Sende inn klage til BUP - Helsehjelp

[AnonymBruker]

Hei,

vi står dessverre i en surrealistisk situasjon etter at vårt barn ble henvist til BUP. Jeg prøver å gi et innledende forklaring for å gi kontekst.

BUP har gjennomført kartlegginger med barnet, ikke innhentet komparentopplysninger fra oss foreldre, skole eller PPT. Vi opplever å være brysomme og vanskelige foreldre siden vi ikke støtter at skolegang er det viktigste nå - men behandling i første omgang. Noe både skolen og PPT støtter oss i siden de kjenner barnet godt (foreligger dysleksi og ADHD diagnose). Barnet har fortalt om mulige overgrep fra et familiemedlem vi har flyttet bort fra, det er uvisst hvorvidt dette er sant eller ikke da det de siste månedene har forekommet en del løgner. 
 

Barnet begynte å chatte med andre via en musikk app, som det tidligere ikke var mulig å chatte på, der fikk barnet positiv respons på sin atferd (selvskading). BUP har nå laget et narrativ om at barnet er utsatt for det sadistiske nettverket «764», som verken barnet eller vi finner noen sammenheng i. BUP har meldt bekymring til politiet og vi har et tett og godt samarbeid med etterforskningstjenesten.

Det som er uvirkelig er at vi blir møtt med å være brysomme foreldre, trolig pga at vi tør å si hva vi mener er riktig og hvilken helsehjelp barnet har behov for. BUP har da også meldt bekymring til barnevernet etter helsepersonelloven, hvor et av kravene er «mishandling, alvorlig omsorgssvikt, livstruende sykdom/ikke får behandling, eller viser alvorlige atferdsvansker». BUP informerte ikke oss om meldingen før i etterkant, selv om det i journal fra BUP står at meldingen skulle foresatte informeres om som normalt.

Bekymringsmeldingen er av alvorlig grad. Som foreldre er vi satt ut, og både skole og PPT forstår ikke hva som har skjedd. De har skrevet ting som ikke er sant, de har ikke spurt oss om forhold de beskriver, i tillegg opplever vi at utrolig mye av journalføringen ikke stemmer med faktisk innhold. Vi har formidlet at vi ønsket 3 mnd innleggelse for barnet og fikk det bekreftet fra psykolog på BUP, at dette ville skje først etter neste års skolestart og da tre måneder. Kort tid etter fikk vi brev om 2 ukers innleggelse med videre oppfølging fra et ambulerende team.

På sidelinjen står vi foreldre, som får pekefingre og beskjed om at BUP har barn som er sykere enn vårt - men fremdeles er på skolen. Og vi er en familie som nå må gjennom en undersøkelse. Barnet selv tar ikke dette positivt da barnet dessverre har erfaring med å bli hentet ut av BV med politi hos en forelder. Totalen av alt dette har gjort belastningen umenneskelig.

Vi bruker alt av krefter hver dag for å ivareta barnet. Vi hadde håpet på tidlig innleggelse for at barnet skulle få hjelp, men BUP har trykket på alle kriseknapper og ikke undersøkt saken godt nok. Vi kommer ikke til å fortsette hos lokal BUP da tilliten er ikke-eksisterende. De svarte ikke engang ærlig når jeg hadde på følelsen at de ville melde oss til BV, samme dag hadde de også meldt.

Hvilke åpninger i lovverket er det for en klage?

 

- Vi blir møtt uverdig, både barnet og oss

- Barnet får ikke den helsehjelpen barnet trenger

- Skolegang uteblir pga manglende behandling

- BUP lyver og journalfører feil

- BUP skriver at «saken er drøftet» i team uten å skrive hva som er drøftet

- Vi har møtt på over 15 behandlere totalt gjennom hele løpet (fra 1 gangs henvisning til dagens 2 hensvisning).

- BUP leverer bekymring uten å sjekke saken tilstrekkelig, og melder ikke i fra før én uke etter at meldingen er sendt.

- Vi som foresatte blir ikke tatt med inn i behandlingsplan. Først ved utskrift av journal leser vi at «kopi sendes hjem til foresatte så kan de uttale seg hvis de ønsker»

- BUP skriver en bekymringsmelding som er alvorlig, hvor de er svært bekymret, men tenker at 2 uker innleggelse er nok. Samtidig kaller de ikke barnet inn til samtaler på over én måned. De følger ikke opp om videre pleiepenger. Og de uttaler at de «aldri gir 100% pleiepenger». Barnet er impulsivt og selvskader. Det er ikke anledning til å la barnet være alene.

Håper så inderlig at noen vet hvor vi bør starte i lovverket. Avslutningsvis må jeg si at vi har hatt et positivt samarbeid med BV, det er likevel en belastning vi skulle vært foruten. 
 

Takk til deg eller dere som tar dere tid til å svare.

 

 

 

 

 

Anonymkode: f2c9e...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei,

vi står dessverre i en surrealistisk situasjon etter at vårt barn ble henvist til BUP. Jeg prøver å gi et innledende forklaring for å gi kontekst.

BUP har gjennomført kartlegginger med barnet, ikke innhentet komparentopplysninger fra oss foreldre, skole eller PPT. Vi opplever å være brysomme og vanskelige foreldre siden vi ikke støtter at skolegang er det viktigste nå - men behandling i første omgang. Noe både skolen og PPT støtter oss i siden de kjenner barnet godt (foreligger dysleksi og ADHD diagnose). Barnet har fortalt om mulige overgrep fra et familiemedlem vi har flyttet bort fra, det er uvisst hvorvidt dette er sant eller ikke da det de siste månedene har forekommet en del løgner. 
 

Barnet begynte å chatte med andre via en musikk app, som det tidligere ikke var mulig å chatte på, der fikk barnet positiv respons på sin atferd (selvskading). BUP har nå laget et narrativ om at barnet er utsatt for det sadistiske nettverket «764», som verken barnet eller vi finner noen sammenheng i. BUP har meldt bekymring til politiet og vi har et tett og godt samarbeid med etterforskningstjenesten.

Det som er uvirkelig er at vi blir møtt med å være brysomme foreldre, trolig pga at vi tør å si hva vi mener er riktig og hvilken helsehjelp barnet har behov for. BUP har da også meldt bekymring til barnevernet etter helsepersonelloven, hvor et av kravene er «mishandling, alvorlig omsorgssvikt, livstruende sykdom/ikke får behandling, eller viser alvorlige atferdsvansker». BUP informerte ikke oss om meldingen før i etterkant, selv om det i journal fra BUP står at meldingen skulle foresatte informeres om som normalt.

Bekymringsmeldingen er av alvorlig grad. Som foreldre er vi satt ut, og både skole og PPT forstår ikke hva som har skjedd. De har skrevet ting som ikke er sant, de har ikke spurt oss om forhold de beskriver, i tillegg opplever vi at utrolig mye av journalføringen ikke stemmer med faktisk innhold. Vi har formidlet at vi ønsket 3 mnd innleggelse for barnet og fikk det bekreftet fra psykolog på BUP, at dette ville skje først etter neste års skolestart og da tre måneder. Kort tid etter fikk vi brev om 2 ukers innleggelse med videre oppfølging fra et ambulerende team.

På sidelinjen står vi foreldre, som får pekefingre og beskjed om at BUP har barn som er sykere enn vårt - men fremdeles er på skolen. Og vi er en familie som nå må gjennom en undersøkelse. Barnet selv tar ikke dette positivt da barnet dessverre har erfaring med å bli hentet ut av BV med politi hos en forelder. Totalen av alt dette har gjort belastningen umenneskelig.

Vi bruker alt av krefter hver dag for å ivareta barnet. Vi hadde håpet på tidlig innleggelse for at barnet skulle få hjelp, men BUP har trykket på alle kriseknapper og ikke undersøkt saken godt nok. Vi kommer ikke til å fortsette hos lokal BUP da tilliten er ikke-eksisterende. De svarte ikke engang ærlig når jeg hadde på følelsen at de ville melde oss til BV, samme dag hadde de også meldt.

Hvilke åpninger i lovverket er det for en klage?

 

- Vi blir møtt uverdig, både barnet og oss

- Barnet får ikke den helsehjelpen barnet trenger

- Skolegang uteblir pga manglende behandling

- BUP lyver og journalfører feil

- BUP skriver at «saken er drøftet» i team uten å skrive hva som er drøftet

- Vi har møtt på over 15 behandlere totalt gjennom hele løpet (fra 1 gangs henvisning til dagens 2 hensvisning).

- BUP leverer bekymring uten å sjekke saken tilstrekkelig, og melder ikke i fra før én uke etter at meldingen er sendt.

- Vi som foresatte blir ikke tatt med inn i behandlingsplan. Først ved utskrift av journal leser vi at «kopi sendes hjem til foresatte så kan de uttale seg hvis de ønsker»

- BUP skriver en bekymringsmelding som er alvorlig, hvor de er svært bekymret, men tenker at 2 uker innleggelse er nok. Samtidig kaller de ikke barnet inn til samtaler på over én måned. De følger ikke opp om videre pleiepenger. Og de uttaler at de «aldri gir 100% pleiepenger». Barnet er impulsivt og selvskader. Det er ikke anledning til å la barnet være alene.

Håper så inderlig at noen vet hvor vi bør starte i lovverket. Avslutningsvis må jeg si at vi har hatt et positivt samarbeid med BV, det er likevel en belastning vi skulle vært foruten. 
 

Takk til deg eller dere som tar dere tid til å svare.

 

 

 

 

 

Anonymkode: f2c9e...1f7

Mitt beste råd er å kontakte pasient-og brukerombudet i ditt fylke. De kan veilede dere videre, og eventuelt også bistå med klage.

Anonymkode: 3c79d...6ce

[AnonymBruker]

Det er meget trist å høre om barnet deres  Og jeg håper virkelig det får behandlingen som kreves. Men jeg vil si, at siden barnet er på BUP så er ikke dere foreldre utdannede leger eller psykologer. Dette er heller ikke lærerne eller PPT tjenesten(som regel) Så ja dere er ekstremt brysomme foreldre som antagelig gjør ting mye mye verre for barnet. Jeg skjønner ikke hvordan noen som ikke har utdannelse innen et felt, plutselig skal krangle med de som har. Men når det er sagt så finnes det mye rart innen norsk psykiartri dessverre. Norge er vel det landet som er desidert dårligst på psykisk helse i hele den vestlige verden. 

Men selv om Norge er dårlig, så betyr det ikke at alle psykoliger eller behandlinger er dårlige. Som gode foreldre, så hadde dere da ikke brydd dere om hva BUP mener. Men faktisk tatt med barnet til en privat barnepsykolog og fått en annen vurdering. Dette er noe en hver god forelder hadde gjort.

1: Det kommer fram at BUP gjør feil og er dårlige til å ta vare på deres barn. (Da får dere det skriftlig og har et meget godt grunnlag for å klage til alle klageorganer som finnes.

2: Det kommer fram at BUP har rett. (Dere mister bare noen tusenlapper, men får riktig behandling fra BUP for barnet deres)

Uansett. Lykke til. Og håper virkelig virkelig at barnet deres får det bedre. Barn skulle så utrolig sluppet unna slikt

Anonymkode: 550e4...038

[AnonymBruker]

Skriv ned alt i en tidslinje med faktum og det dere har av bevis. Skriv klage til sivilombudsmannen, sjekk nettsiden. 
 

Håper det går bra med barnet ditt ❤️

Anonymkode: 487f1...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er meget trist å høre om barnet deres  Og jeg håper virkelig det får behandlingen som kreves. Men jeg vil si, at siden barnet er på BUP så er ikke dere foreldre utdannede leger eller psykologer. Dette er heller ikke lærerne eller PPT tjenesten(som regel) Så ja dere er ekstremt brysomme foreldre som antagelig gjør ting mye mye verre for barnet. Jeg skjønner ikke hvordan noen som ikke har utdannelse innen et felt, plutselig skal krangle med de som har. Men når det er sagt så finnes det mye rart innen norsk psykiartri dessverre. Norge er vel det landet som er desidert dårligst på psykisk helse i hele den vestlige verden. 

Men selv om Norge er dårlig, så betyr det ikke at alle psykoliger eller behandlinger er dårlige. Som gode foreldre, så hadde dere da ikke brydd dere om hva BUP mener. Men faktisk tatt med barnet til en privat barnepsykolog og fått en annen vurdering. Dette er noe en hver god forelder hadde gjort.

1: Det kommer fram at BUP gjør feil og er dårlige til å ta vare på deres barn. (Da får dere det skriftlig og har et meget godt grunnlag for å klage til alle klageorganer som finnes.

2: Det kommer fram at BUP har rett. (Dere mister bare noen tusenlapper, men får riktig behandling fra BUP for barnet deres)

Uansett. Lykke til. Og håper virkelig virkelig at barnet deres får det bedre. Barn skulle så utrolig sluppet unna slikt

Anonymkode: 550e4...038

Det var svaret sitt ☺️

Selv om jeg ikke er utdannet lege eller psykolog så kan du pent få vite at jeg har jobbet innenfor denne sektoren i mange-år. Jeg er faktisk en av de som yter målrettet miljøterapi og hjelper de som trenger det mest. Det hjelper vel heller ikke at jeg har videreutdanning i kognitiv atferdsterapi, jobbet som terapeut, og skrevet fordypning om tilhørighet, inkludering og spesialskole. Jeg har en mastergrad og mer til. Men det duger kanskje ikke?.

Takk for «velmenende råd», og før du trår til med «privat psykolog» (noe barnet allerede har vært hos), så kan ikke de uttale seg om pleiepenger, så barnet MÅ faktisk være i behandling hos spesialisthelstetjenesten. Det er det lovverket som stadfester, og ikke jeg.

Hilsen brysom foreldre som faktisk tør å stå i det når BUP gjør feil. Søk opp power of three faced av Stephen Lukes, kanskje lærer du noe nytt ☺️

Anonymkode: f2c9e...1f7

[AnonymBruker]

Hei. 

Vi har også dårlig erfaring med BUP. Vi hadde en utreder innen BUP som lagde en diagnose nærmest som en oppfyllende profeti. Hun hadde bestemt seg for diagnosen på forhånd og tilpasset symtomene til barnet til sin egen teori. 

Jeg protesterte ganske kraftig på denne diagnosen. For jeg mente den umulig kunne stemme. 

Da barnet begynte hos behandlende psykolog så oppdaget hun at barnet ikke hadde NOEN av symptomene på den diagnosen BUP - dama hadde bestemt seg for at barnet hadde. 

Det endte med at BUP måtte ta bort diagnosen de opprinnelig hadde satt. Vi fikk også god støtte både av fastlege og BV. 

Jeg vet ikke hva som kan være den beste veien videre for dere. Jeg ville bare komme med innspill om at dere ikke er alene om å slite med BUP. Det burde ikke være slik. Det er de som liksom skal være de profesjonelle her. 

Dette er en tid tilbake, barnet er voksent nå. 

Anonymkode: c58cc...a75