Trist 11-åring

[AnonymBruker]

Jeg har ei 11 år gammel jente. Hun er voksen for alderen og utvikler seg mot tenåring så fort. 
Lærere sier hun er omtenksom mot medelever, positiv og glad på skolen. Hun er pliktoppfyllende og skoleflink. Hun er lett å snakke med og kan sette ord på det merkligste. Slik har hun alltid vært. Språklig god fra tidlig alder. Dog en håndfull eller 10 da hun var mindre. Brgynte å endre seg i 8-årsalderen. Ble sakte men sikkert roligere og «enklere» å ha med å gjøre. 
 

I løpet av det siste året synes jeg noe har endrer seg her hjemme. Jeg ser ikke den positive og glade jenta så mye. Hun kan ofte virke trist og innesluttet. Jeg er katastrofetenker og redd noe har skjedd. Derfor bruker jeg en del tid på å snakke med henne, forstå henne. Hun sier det er vanskelig å si hvorfor, at hun egentlig ikke har noen grunn til å være trist. Det er bare av og til hun føler seg trist uten grunn. Er det slik det skal være? Eller bør jeg fortsette å prøve å snakke med henne om det? 
 Bekymret mamma

Anonymkode: 5db54...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ei 11 år gammel jente. Hun er voksen for alderen og utvikler seg mot tenåring så fort. 
Lærere sier hun er omtenksom mot medelever, positiv og glad på skolen. Hun er pliktoppfyllende og skoleflink. Hun er lett å snakke med og kan sette ord på det merkligste. Slik har hun alltid vært. Språklig god fra tidlig alder. Dog en håndfull eller 10 da hun var mindre. Brgynte å endre seg i 8-årsalderen. Ble sakte men sikkert roligere og «enklere» å ha med å gjøre. 
 

I løpet av det siste året synes jeg noe har endrer seg her hjemme. Jeg ser ikke den positive og glade jenta så mye. Hun kan ofte virke trist og innesluttet. Jeg er katastrofetenker og redd noe har skjedd. Derfor bruker jeg en del tid på å snakke med henne, forstå henne. Hun sier det er vanskelig å si hvorfor, at hun egentlig ikke har noen grunn til å være trist. Det er bare av og til hun føler seg trist uten grunn. Er det slik det skal være? Eller bør jeg fortsette å prøve å snakke med henne om det? 
 Bekymret mamma

Anonymkode: 5db54...4dd

Hun nærmer seg puberteten om hun ikke er midt i den alt. De tidlige pubertetsårene er et helvete for jentene.

Anonymkode: 538c4...b53

[AnonymBruker]

Puberteten

Anonymkode: 27bf6...e14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun nærmer seg puberteten om hun ikke er midt i den alt. De tidlige pubertetsårene er et helvete for jentene.

Anonymkode: 538c4...b53

Så jeg burde kanskje la henne være i fred da. Jeg husker ikke hvordan det var selv. Så man blir fort litt usikker.

Anonymkode: 5db54...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så jeg burde kanskje la henne være i fred da. Jeg husker ikke hvordan det var selv. Så man blir fort litt usikker.

Anonymkode: 5db54...4dd

Spør din mor.

Hormoner er ikke bare gøy. Se serien Big Mouth på Netflix så vil minnene dukke opp.

Anonymkode: e9743...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spør din mor.

Hormoner er ikke bare gøy. Se serien Big Mouth på Netflix så vil minnene dukke opp.

Anonymkode: e9743...639
 

Mamma er dessverre ikke blandt oss lengre, men skal se big mouth. 
 

tusen takk for tips alle sammen.

Anonymkode: 5db54...4dd

[Amra_]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har ei 11 år gammel jente. Hun er voksen for alderen og utvikler seg mot tenåring så fort. 
Lærere sier hun er omtenksom mot medelever, positiv og glad på skolen. Hun er pliktoppfyllende og skoleflink. Hun er lett å snakke med og kan sette ord på det merkligste. Slik har hun alltid vært. Språklig god fra tidlig alder. Dog en håndfull eller 10 da hun var mindre. Brgynte å endre seg i 8-årsalderen. Ble sakte men sikkert roligere og «enklere» å ha med å gjøre. 
 

I løpet av det siste året synes jeg noe har endrer seg her hjemme. Jeg ser ikke den positive og glade jenta så mye. Hun kan ofte virke trist og innesluttet. Jeg er katastrofetenker og redd noe har skjedd. Derfor bruker jeg en del tid på å snakke med henne, forstå henne. Hun sier det er vanskelig å si hvorfor, at hun egentlig ikke har noen grunn til å være trist. Det er bare av og til hun føler seg trist uten grunn. Er det slik det skal være? Eller bør jeg fortsette å prøve å snakke med henne om det? 
 Bekymret mamma

Anonymkode: 5db54...4dd

Ungdommer forandrer seg. 
 

min sønn var klassens klovn. Han elsket å tulle og å få folk til å le. Så kom tenårene og han ble mye mer innesluttet (hjemme.) han delte ikke ting med meg lengre, og jeg var redd det var noe galt. Jeg har nå innsett at det bare var tenårene som kicket inn. 

[AnonymBruker]

Noen av oss er mer melankolske av oss.  Kan fra tidlig alder huske tristhet.. Kunne lese om utryddelsestruet dyr og kjenne på dyp fortvilelse og håpløshet. 

Slik er det noen ganger fortsatt. Har aldri hatt en depresjon og har klart meg veldig bra i livet. Men melankoli følger meg livet ut tror jeg 

Anonymkode: 372d1...cbb

[AnonymBruker]

Normaliser det å ha følelser! Ikke lag en greie av å ikke alltid være glad og ha det bra. Vis og lær henne at det er helt ok også å ha det kjipt. I stedet for å mase om hvorfor, spør om det er noe gøy dere kan gjøre for å kose dere litt ekstra. Lær henne å ta ekstra vare på seg selv når ting er kjipt. Via å ta ekstra vare på henne når hun ikke er glad. Ikke for å fikse noe, for det er ikke nødvendigvis noe galt, bare fordi det er øvelse på å finne lyspunkter når ting er grått.

Viktigst kanskje å få vite at følelser er helt normalt, og ikke alle er gode. Det er også like normalt, og det pleier gå over igjen det også. 

Anonymkode: 5f760...a9f

[TinaChristina]

Begge mine døtre var slik. De nærmer seg pubertet i den alderen og filosofiske tanker kommer, hvem er jeg? Osv. Så går det over til å bli sur, potte sur😁 Det blir nok å gå fint. Og så fint at du ser henne♥️

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt å si at det er normalt å ha svingende humør og at alle følelser i alderen hennes ikke trenger å ha noen forklaring. Noe hun synes å være helt fortrolig med selv. 
Har snakket med henne om at jeg alltid er her om hun vil snakke eller spørre om det hun måtte tenke eller føle på. Og det sa hun at hun visste. Men jeg forstår at dette er nok bare en smakebit på det som kommer. Så da «fester jeg belte» og blir med på turen. 

Anonymkode: 5db54...4dd