Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg vil gå fra mannen min. Det er mye som er galt med relasjonen. Vi har vokst fra hverandre, og relasjonen er dårlig. Sex har vi ikke. Han beskylder meg for å være kald og ufølsom, det stemmer nok, jeg har distansert meg. Han på si side drikker for mye. Det er jo alt annet en bra. Vi har et tvillingpar hjemme, og to voksne sønner som har flyttet hjemmefra for jobb og studier. Tvillingene bor hjemme, men lider under vårt dårlige forhold. Han er for tiden økonomisk avhengig av meg, jeg har en god jobb, og det hindrer meg fra å gå. Av samvittighetsgrunner og pliktfølelse. Jeg ser da for meg at han vil sitte å drikke, og gå under økonomisk og vil forfalle, og dette vil gå ut over barna. Det gjør det jo uansett. De er store tenåringer. Har holdt ut lenge for å få de igjennom konfirmasjon slik de ikke får dagen ødelagt av separerte foreldre. Jeg trenger noen gode råd for å komme meg ut døren. Jeg mangler det siste motet. Jeg ser ikke/ønsker ikke reparere forholdet. Jeg vil bli fri. Og glad! Hvordan gjorde du det slutt? Og hva skjedde? Jeg er redd for sinne og reaksjoner. 

Anonymkode: 04f63...ac4

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

I samme båt. Send meg gjerne en pm hvis du vil ha noen å snakke med. 

Skrevet
ivfmamma78 skrev (6 minutter siden):

I samme båt. Send meg gjerne en pm hvis du vil ha noen å snakke med. 

Aldri stol på noen her inne 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
Runnah skrev (12 minutter siden):

Aldri stol på noen her inne 

Tenkte bare å rekke ut en hånd. Men ja skal vel kanskje være forsiktig her inne. 

Skrevet (endret)
ivfmamma78 skrev (38 minutter siden):

I samme båt. Send meg gjerne en pm hvis du vil ha noen å snakke 

Det er jo ikke den beste båten å putre rundt i. Hadde det bare vært meg, og ikke alle verdens hensyn til andre, så hadde jeg løpt ut dørene!!

Endret av Tre1
Skrevet
ivfmamma78 skrev (18 minutter siden):

Tenkte bare å rekke ut en hånd. Men ja skal vel kanskje være forsiktig her inne. 

Takk! Det skal ikke være enkelt

Anonymkode: 04f63...ac4

Skrevet
Tre1 skrev (3 minutter siden):

Det er jo ikke den beste båten å putre rundt i. Hadde det bare vært meg, og ikke alle verdens hensyn til andre, så hadde jeg løpt ut dørene!!

Ja, med løpeskoa på!!

Anonymkode: 04f63...ac4

Skrevet

Det er så vanskelig å gå, men du må bare stikke hull på byllen. Søk om seperasjon og siden dere har felles barn må dere ha mekling. Han vet og du vet -dette er ikke et liv dere vil ha. Han er ikke ditt ansvar, tvillingene er store nok til å bestemme hvor de vil tilbringe tid. Jeg heier på deg!!!

Anonymkode: 6476c...77e

  • Liker 2
Skrevet

Mine foreldre skilte seg da jeg var 15,5 år, og jeg ble så glad da de endelig bestemte seg. De hadde det åpenbart ikke bra sammen. Pappa var helt mentalt ferdig og ikke tilstede, bare gryntet og gadd aldri snakke ordentlig til mamma. Mamma jobbet livet av seg på jobb, hjemme og prøvde å holde familien samlet. Etter at de endelig gikk fra hverandre fikk jeg en ny mamma. Hun fikk så mye energi, begynte å smile og ble en helt annen person. 

Anonymkode: 8cfb4...fa7

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Skrevet
Tre1 skrev (8 minutter siden):

Det er jo ikke den beste båten å putre rundt i. Hadde det bare vært meg, og ikke alle verdens hensyn til andre, så hadde jeg løpt ut dørene!!

Skjønner du ikke at barna dine lider mer av at dere bor sammen?

Anonymkode: 874c2...f68

Skrevet

Ja, må bare finne nålen som stikker hull på den. Jeg har ventet og ventet en stund nå på en anledning, men den dukker ikke opp. Det er som han sanser at jeg er på vei ut, og legger seg derfor i selen. Så da er det relativt grei stemning her hjemme.. Jeg må kvinne meg opp!!

Anonymkode: 04f63...ac4

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mine foreldre skilte seg da jeg var 15,5 år, og jeg ble så glad da de endelig bestemte seg. De hadde det åpenbart ikke bra sammen. Pappa var helt mentalt ferdig og ikke tilstede, bare gryntet og gadd aldri snakke ordentlig til mamma. Mamma jobbet livet av seg på jobb, hjemme og prøvde å holde familien samlet. Etter at de endelig gikk fra hverandre fikk jeg en ny mamma. Hun fikk så mye energi, begynte å smile og ble en helt annen person. 

Anonymkode: 8cfb4...fa7

Det er det jeg tror kommer til å skje. Tror barna forstår mer enn jeg tror, og vil ha godt av det. Men er redd de vil føle på ansvaret for en forfyllet og stakkarslig pappa. 

Anonymkode: 04f63...ac4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...