AnonymBruker Skrevet 1 time siden #1 Skrevet 1 time siden Etter å ha lest her og fulgt en del kanaler på snap som Løvemammaene og autisme foreldre, virker det som mange i dag samler på diagnoser. Både til seg selv og barna sine. Jeg syns det er uforståelig. Hvorfor gjør dere det? Jeg vil være minst mulig sykelig - ikke mer 😉 Anonymkode: eac91...d1e
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #2 Skrevet 1 time siden Svært mange årsaksforklarer helt ordinær adferd med diagnoser / mulige diagnoser. Man glemmer at boksen for "adferd" er stor og det er mye som er innenfor normalområdet. I dag er det sik at er man trist så er man deprimert, er man nervøs så har man angst, er man litt mer silten så har man kanskje ME, er man aktiv så er det ADHD, er man klønete sosial så er man autist, er man ufyselig og utspekulert så er man narcissist..... Skremmende dette opphenget i diagnoser Anonymkode: d8d22...8ea
AnonymBruker Skrevet 57 minutter siden #3 Skrevet 57 minutter siden Nå er jeg over 50, ble utredet for autisme som 4. Fordi jeg var anderledes og bodde i egen verden. Er enda anderledes og bor i egen verden. Akkurat det har vært en befrielse for meg i voksen alder. Er asosial og var på lyder. Det å lukke verden ute gir ro. Har en annen diagnose som jeg fikk senere, men den jager ingen etter. Anonymkode: 21826...4a3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå