Sliten av forholdet mitt

[AnonymBruker]

Par som har vært sammen i rundt tre år, men som ikke bor sammen. Vi har hatt det veldig fint tidligere, men den siste tiden har vært preget av lite tid, mye jobb, sykdom i familien, barn på hver vår kan etc. Vi har den siste hatt diskusjoner ukentlig, som fører til søvnløse netter og mye tankekjør. Samtalene handler om hvor mye man prioriterer hverandre, irritasjon, savn etter mer nærhet etc. Nå virker det som om vi sliter hverandre helt ut. Tips til å få snudd det? 

Anonymkode: 4aff0...6cc

[AnonymBruker]

Hvilke tips skal vi kunne gi med så lite informasjon?

Gi fra dere barna, slutt å jobb, be folk slutte å være syke - slik at dere kan tilbringe mer tid sammen. 

Anonymkode: ab428...e12

[AnonymBruker]

La meg gjette, dette er mest slitsomt for en kvinne?

Anonymkode: 541cf...cf0

[MakeItHappen]

Et forhold bør jo gi deg mer energi enn det tar, ellers går det jo ikke. 

Dere bør jo snakke om hva dere trenger av hverandre og hva slags relasjon dere vil ha. Kan dere ikke møtes i hverandres behov? Hvis det er vanskelig er det vel bedre å bryte ut av det? 

I min forrige relasjon tenkte jeg MYE på det som ikke han møtte meg på av mitt behov. Etterhvert ble det ganske destruktivt, våre liv og behov passet ikke sammen. 

Det tok ikke lang tid før jeg faktisk møtte en mann som passer meg på alle måter. Vi får ikke all den tiden vi ønsker sammen for vi har barn på hver vår side av byen, men jeg elsker han og det er lettere når vi kan snakke om det. Vi er fortsatt på samme lag og vil det samme. 

Mitt råd er å være ærlig med deg selv. Hvordan vil du ha det og hva er viktig for deg?  hva vil du ikke ha? Gjerne helt uavhengig vurdert uten å tenke på denne spesifikke relasjonen. Så faktisk plasere relasjonen du har nå ved å feks skrive ned hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og er de dealbreakere så vær tro mot deg selv.  

[AnonymBruker]

Hvem savner nærhet? Eller er det bekreftelse som savnes, at man ikke føler seg prioriert, at noe liksom glipper?

Jeg har jo savnet nærhet i forhold, men når begge har savnet like mye, så er jo det en nærhet i seg selv - mentalt, om ikke fysisk. Ingen som blir irritert på hverandre.

Hva skal til, for at du - eller han - føler deg prioritert, selv når det er mye annet som må ivarteas? 

Anonymkode: 90303...e25

[AnonymBruker]

Kanskje man burde flytte sammen? Dele hverdagen og børen sammen?

Anonymkode: f0a5c...75a

[AnonymBruker]

Du er jo ikke sliten ab forholdet ditt, men alt annet rundt påvirker forholdet ditt. 

Anonymkode: 5b72f...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvem savner nærhet? Eller er det bekreftelse som savnes, at man ikke føler seg prioriert, at noe liksom glipper?

Jeg har jo savnet nærhet i forhold, men når begge har savnet like mye, så er jo det en nærhet i seg selv - mentalt, om ikke fysisk. Ingen som blir irritert på hverandre.

Hva skal til, for at du - eller han - føler deg prioritert, selv når det er mye annet som må ivarteas? 

Anonymkode: 90303...e25

Det er alltid kvinner som savner nærhet og bekreftelse. 

Anonymkode: 9ae35...683

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Par som har vært sammen i rundt tre år, men som ikke bor sammen. Vi har hatt det veldig fint tidligere, men den siste tiden har vært preget av lite tid, mye jobb, sykdom i familien, barn på hver vår kan etc. Vi har den siste hatt diskusjoner ukentlig, som fører til søvnløse netter og mye tankekjør. Samtalene handler om hvor mye man prioriterer hverandre, irritasjon, savn etter mer nærhet etc. Nå virker det som om vi sliter hverandre helt ut. Tips til å få snudd det? 

Anonymkode: 4aff0...6cc

Ta helt pause fra hverandre 1 mnd for å se hva man vil! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Par som har vært sammen i rundt tre år, men som ikke bor sammen. Vi har hatt det veldig fint tidligere, men den siste tiden har vært preget av lite tid, mye jobb, sykdom i familien, barn på hver vår kan etc. Vi har den siste hatt diskusjoner ukentlig, som fører til søvnløse netter og mye tankekjør. Samtalene handler om hvor mye man prioriterer hverandre, irritasjon, savn etter mer nærhet etc. Nå virker det som om vi sliter hverandre helt ut. Tips til å få snudd det? 

Anonymkode: 4aff0...6cc

Sliter hverandre ut ? Høres ut som ulike forventninger og dermed mer press på den som ikke innfrir forventningene. Det går på begge. Om den ene forventer noe og den andre forventer noe annet, så blir det krasj. 
Dere lar også utenforstående ting prege forholdet deres. Da mister dere team-følelsen, altså den vi står sammen-følelsen. Den er viktig. 
Hva med å vise raushet og takknemlighet for at dere har hverandre, jenk ned forventninger og ta en dag om gangen. Om dere ikke har sex en stund pga stress e.l. så ikke gi opp for det. Alle forhold går i bølgedaler. 

Anonymkode: 76f36...fdb

[PM75]

Ta en pause fra samtaler og en periode fra hverandre. Kjenn etter på om det er savn eller kjennes det enklere å ikke ha kjæreste. Da vet du om det er riktig å fortsette forholdet eller ikke. 

[AnonymBruker]

Vi skal egentlig på en familietur i helgen, med hans familien. Det fremstår som om han er i tvil på forholdet og om vi burde fortsette. Han sier at det ikke handler om sine følelser for meg, men fordi han føler at han ikke klarer å gi meg det jeg trenger. Han sier at han ikke vil gjøre det slutt. Skal jeg orke å dra på denne familieturen? Kan det være positivt for relasjonen eller gjøre det vondt værre? 
 

TS.

Anonymkode: 4aff0...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2026 den 18.28):

Hvilke tips skal vi kunne gi med så lite informasjon?

Gi fra dere barna, slutt å jobb, be folk slutte å være syke - slik at dere kan tilbringe mer tid sammen. 

Anonymkode: ab428...e12

 

AnonymBruker skrev (På 23.5.2026 den 18.41):

La meg gjette, dette er mest slitsomt for en kvinne?

Anonymkode: 541cf...cf0

Herregud så tåpelige svar🙄 Er dere 14 åringer som ikke har utviklet empati og en større forståelse av menneskelige følelser enda? 

Anonymkode: d73b1...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi skal egentlig på en familietur i helgen, med hans familien. Det fremstår som om han er i tvil på forholdet og om vi burde fortsette. Han sier at det ikke handler om sine følelser for meg, men fordi han føler at han ikke klarer å gi meg det jeg trenger. Han sier at han ikke vil gjøre det slutt. Skal jeg orke å dra på denne familieturen? Kan det være positivt for relasjonen eller gjøre det vondt værre? 
 

TS.

Anonymkode: 4aff0...6cc

Hva er sannheten bak dette da? Ta ordene hans på alvor. Han føler han ikke klarer gi deg det du trenger.
Hva krever du? Og er det noe du er villig til å justere på slik at han klarer å innfri? Er det dealbreakers der? Ja så er det jo bare å gå.
Hvor viktig er han? Hvis ikke dealbreakers, er han verdt å justere litt på forventningene for?

Og dette vet jo ikke vi svaret på. Om det du forventer at han ser opp fra gamingen i 5 minutter hver kveld for å si hei til deg så er jo ikke det urimelig. Forventer du 1t kos i senga før leggetid, god middag sammen alene hver ettermiddag, roser hver fredag, lang weekends på hotell en gang hver mnd osv, ja så er det kanskje umulig for han å innfri uten å blir sprø og utslitt når livet ellers også skjer. Om det er han som har sykdom i familien og velger å stille opp og dermed "nedprioritere" deg, så er det egentlig en negativ ting, eller en god mennesklig egenskap? Samme andre veien også. Men høres jo ut til at det er du som krever og han som er utslitt av å prøve å innfri på alle fronter.

Svar oss gjerne på dine forventinger til han, så kan vi jo gi en tilbakemelding på om de virker normale eller ei.  Gjør det kanskje lettere å se veien videre.

Anonymkode: fcc80...382

[Jann111]

FVK. Terapeut.