Uenig om hvor vi skal bo

[AnonymBruker]

Litt bakgrunn, jeg (k31) og samboeren min (m34) har vært sammen i ca. 5 år. Vi har begynt å snakke om ekteskap og barn, og vårt forhold er ellers helt topp. Men det som holder oss tilbake er at vi er uenige om hvor vi skal bo. Jeg er fra Oslo og har min familie og venner her mens mannen er fra en mindre by ca 1 1/2 timer utenfor Oslo. Siden vi møttes har han alltid snakket om at han ville flytte tilbake og jeg har vært veldig lunken til det men ikke stengt døren helt.

Hans grunner til å ville flytte tilbake er at hus er mye billigere der mens i Oslo, at han mener at det er bedre for barna å vokse opp der enn i Oslo, at hans mor vil kunne stille mye mer opp med barnepass enn mine foreldre (som nok også stemmer da mine foreldre fortsatt jobber), at han drømmer om å starte en bedrift i byggebransjen og mener at det vil være mye enklere på et lite sted enn i Oslo. Inntrykket mitt er at han ikke vil gifte seg eller få barn før vi blir enige om å flytte dit han er fra. 

Min usikkerhet er først og fremst arbeid, da jeg ikke ser at det er omtrent noen relevante stillinger for meg i den byen og at jeg antageligvis derfor må pendle og/eller gå ned betydelig i lønn. Jeg har jobbet hardt for å få en jobb med gode betingelser og som jeg trives i, dessuten er fagmiljøet stort sett bedre i Oslo eller de store byene enn de små byene. Videre så har jeg ikke familie eller egne venner i den byen han er fra og er redd jeg vil føle meg ensom og "fanget" der selv om det ikke er veldig langt til Oslo. Det er en typisk sommerby som har relativt mye liv på sommeren men ellers er det et kjedelig sted med med lite tilbud og ting som skjer. Samtidig så er det vel også begrenset hvor mye man bruker slike tilbud når man får barn.

Er det noen som har vært i samme situasjon eller har erfaringer å dele?

Anonymkode: ebeff...1e2

[Snok1]

Når avstanden mellom byene er så liten, bør det være mulig å kompromisse. 
Ski/Moss, Lillestrøm/Eidsvoll eller Asker/Drammen.

[AnonymBruker]

Mulig jeg tolker det du skriver feil, men jeg leser at han tenker flytting vil være bedre for hele familien mens du tenker at du vil bli fordi det er best for deg og din egenutvikling.

Noe å tenke på.....

Anonymkode: 41c88...ead

[AnonymBruker]

Enig med den over. Han tenker på helheten og du tenker på deg.

Dumt dere ikke har tatt stilling til dette tidligere for jeg ser ikke for meg at dette får noe godt resultat for begge to.

Anonymkode: 3faa6...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mulig jeg tolker det du skriver feil, men jeg leser at han tenker flytting vil være bedre for hele familien mens du tenker at du vil bli fordi det er best for deg og din egenutvikling.

Noe å tenke på.....

Anonymkode: 41c88...ead

Samme tenkte jeg 

Anonymkode: 31394...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Litt bakgrunn, jeg (k31) og samboeren min (m34) har vært sammen i ca. 5 år. Vi har begynt å snakke om ekteskap og barn, og vårt forhold er ellers helt topp. Men det som holder oss tilbake er at vi er uenige om hvor vi skal bo. Jeg er fra Oslo og har min familie og venner her mens mannen er fra en mindre by ca 1 1/2 timer utenfor Oslo. Siden vi møttes har han alltid snakket om at han ville flytte tilbake og jeg har vært veldig lunken til det men ikke stengt døren helt.

Hans grunner til å ville flytte tilbake er at hus er mye billigere der mens i Oslo, at han mener at det er bedre for barna å vokse opp der enn i Oslo, at hans mor vil kunne stille mye mer opp med barnepass enn mine foreldre (som nok også stemmer da mine foreldre fortsatt jobber), at han drømmer om å starte en bedrift i byggebransjen og mener at det vil være mye enklere på et lite sted enn i Oslo. Inntrykket mitt er at han ikke vil gifte seg eller få barn før vi blir enige om å flytte dit han er fra. 

Min usikkerhet er først og fremst arbeid, da jeg ikke ser at det er omtrent noen relevante stillinger for meg i den byen og at jeg antageligvis derfor må pendle og/eller gå ned betydelig i lønn. Jeg har jobbet hardt for å få en jobb med gode betingelser og som jeg trives i, dessuten er fagmiljøet stort sett bedre i Oslo eller de store byene enn de små byene. Videre så har jeg ikke familie eller egne venner i den byen han er fra og er redd jeg vil føle meg ensom og "fanget" der selv om det ikke er veldig langt til Oslo. Det er en typisk sommerby som har relativt mye liv på sommeren men ellers er det et kjedelig sted med med lite tilbud og ting som skjer. Samtidig så er det vel også begrenset hvor mye man bruker slike tilbud når man får barn.

Er det noen som har vært i samme situasjon eller har erfaringer å dele?

Anonymkode: ebeff...1e2

Hos oss var det motsatt. Mannen er fra Oslo, mens jeg er fra mindre by på vestlandet. Da vi flyttet var det han som ikke hadde noen relevante jobbtilbud, men de dukket opp etterhvert. Argumentet (vi var enige da) var at det var billigere å bo her, og at vi hadde mer barnepass på denne siden av landet. 

Anonymkode: 10c43...ccd

[AnonymBruker]

Men kan dere bo et sted midt i mellom? 
 

Har en venninne som er fra Oslo, mannen hennes er fra Fredrikstad. Han jobber i Fredrikstad i farens firma, mens hun har en veldig bra jobb i Oslo. De bor da i Moss. Så pendler begge.

Anonymkode: a42ce...75f

[AnonymBruker]

Forstår deg godt ts, her er det mye pros and cons.

Kan du beholde jobben du har i dag? Pendle inn til Oslo 2-3 dg per uke og hjemmekontor resten? Blir mye reising, men kan være verdt det? 

Det er et godt poeng at det er billigere å bo utenfor Oslo. Men forstår veldig godt at du kvir deg mht dine foreldre og venner i Oslo. En fordel med å ha foreldrene i Oslo, er at du kan bo hos de når kan treffe venninnene dine. Men kjipt å våkne opp dagen derpå uten å være hjemme hos seg selv. Men en fordel å kunne ta en kanskje svært etterlenget rolig morgen uten å måtte ta seg av barn… 

Vi bor dyrt i Oslo (lån på 5,9 mill). Er for sent for oss å flytte fordi barna er nå etablert på skole, venner og idrett, men vi har snakket om det noen ganger at hadde vært fint å bo mer landlig og billigere. Vi kunne vært gjeldfrie + hatt råd til hytte om vi bodde på landet. 

Anonymkode: 5ca6f...b12

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg var i samme situasjon som deg - jeg ville bli i Oslo, og mannen ville ut av byen (par timer unna så prisene blir rimeligere, som din mann). Forskjellen hos oss er at vi er begge fra byen. Vi jobber begge her, har våre foreldre og søsken her, mannen har til og med også særkullsbarn her, i tillegg til våre felles. Hans fantasi om et billigere, stort hus ved sjøen handlet utelukkende om bedre standard for pengene. Logistikkmessig ville det bli bare tull, vi måtte begge pendlet (han foreslo jeg kunne redusere stilling, ergo "låse" meg der nede...), barna måttet pendlet (dvs. bli kjørt, de nekter offentlig transport), vi ville ikke hatt noen barnevakter.

/Rant over. Vi ble boende i Oslo. Jeg har også hytte to timer fra byen for når vi vil ha sjøluft.

I ditt tilfelle er det jo noe annerledes da mannen har et hjem der. Du vil kunne inkluderes med hans familie, og det er jo noe lettere å komme inn i det sosialt om man har en "link". I tillegg er barnepass en ganske fin greie, og det føler du først på kroppen når du har fått barn.

Jeg ville ikke anbefalt å velge et sted midt imellom. Hvis han er fra Nøtterøy, skal dere da bo i Sande? Da får egentlig ingen av dere det dere ønsker - du får ikke byen, han får ikke hjemstedet. Dere får ikke barnevakt på rappen heller. Dere er i ingenmannsland.

Økonomi er jo også en faktor her. Hva ville dere hatt råd til i Oslo? Hvis du har solid med EK er det lettere å argumentere for en fremtid her. Slik er det dessverre blitt. 

Jeg forstår deg godt, selv om det er gode argumenter for å flytte til hans hjemsted. Er man fra Oslo så er dessverre alt annet veldig lite. Men det er veldig mulig at dette vil endre seg for deg etter dere har fått barn. Da endrer prioriteringene seg, og man omstiller seg ganske bra. Jeg var ganske låst på å bli boende i sentrum, men vi flyttet litt lenger unna (fortsatt i byen) i et rekkehus, og jeg er faktisk kjempefornøyd. 

Er det ikke mulig for ham å få barn i byen og se? Det er jo først når barna skal begynne på skolen at man må velge noen permanent.

Anonymkode: 8ee6e...d34

[HMK]

Du er jo mer opptatt av jobb/karriere enn å skape en familie. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mulig jeg tolker det du skriver feil, men jeg leser at han tenker flytting vil være bedre for hele familien mens du tenker at du vil bli fordi det er best for deg og din egenutvikling.

Noe å tenke på.....

Anonymkode: 41c88...ead

Nå tenker jo mannen også først og fremst på seg, sine muligheter for jobb og å være nær sin egen familie. Slik alle gjør.

Iom. at han er utenbysfra vil han alltid "vinne" argumentet mtp. boligpriser. Der er det vanskelig å forsvare seg når man er fra Oslo,  selv om hun som alle andre har tilknytning til stedet hun er født.

Et annet moment her er jo hvem som vil være mest hjemme, og hvem som vil ivareta det sosiale rundt hjemmet. I de fleste tilfeller er det kvinnen.

Hennes mann snakker også om å starte egen bedrift. Det er mye jobb. Som selvstendig næringsdrivende har han ikke egenmeldingsdager, ikke sykt barn-dager og de fleste menn i den situasjon tar også ut lite/begrenset med pappaperm fordi det er ikke går opp eller betingelsene er dårligere. Så mer vil her falle på TS. Jeg er litt redd hun kan oppleve at hun skal ofre karriere for familien (fordi det er jo "det rette"), og blir gående rundt alene i en by hun kjenner få, på trilletur i permisjon der hun møter vinterstengte cafeer. 

Min manns argument var også at med lavere boligpriser og mindre lån har vi mer fleksibilitet, og jeg ville ha mer alburom til ulønnet permisjon. Men det handler jo om mer enn det. Friheten til å trille bort til mine søsken eller foreldre, det å ha mine nære der i den sårbare barseltiden. 

Skulle det bli slutt mellom dem, er hun også låst til byen hans. Både praktisk med barna, men ikke minst økonomisk. Selger de seg ut av Oslo, kommer de ikke tilbake.

Anonymkode: 8ee6e...d34

[AnonymBruker]

Jeg synes at  det at dere møttes mens begge bor i Oslo, og at du i tillegg er derfra med familie osv veier tungt. Og dine jobbmuligheter også. Og som den over meg skriver; flytter dere ut av Oslo, så er det vanskelig å returnere mtp prisstigning. Og får dere barn som bosatt på hans hjemsted, så er du stuck der i 18 år ++ hvis dere nå skulle gå fra hverandre.

Anonymkode: 95de9...d90

[AnonymBruker]

Bo midt i mellom så blir begge like misfornøyde 🤪

Neida, men akkurat det med barnepass burde telle litt. I hvert fall om du får det muntlig direkte fra svigers, og hvor ofte som er ok, og det ikke er noe bare mannen din bare sier. Du kan også "forhandle" deg til et høyere reisebudsjett så du kan dra ofte til Oslo. Det bør være ok når dere sparer mye på å ikke bo i Oslo

Jeg for min del ville tenkt mest på reisetid til jobb og skoler. Det teller mest i lengden.

Anonymkode: 2223c...20c

[AnonymBruker]

Denne diskusjonen må dere ta snarest mulig. 

For min del kan ikke noe dra meg ut av Oslo (eller jo, det måtte vært en enda større by). 

Mine barn vokser opp her, og vi er mange foreldre som mangler nærhet til besteforeldre. Så vi er flinke til å hjelpe hverandre. Barna blir også fort selvstendige pga korte avstander. 

Det finnes ikke noe kompromiss. Det er jo ikke noe som ligner på Oslo utenfor Oslo. Det man gjerne liker ved Oslo, er jo nærhet til alt.

Om mannen vil flytte til Tønsberg og dere ender i Asker eller Drammen, er jo begge ulykkelige. 

Anonymkode: b13ce...892

[AnonymBruker]

Dere må bli enige raskt i alle fall, hvis dere tenker på barn. 

Anonymkode: 99e8b...bce

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Litt bakgrunn, jeg (k31) og samboeren min (m34) har vært sammen i ca. 5 år. Vi har begynt å snakke om ekteskap og barn, og vårt forhold er ellers helt topp. Men det som holder oss tilbake er at vi er uenige om hvor vi skal bo. Jeg er fra Oslo og har min familie og venner her mens mannen er fra en mindre by ca 1 1/2 timer utenfor Oslo. Siden vi møttes har han alltid snakket om at han ville flytte tilbake og jeg har vært veldig lunken til det men ikke stengt døren helt.

Hans grunner til å ville flytte tilbake er at hus er mye billigere der mens i Oslo, at han mener at det er bedre for barna å vokse opp der enn i Oslo, at hans mor vil kunne stille mye mer opp med barnepass enn mine foreldre (som nok også stemmer da mine foreldre fortsatt jobber), at han drømmer om å starte en bedrift i byggebransjen og mener at det vil være mye enklere på et lite sted enn i Oslo. Inntrykket mitt er at han ikke vil gifte seg eller få barn før vi blir enige om å flytte dit han er fra. 

Min usikkerhet er først og fremst arbeid, da jeg ikke ser at det er omtrent noen relevante stillinger for meg i den byen og at jeg antageligvis derfor må pendle og/eller gå ned betydelig i lønn. Jeg har jobbet hardt for å få en jobb med gode betingelser og som jeg trives i, dessuten er fagmiljøet stort sett bedre i Oslo eller de store byene enn de små byene. Videre så har jeg ikke familie eller egne venner i den byen han er fra og er redd jeg vil føle meg ensom og "fanget" der selv om det ikke er veldig langt til Oslo. Det er en typisk sommerby som har relativt mye liv på sommeren men ellers er det et kjedelig sted med med lite tilbud og ting som skjer. Samtidig så er det vel også begrenset hvor mye man bruker slike tilbud når man får barn.

Er det noen som har vært i samme situasjon eller har erfaringer å dele?

Anonymkode: ebeff...1e2

Hvordan bor dere nå? Jeg tenker det har en del og si. Har dere mulighet til en ok bolig i oslo, eller er hjemplassen hans muligheten dere har til å få dere et sted med plass til barn?

Hvis han kommer fra for eksempel Horten, så vit at det vil bli et miljøsjokk for deg å flytte dit. Ønsker du egentlig å flytte fra Oslo? Det vil bli vanskelig å returnere om det skjærer seg.

Hvis du ikke har noen tilknytning til "Horten" så ville jeg vært svært lunken til å flytte et sted med kun svigermor som lokkedue. Om han blir opptatt av å starte firma så vil du kunne bli en del alene, nå vet jeg ikke hvor lett du har får å finne nye venner jeg har ikke det nemlig.

Det er klart at livet kan være bra også i mindre byer, dette er nok en perle i sommersesongen og det er sikkert et fint sted for barn. Men vet du, det er Oslo også. Oslo har alt både natur og kultur og utdanningsmuligheter.

Om du har en god jobb du har jobbet for og virkelig liker så ville jeg personlig ha byttet ut mannen heller enn jobben