blabl Skrevet lørdag kl. 19:14 #1 Skrevet lørdag kl. 19:14 Dette blir langt... Jeg har gått fra samboeren min. Vi har vært sammen i mange år, og har en baby på under året. Samboeren har en medfødt sykdom som har preget forholdet så og si fra start, fra kosthold, behov for hvile, overskudd til å bidra i hverdagen osv. Hadde han vært en primus motor når han hadde gode dager, hadde det hjulpet på, men det har han jo ikke vært. Jeg har stort sett tatt ansvar for alt av planlegging, middager, innkjøp, osv. Å møte familie og venner har det vært lite overskudd til, og jeg har måttet gjøre mye alene. Kanskje hovedproblemet har vært at han har snudd døgnet, lagt seg seint og sovet lenge. I motsetning til han har jeg jobbet, så jeg har hatt en normal døgnrytme. Jeg har brukt uendelig mange helger på å sitte og vente på at han skal stå opp utpå formiddagen, slik at vi kan finne på noe sammen. For noen år siden ble han frisk, men rekonvalesenstida har vært seig. I stedet for å blomstre, lukket han seg meir inne i leiligheten. Det at han har vært så mye syk og isolert, har også gjort at han har falt av på det sosiale, og når han først møter folk, snakker han dem i senk. Han sier i ettertid at han har slitt med overgangen fra syk til frisk, og det er nok reelt. Jeg har vært så utrolig sliten av å prøve så godt jeg kan å kommunisere hva jeg har behov for. Og det er grunnleggende ting, som at han skal stå opp, lage middag til jeg kommer hjem fra jobb noen dager i uka, bli med ut å gå korte turer, prøve å komme seg ut å møte venner osv. Men det har skjedd lite. Da vi fikk barn, fikk jeg et nytt perspektiv på forholdet mitt. Hva lærer jeg det barnet om hvordan det er greit å behandle partneren sin og greit å godta? Skal livet mitt i stor grad innebære å være en krykke for en som ikke gidder å stå opp om morgenen en gang? Kan nevne at han fikk et ultimatum for et halvt år siden om å fikse sovinga si. På det halve året med ultimatum har han greid å stå opp mellom 9 og 11 de gangene han har hatt babyen på natta ( fra mellom 12 og 2 i starten). Han har heller aldri vært på trilletur. Vi bor nærme min familie, og de hevder at han har en del manipulerende trekk, som å kjøpe gaver og rose meg i stedet for å gjøre det jeg ber om, smålyve for å komme unna situasjoner der han fremstår dårlig eller må innrømme feil, sier at barnet vårt er slitent og må tas hensyn til når det egentlig er han som er sliten, eller at situasjoner blir snudd på slik at jeg ender opp med å be om unnskyldning når jeg har tatt opp ting han har gjort. Nå når jeg har flyttet ut, lover han bot og bedring, ser alle mine perspektiver og er helt topp når vi er sammen. Han skal gjøre om på alt jeg har bedd om i årevis og er villig til å gjøre hva som helst for å holde familien sammen. Jeg er veldig i tvil om hva jeg burde gjøre. Kan nevne at hans familie sier at vi må prøve alt, mens min familie sier at jeg har gitt han uendelig mange sjanser og burde gått for lenge siden. 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 19:26 #2 Skrevet lørdag kl. 19:26 Jeg mener å ha hørt at folk aldri forandrer seg. Jeg har andre erfaringer, og har sett at det går an. Synd at du måtte flytte for at han skulle «gi alt», men han har kanskje ikke tatt deg på alvor tidligere🤷🏼♀️ Jeg ville ikke ha flyttet sammen med ham igjen nå. Dere kan bo hver for dere en stund, over en lengre periode, hvor han kan vise deg at han faktisk har endret seg. Og så må du være tydelig på hva du trenger av ham, og ikke unnskylde ham om han faller tilbake til gamle vaner. Forandringen må være varig. Anonymkode: 945ad...be3 2
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 19:29 #3 Skrevet lørdag kl. 19:29 Hvis han vil bevise at han har endret seg så la ham gjøre det i egen leilighet. Ikke hør på hans familie. Anonymkode: 4a74c...ab2 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 19:47 #4 Skrevet lørdag kl. 19:47 Jeg sier som din familie; du skulle løpt for lenge siden. Du skulle løpt før du fikk barn med fyren. Rødt flagg hele veien. Kjenner igjen beskrivelsene du nevner her, men er ikke beskrivelsene av en mann men om en dame. Bare at hun er 10 ganger mer manipulerende enn det du beskriver her. Vet du om han har et alkoholproblem? Og om relasjonen han har med sin familie faktisk er den beste? Vet du noe om hans bakgrunn? Oppvekst? Minner meg faktisk litt mer om personlighetsproblematikk enn om en medfødt sykdom. Kjenner du forresten til denne medfødte sykdommen fra før av? Kjente du til den før du valgte å få barn med han som nå er din eks? For min del virker d som at han har vært ganske avhengig av deg. Og det fremkommer jo av beskrivelsene også. Anonymkode: 5870e...fb8 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 21:59 #5 Skrevet lørdag kl. 21:59 Dette visste du hele veien. Begynn livet ditt uten han. Anonymkode: d3bda...157
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 22:01 #6 Skrevet lørdag kl. 22:01 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg mener å ha hørt at folk aldri forandrer seg. Jeg har andre erfaringer, og har sett at det går an. Synd at du måtte flytte for at han skulle «gi alt», men han har kanskje ikke tatt deg på alvor tidligere🤷🏼♀️ Jeg ville ikke ha flyttet sammen med ham igjen nå. Dere kan bo hver for dere en stund, over en lengre periode, hvor han kan vise deg at han faktisk har endret seg. Og så må du være tydelig på hva du trenger av ham, og ikke unnskylde ham om han faller tilbake til gamle vaner. Forandringen må være varig. Anonymkode: 945ad...be3 Enig! Folk kan holde en maske over noen mnd, men den vil sprekke til slutt om det ikke er ekte. Anonymkode: c2173...cd5
blabl Skrevet i går, 05:08 Forfatter #7 Skrevet i går, 05:08 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Jeg sier som din familie; du skulle løpt for lenge siden. Du skulle løpt før du fikk barn med fyren. Rødt flagg hele veien. Kjenner igjen beskrivelsene du nevner her, men er ikke beskrivelsene av en mann men om en dame. Bare at hun er 10 ganger mer manipulerende enn det du beskriver her. Vet du om han har et alkoholproblem? Og om relasjonen han har med sin familie faktisk er den beste? Vet du noe om hans bakgrunn? Oppvekst? Minner meg faktisk litt mer om personlighetsproblematikk enn om en medfødt sykdom. Kjenner du forresten til denne medfødte sykdommen fra før av? Kjente du til den før du valgte å få barn med han som nå er din eks? For min del virker d som at han har vært ganske avhengig av deg. Og det fremkommer jo av beskrivelsene også. Anonymkode: 5870e...fb8 Han har ikke et alkoholproblem, men han har tatt sterke smertestillende før pga sykdommen. Dette foregikk over en lengre periode, men han har sluttet med disse. Vi valgte å få barn da han hadde blitt frisk, og jeg undervurderte nok hvor mye sykdommen og helseplagene kom til å prege han videre. Det er en sykdom som man må gå på medisiner for å være frisk fra, som igjen påvirker immunforsvaret.
Christina82 Skrevet i går, 05:12 #8 Skrevet i går, 05:12 Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: Som bruker av Kvinneguiden gjelder følgende bruksvilkår * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende meg en privat melding med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.
Fremhevede innlegg