan være godt både for den yngre og den eldre generasjon.

Anonymkode: fac18...d02

[AnonymBruker]

Ex-samboeren min kjøpte seg leilighet. 3 år senere kjøpte moren hans seg leilighet i samme blokka. 

2 år etter DET igjen flyttet ex-samboeren min til andre kanten av byen (liten by, så 15 minutters gåtur unna første blokka), og da gikk det 3-4 år til så flyttet moren hans til naboblokka til den nye leiligheten hans... 

 

Anonymkode: 437c5...2fb

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring med dette, men ser at det kan bli komponistert. Hvordan er hun som type, da? Er hun en sånn som tar initiativ til å skaffe seg en hobby og et eget nettverk, eller blir dere de eneste hun har i området? I såfall forstår jeg bekymringen din…Da kan det kanskje fort bli sånn at dere føler at dere må ha en unnskyldning for å ikke besøke/inkludere henne etc. Kjenner noen som var i en lignende situasjon. De opplevde det som en lettelse å slippe de lange feriene sammen, men brukte litt tid på å finne formen på den nye måten å være sammen på. Hvor ofte, lenge etc. Men dette var en mor/svigermor som selv gikk inn for å skaffe seg et nytt nettverk og som hadde mange hobbyer. Tror det har gått seg fint til nå.

Anonymkode: 1587e...167