Grensesetting trøtte barn

[AnonymBruker]

Har en viljesterk gutt som til tider slitet oss totalt ut og vi har jobbet med grensesetting i to år (nærmer seg fire år). 

I kveld havnet vi i en situasjon hvor alt ble feil og han "klikket" og jeg sitter og lurer på om jeg skulle ha droppet grensesetting og konsekvenser. Har det egentlig noe for seg når de er slitne og trøtte eller bør manla ting fare når de er sånn.

Holder det med grensesetting resten av dagen? Han er litt sånn at hvis vi gjorde noe én gang så forventer han at der blir likt neste gang så er litt redd for at hvis vi ikke er like konsekvente på kveld og andre tider han er sliten så får vi bare mer trøbbel resten av døgnet.

Som dere skjønner er jeg livredd for å trå feil fordi vi har jobbet så innmari hardt for å få en overlevelig hverdag med en liten fyr som er ekstremt bestemt og da har det å være konsekvent vært en forutsetning.

Anonymkode: da7f7...f8f

[AnonymBruker]

Et liv i konsekvenser og grensesetting… så herlig. 
Du sier veldig lite om hva dere sliter med, men med veldig mye korreks og detaljstyring vil barnet opponere. Det er helt normalt. Drittrøtte barn trenger kjærlighet og søvn. Ikke mer grenser.

Anonymkode: 6c90e...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Et liv i konsekvenser og grensesetting… så herlig. 
Du sier veldig lite om hva dere sliter med, men med veldig mye korreks og detaljstyring vil barnet opponere. Det er helt normalt. Drittrøtte barn trenger kjærlighet og søvn. Ikke mer grenser.

Anonymkode: 6c90e...118

Vi validerer og trøstet også, er ikke bare grensesetting. 

Så du mener man skal droppe grenser når barna er trøtte?

Anonymkode: da7f7...f8f

[AnonymBruker]

Jeg er selv «vanskelig» når jeg er trøtt og sliten. Om jeg da overreagerer for noe lite, som at det har tatt mannen fire turer opp/ned trappen uten at han tok med seg klesvasken etc/ (ja, det skjer at jeg regulerer meg selv dårlig selv om jeg er voksen med tre barn), så setter jeg pris på litt «slack» fra mannen om jeg var litt urimelig i ett svært slitent øyeblikk. Så ja, jeg gir barna mine slakkere grenser og irrettesetting når di er trøtte og slitne. Det er ikke di minuttene som gjør utslaget, men resten av dagen. 

Anonymkode: cf50b...6ec

[Solstråle1]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi validerer og trøstet også, er ikke bare grensesetting. 

Så du mener man skal droppe grenser når barna er trøtte?

Anonymkode: da7f7...f8f

Det er vanskelig å si hva som er rett for dere, men generelt så er jo trøtte barn lite mottakelige for korreks og fornuft. Noen ganger kan det være greit å gi etter, og nå begynner han å bli så stor at dere kan snakke om hendelsene i ettertid. Ta en prat på sengekanten om at i dag var det greit at vi gjorde xxx, men i morgen må vi tilbake til å gjøre det slik vi pleier fordi …. Det er enklere å følge regler når man skjønner fornuften bak det, enten man er 4 eller 40 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er selv «vanskelig» når jeg er trøtt og sliten. Om jeg da overreagerer for noe lite, som at det har tatt mannen fire turer opp/ned trappen uten at han tok med seg klesvasken etc/ (ja, det skjer at jeg regulerer meg selv dårlig selv om jeg er voksen med tre barn), så setter jeg pris på litt «slack» fra mannen om jeg var litt urimelig i ett svært slitent øyeblikk. Så ja, jeg gir barna mine slakkere grenser og irrettesetting når di er trøtte og slitne. Det er ikke di minuttene som gjør utslaget, men resten av dagen. 

Anonymkode: cf50b...6ec

 

Solstråle1 skrev (16 minutter siden):

Det er vanskelig å si hva som er rett for dere, men generelt så er jo trøtte barn lite mottakelige for korreks og fornuft. Noen ganger kan det være greit å gi etter, og nå begynner han å bli så stor at dere kan snakke om hendelsene i ettertid. Ta en prat på sengekanten om at i dag var det greit at vi gjorde xxx, men i morgen må vi tilbake til å gjøre det slik vi pleier fordi …. Det er enklere å følge regler når man skjønner fornuften bak det, enten man er 4 eller 40 år. 

Takk for svar! 

Da kan det hende det er det smarteste. Bare fryktelig vanskelig å la ham pushe grensene sånn fordi det også går ut over lillebroren.

Anonymkode: da7f7...f8f

[AnonymBruker]

Jeg har også et sånt barn som trenger konsekvente regler og forutsigbarhet, og når slike situasjoner oppstår med overtrøtthet som ts beskriver, hverken grensesetter jeg eller gir unntak fra regelen, men slipper mer eller mindre det jeg holder på med og fokuserer på å få barnet i seng så fort som mulig før alt skjærer seg. For når det først har nådd en viss grense, er det kun skadebegrensning som gjelder. Eneste måten å unngå full krise på, er søvn.

Anonymkode: c54b5...85b

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva det gjelder tenker jeg. F.eks. slå/bite/skade andre er aldri greit. Mens andre ting overser jeg mer, hvis jeg skjønner at ungen bare må i seng så fort som mulig. Og så tilpasser jeg reaksjonen (så lenge jeg er velregulert selv), hvis hun er helt spinnvill og ikke mulig å få kontakt med og slår rundt seg og slår meg, men egentlig bare trenger å komme i seng, da stopper jeg henne fysisk, men sier nok ikke så mye, mens hvis hun er i et annet hjørne, altså sint og bevisst og slår, da stopper jeg henne og sier fra på en mye strengere måte.

Anonymkode: 93422...473