Diagnosejag

[AnonymBruker]

Etter å ha lest her og fulgt en del kanaler på snap som Løvemammaene og autisme foreldre, virker det som mange i dag samler på diagnoser. Både til seg selv og barna sine. Jeg syns det er uforståelig. Hvorfor gjør dere det? Jeg vil være minst mulig sykelig - ikke mer 😉

Anonymkode: eac91...d1e

[AnonymBruker]

Svært mange årsaksforklarer helt ordinær adferd med diagnoser / mulige diagnoser. Man glemmer at boksen for "adferd" er stor og det er mye som er innenfor normalområdet.

I dag er det sik at er man trist så er man deprimert, er man nervøs så har man angst, er man litt mer silten så har man kanskje ME, er man aktiv så er det ADHD, er man klønete sosial så er man autist, er man ufyselig og utspekulert så er man narcissist..... 

Skremmende dette opphenget i diagnoser 

Anonymkode: d8d22...8ea

[AnonymBruker]

Nå er jeg over 50, ble utredet for autisme som 4. Fordi jeg var anderledes og bodde i egen verden.

Er enda anderledes og bor i egen verden. Akkurat det har vært en befrielse for meg i voksen alder. Er asosial og var på lyder. Det å lukke verden ute gir ro.

Har en annen diagnose som jeg fikk senere, men den jager ingen etter. 

Anonymkode: 21826...4a3

[AnonymBruker]

Fordi det er nødvendig.

Slik vi har organisert hjelp og støtteordninger i samfunnet så er det knyttet til diagnoser.

Samtidig har arbeidslivet stadig tøffere krav til effektivitet og ytelsesevne, så det er rett og slett ikke lengre plass for alle de som bare var litt rare, ikke like kjappe, hadde noen vondter, osv som det var for noen tiår siden.

 

Anonymkode: ad746...4ad

[AnonymBruker]

Nå er det 10 år siden sønnen min fikk diagnosene sine. Men jeg jaget de ikke. Men han hadde maskert i flere år, fikk en skikkelig smell, og klarte ikke å komme seg på skolen. Han kastet opp flere ganger, hver eneste morgen. Han hadde og synlig Tourettes. Så vi ble henvist til BUP. Jeg tenkte han kun hadde Tourettes, men ville og ha hjelp med skolevegringen.

I denne perioden, så har jeg daglig kontakt med skolen, og jevnlige møter. Det er jeg som må be om alle møtene. De nekter å tilrettelegge. Han ender opp med Tourettes og Asperger diagnose, og det er først da kjolen tilrettelegger. Og han kan klare å gå på skolen igjen. 

Anonymkode: 590b7...890

[AnonymBruker]

Det er status, rett og slett. Man får respekt og sympati fra folk. Det er gull verdt.

Mange bruker det også som en undskyldning for å oppføre seg dårlig. Da kan man legge skylden over på noe annet enn en selv. Spesielt dette trur jeg er veldig vanlig. Mange er totalt opptatt av ansvarsfraskrivelse.

 

Jeg har garantert noen ting som er galt med meg jeg også, men ser ikke vitsen med å få noen diagnose. Etter mange år fant jeg en jobb som faktisk fungerer for meg som person, så da klarer jeg meg selv. Trenger ikke å bli dulla med av staten, og jeg trur ikke det vil løse noe som helst å sette en bokstavrekke på måten jeg føler meg.

Anonymkode: 88ee9...de9

[AnonymBruker]

Jeg tror ting har forandret seg. Nå må du ofte ha en diagnose for å få hjelp. Da jeg gikk på skolen på 80-tallet så ble skolehverdagen tilrettelagt uten diagnoser. Jeg fikk egen undervisning i noen fag, og i noen fag ble vi med ekstra utfordringer tatt ut til gruppeundervisning. I gym fikk jeg eget opplegg siden jeg var for klønete til å holde følge med de andre.

Først i 40-årene fikk jeg en autismediagnose som forklarer problemene mine. Nå til dags tror jeg ikke du hadde fått den tilretteleggingen uten en diagnose først. 

Anonymkode: eb98f...5dd

[AnonymBruker]

For å få hjelp og tilrettelegging i skole/barnehage. Man får ikke hjelp eller tilrettelegging hvis man ikke har en diagnose å vise til. Ekstea ressirser i skolen finnes nesten ikke, og i allefall ikke til barn som ikke engang har en diagnose. Friske barn forventes å klare å følge ordinært skoleløp uten noen form for tilpassing.

Jeg har forøvrig en annen opplevelse. Min sønn har fått asberger-diagnose selv om jeg mener at han ikke har det. Han har aldri trengt noe hjelp eller  tilrettelegging, hverken før eller etter diagnosen ble satt, så sånn sett så har vel diagnosen ingen ting å si. Vi har ikke engang informert familie/venner/lærere om diagnosen.

Anonymkode: 93650...275