til dere som har operert i brystet

[Gjest nyfiken gjest]

jeg har sjøl bare operert en gang og det var blindtarmen.

husker hvor ekkelt jeg syns det var etter operasjonen. var skikkelig redd for å gå og røre meg i tilfellet at såret skulle åpne seg igjen og hvor innvoller og slikt skulle falle ut.

så leste jeg om en bruker her som hadde åpnet hele brystkassa.

asså...hvordan er det da? må man holde seg veldig lenge i ro da? er man ikke redd for at såret skal åpne seg og at ting inni kråppen faller ut?

hva med dem som har opperert i hodet? har ikke dere vært redde for hjernen deres rett og seltt?

jeg hadde ikke klart å tenke på noe aent.

[Respect]

Etter å ha åpnet brystkassa fikk jeg ikke lov til å løfte mer enn fem kilo og måtte generelt holde meg i ro. Husker ikke hvor lenge.

[-Fisken-]

Jeg opererte bihulene gjennom nesa og tenkte overhodet ikke på akkurat det. Måtte holde meg i ro i 6 uker eller noe sånt pga fare for blødning.

[Arkana]

Husker ikke hvor lenge jeg måtte være i ro etter å ha fått åpnet brystkassen, men jeg var så syk da at noe annet enn ro var uaktuelt uansett. Var aldri redd for at det skulle åpne seg eller at noe skulle falle ut. Det eneste var at det var litt ekkelt å venne seg til å sove på magen igjen, og det var ubehagelig å ikke ha noen følelse i og rundt arret.

[Gjest Bellatrix]

Jeg måtte nok holde meg i ro en stund etter å ha blitt åpnet i hodet. Men jeg var ikke redd for at hjernen skulle dette ut.

[Gjest nyifken gjest]

Jeg måtte nok holde meg i ro en stund etter å ha blitt åpnet i hodet. Men jeg var ikke redd for at hjernen skulle dette ut.

←

ja det skjønner jeg men var det ikke ekkelt??????? rart???

[Gjest Bellatrix]

Jo, det var både ekkelt og rart, men jeg visste hvorfor det måtte gjøres og det var helt greit. Kom meg gjennom det.

[Gjest gjest1]

jeg har sjøl bare operert en gang og det var blindtarmen.

husker hvor ekkelt jeg syns det var etter operasjonen. var skikkelig redd for å gå og røre meg i tilfellet at såret skulle åpne seg igjen og hvor innvoller og slikt skulle falle ut.

så leste jeg om en bruker her som hadde åpnet hele brystkassa.

asså...hvordan er det da? må man holde seg veldig lenge i ro da? er man ikke redd for at såret skal åpne seg og at ting inni kråppen faller ut?

hva med dem som har opperert i hodet? har ikke dere vært redde for hjernen deres rett og seltt?

jeg hadde ikke klart å tenke på noe aent.

←

Jeg fikk beskjed paa forhaand om at det ville ta 6-8 uker for at brystbenet skulle gro igjen. Har blitt operert endel ganger i fingre før de tok hjertet, saa var vant til operasjonssaar.

Jeg var ogsaa veldig nervøs og forsiktig første gangen de aapnet brystet, men fikk en pute jeg skulle presse mot brystet naar jeg reiste meg opp og ned fra seng og stol.

Ble operert samme stedet to aar senere, da var jeg "vant til det", saa var ikke like redd og forsiktig den gangen. Da tok de hee benet ogsaa fordi de trengte aare til by pass, saa det var egentlig mer styr med det, blaatt, grønt, lilla, svart - hele herligheten dekket til med sting og en støttestrømpe utenpaa der igjen

De syr jo igjen, saa jeg vet jo at ting sitter fast inni der. De syr veldig stygt, men jeg vet det sitter.

For meg har det vært verre med stingene INNI kroppen, i hjertet. Det har løsnet sting begge gangene (fordi jeg har hostet, men jeg m jo ha hostetrening for aa faa i gang ting igjen), sist gang be det litt action pga det

[Gjest Gjesta]

Jeg har blitt operert i hodet der de måtte både åpne opp og ta ut en del av kraniet for å komme til. Kraniebiten ble stiftet fast med metallstifter etterpå og såret sydd igjen.

Jeg tenkte selvfølgelig på det i etterkant og hadde også store restriksjoner angående hva jeg fikk gjøre og ikke. Men såret i hodet ble sydd på en slik måte at jeg skulle gjort en god del "gærne" ting for at det eventuelt skulle sprekke opp igjen. Jeg var mye mer redd for å falle på holka og slå hodet i isen der operasjonssåret var.

Endret 18. april 2006 av ~Alwa~