Felles bursdagsfeiring for barna med eks

[PappaA]

Hei. Rådvill far på 35 her

Jeg står midt i noe som jeg synes er veldig vanskelig. Skal prøve å gjøre en lang historie kort her nå. Jeg og eks kone/mor til mine barn var sammen i 15 år før vi ble skilt. jeg var 17 og hun var 18 det året vi ble sammen. Det var 15 lange og tunge år for min del, hvor jeg slet veldig psykisk. Hun er ekstremt narsissist og veldig vanskelig å forholde seg til. Før meg hadde hun 9 partnere, hvor det var tilfeller av utroskap. Dette skjedde også med meg og som var en stor del av grunn til at jeg slet/sliter psykisk. Hun var min første.

I 2024 flyttet jeg ut etter ett ok brudd. Vi har 2 barn sammen som nå er 10 og 7. Vi laget en samværskontrakt etter bruddet hvor jeg gikk med på litt for mye av hennes behov, da jeg psykisk ikke var ute av alt det vonde og ikke tenkte "riktig". Etter ca. 2 mnd. får hun seg ny mann og er klar for ett "nytt liv". Han bor på andre siden av landet og de har ikke hatt kontakt siden videregående. så her har det mest sannsynlig startet kontakt før det var over imellom oss. Heldigvis kom jeg fort over henne, siden det ikke var noen følelser igjen fra min side. Spol fremover og jeg bestemmer meg for og ta over livet mitt og tar mer avstand fra henne. Dette liker hun svært dårlig og ting begynner å bli surt. i 2024 hadde jeg 1 seksuell partner, og i påsken 2025 møtte jeg min nåværende kjæreste (som har ett barn på 4år).

Spol fremover til nåværende dato. Etter flerfoldige møter hos familievern kontoret, så er vi nesten ferdig med å skrive vår 3 samværskontrakt. Møtene blir verre og verre for hver gang og ting blir ikke bedre. Rett før jul 2025 skrev jeg under på en kontrakt jeg følte meg tvunget til å skrive under på, da det ble trusler om tingretten. Jeg hadde ikke penger til å betale for noe sånn og jeg følte det ikke var noe annet valg. Det er mange små unødvendige ting vi ikke klarer å bli enige om, men som dama på fmvk sier, så er vi jo egentlig enig i hvordan mye rundt barna oppdragelse. Det som er verst er en sur fortid og lite selvinnsikt fra mor.

Jeg satt ned foten i julen 2025 og sa at vi skal ha en separat feiring. Min sønn har bursdag tidlig på året, som ble feiret felles hos min bestemor. Feiringen gikk helt greit, og vi klarte å vise barna at vi er greie mot hverandre.

"Problemet vårt" nå er at jeg vil har minst mulig kontakt med mor og hun vil fortsatt være en del av min familie. Ting gikk helt over styr når jeg valgte og slette henne fra en Snapchat gruppe vi har felles. Det er min familie som er med i den, Mor-far-mamma-pappa-søster og min onkel. Dette var også etter at hun valgte å slette meg på Facebook. Hun ble sur når jeg ba henne fjerne gamle kjæreste bilder av oss. Så i mitt hode signaliserer hun at vi ikke skal ha noe felles på sosiale media. 

Datteren min har bursdag snart bursdag. Vi ble enig på familievern kontoret at vi skulle spørre barna hva de synes ang felles feiring eller 2 separate. De synes at begge deler er greit. Vi ble ikke enig om noe foran barna, men vi bare hørte hva de synes. Jeg skjønner at man skal gjøre ting for barna sin del og la sine egne følelser ligge til side, men jeg føler at nok er nok og at jeg ikke klarer å forholde meg til mor. Min nåværende kjæreste og snart samboer, samt min far har ikke lyst og være til stede i en sånn setting. Pga måten hun fortsatt behandler meg på (MANGE stygge meldinger osv). Jeg blir selvfølgelig påvirket av hva de synes. Jeg sendte nylig melding til mor hvor jeg sier at jeg ikke er komfortabel med en felles feiring og at det blir 2 bursdagsfeiringer med familiene. Dette ble ikke godt mottatt og jeg føler meg helt idiot som gjør noe så "fælt" mot barna mine. jeg prøver og si til mor at de ikke vil ta noen "skade" av det her, for at de har det veldig fint i begge hjem.

Noen forslag/tips til hva jeg kan gjøre her?

Endret 22. mai av PappaA
Glemte og legge ved informasjon

[AnonymBruker]

Du bør endre tittelen, for ellers blir tråden stengt grunnet manglende beskrive tittel JF forumsreglene

Skill feiringer, det er drit å være skilsmissebarnet i midten mellom mor og far som ikke liker hverandre!

Anonymkode: a5628...f94

[Daria]

Først og fremst - slett fødselsdatoene til ungene fra innlegget ditt, det er unødvendig avslørende.

Separate feiringer høres ut som det beste for dere og ikke minst for ungene. Jeg hadde foreldre som skiltes som venner, men felles feiringer (annet enn spesielle anledninger, som konfirmasjon) føltes unaturlig veldig raskt. Og velg dine kamper - å legge deg opp i hvilke gamle bilder hun har på facebook bidrar bare til mer konflikt. 

Endret 22. mai av Daria

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med foreldre som krevde 2 feiringer av alt mulig. 2 bursdager, 2 juleaften, 2 nyttårsfeiringer, 2 konformasjoner osv. For meg var det PYTON! Å feire alt 2 ganger var utrolig slitsomt og det var KUN for å gjøre de voksne fornøyd.

DA jeg var 16 år hadde jeg fått nok av både 50/50, 2 feiringer og det evige drama mellom foreldrene mine. Jeg flytta på hybel og så meg aldri tilbake. Da jeg fikk barn ble ingen av foreldrene mine invitert til noe som helst. Gidder ikke mer med dem. 

Anonymkode: c5587...c01